Nye biomarkører ved brystkreft

Mer målrettet behandling

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og er etter lungekreft hyppigste årsak til kreftrelatert død. Primærbehandling er operasjon. Tilleggsbehandling i form av cellegift benyttes i undergrupper for å unngå tilbakefall. Cellegift kan gi alvorlige bivirkninger, og bedre markører for å velge ut rett pasient til rett behandling er viktig.

Celledeling ved brystkreft

I dette doktorgradsprosjektet har Knutsvik undersøkt ulike markører ved brystkreft, med særlig fokus på celledeling (proliferasjon) i brystkreftsvulster. Studier har vist at andel kreftceller som deler seg har betydning for prognosen samt at behandling med visse typer cellegift kan gi økt overlevelse hos pasienter som har kreftsvulster med høy celledeling. Vurdering av celledelingsmarkøren Ki67 ble fra 2010 inkludert i brystkreftbehandlingen i Norge. Pasienter som har en kreftsvulst med høy celledeling (såkalt Luminal B type av brystkreft), får i dag tilleggsbehandling med cellegift. Internasjonalt finnes imidlertid ingen full enighet om hvordan celledeling skal bestemmes eller hvilken grense for Ki67 man skal sette for utvelgelse av pasienter til cellegiftbehandling.

Unngå overbehandling med cellegift

Et viktig funn i denne avhandlingen er at tellinger av celledeling i svulsten varierer avhengig av hvilken type tumorprøve man analyserer (sylinderbiopsi, snitt fra operasjonspreparat, vevsmikromatriser). Behandlingsgrenser etablert på vevsmikromatriser kan føre til overbehandling med cellegift. Videre er det vist at en enklere metode for telling av celledelinger kan benyttes for å velge ut hvilke pasienter som kan trenge cellegiftbehandling etter operasjon.

Studien har gitt økt kunnskap om måling av celledeling ved brystkreft, og dette kan danne grunnlag for bedret diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen.

Utført ved CCBIO og Klinisk institutt 1

Gøril Knutsvik (f.1971) er oppvokst på Sola og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2000. Hun arbeider nå som overlege ved Avdeling for Patologi, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet er finansiert gjennom et stipend fra Helse Vest RHF. Arbeidet er utført ved Centre for Cancer Biomarkers, K1, Gades laboratorium for patologi, Universitetet i Bergen i perioden 2011-2016, under veiledning av professor Lars A. Akslen og førsteamanuensis II Ingunn Stefansson.

Positiv evaluering

Avhandlingen ble svært postivt evaluert av opponentene og dialogen mellom de kritisk spørrende opponentene og Gøril var god og til tider humoristisk. 1. opponent var professor Anna Sapino, Universitetet i Torino, Italia, 2. opponent var dosent Tibor Tot, Uppsala Universitet, Sverige, 3. medlem av komiteen var professor Leiv M. Hove, Universitetet i Bergen og disputasen ble ledet av professor Nils Erik Gilhus, instituttleder ved Klinisk institutt 1.

Vi gratulerer Gøril med doktorgraden!