"Bio"-mangfold i Arboretet

Sammen med kunnskap om planter har også mitt norske vokabular vokst betraktlig gjennom denne første tiden i Arboretet. Det har vært som å entre en ny verden, med mangfold i både kunnskap, mennesker og språk. Selve samlingene av planter har brakt meg til alle verdens hjørner, til og med tilbake til mitt hjemland New Zealand, noe som er fascinerende i seg selv. En annen ting er at mangfoldet blant menneskene som jobber her er nesten like stor. Side om side med lokale bergensere jobber det mennesker fra andre deler av verden, og vi har utvekslet historier om ulike planter, hva plantene kalles lokalt og hvordan reisen vår til hagen i Bergen har vært. 

I dag var min femte arbeidsdag i Arboretet, på feltarbeid for CALENDARS-prosjektet. For en med ti tommeltotter og ingen egne stueplanter har dette vært som å oppdage en helt ny verden

Jeg har vært spesielt interessert i hvordan forskere og gartnere jobber sammen i hagene med de ulike typene kunnskap de besitter. Det synes klart at arbeidet i hagene foregår med en blanding av den strengt vitenskapelige kunnskapen som å artsbestemme planter og liknende, men likefullt blir immateriell taus kunnskap inkludert, som for eksempel at en 'bare vet' nøyaktig hvor mye vann en plante trenger for å vokse og ikke bli for våt slik at den drukner. Hva denne kunnskapen innebærer for hvordan årstider blir oppfattet og implementert i Arboretet som institusjon gjenstår å se, men allerede nå kan jeg se at ulike grupper har ulike måter å forholde seg til sesongvariasjoner på. 

Dette er en forkortet og oversatt versjon av Bremers første blogginnlegg fra Universitetshagene. Full versjon kan leses her.

Les også flere blogginnlegg fra Scott Bremer her.