Blodprøve tatt timer etter cellegift forutsier overlevelse
Akutt blodkreft er en aggressiv kreftsykdom med kort overlevelse. Yngre og ellers friske pasienter gjennomgår tøffe cellegiftbehandlinger, ofte med tillegg av stamcelletransplantasjon, men det er vanskelig å vite hvem som kommer til å respondere på behandling og ikke. Men nå kan en en enkel blodprøve fra pasienten måle om pasienten vil ha nytte av cellegiften i det hele tatt. Virker cellegiften ikke, vil en nå kunne spare kritiske uker på å finne riktig behandling.
Hovedinnhold
Vinne verdifulle uker
Den første responsen på behandling er ofte god, men de fleste pasientene får tilbakefall ettersom behandlingen kan fremme kreftceller som er resistente mot cellegift.
– Når vi behandler pasienter med leukemi, er det viktig å vite så snart som mulig om pasientens kreftsykdom responderer på behandlingen eller ikke. Måling av respons på behandling gjøres i dag etter uker eller måneder. Dette kan føre til at pasienten står på belastende behandling som ikke fungerer, og man mister verdifull tid som skulle vært benyttet til mer presis behandling, forklarer Benedicte Sjo Tislevoll, Ph.d.-kandidat ved CCBIO og Klinisk institutt 2, UiB, og førsteforfatter på denne studien.
Men nå kan en umiddelbar respons på cellegift måles ved å undersøke ulike proteiner i kreftcellene. Tislevoll har i sitt doktorgradsarbeid nemlig undersøkt om målinger de første 24 timene kan fortelle noe om pasientens langvarige respons på behandlingen. Hun har undersøkt proteiner i cellesignalering fra blodprøver tatt før, 4 og 24 timer etter start av cellegiftbehandling.
Mer målrettet behandling
Tislevoll viser at etter 24 timer kan bestemte signalproteiner skille pasienter som har langvarig effekt av behandlingen, fra pasienter som får tidlig tilbakefall.
– Vi tror en økning av bestemte signalproteiner i timene etter oppstart av behandling forteller oss hvordan kreftcellene beskytter seg mot cellegiften. Denne informasjonen kan være en viktig nøkkel i vår forståelse av kreft, og gi informasjon om hvilken tilleggsbehandling som kan bedre behandlingen. Håpet er at vi skal kunne bruke resultatene fra dette forskningsprosjektet til å styre mer målrettet behandling for pasientene så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Forhåpentligvis kan vi bruke dette til flere typer leukemi, og også overføre dette prinsippet til andre krefttyper, sier Tislevoll.
Stor oppmerksomhet i media
Se nyhetsinnslag på NRK Vestlandsrevyen og NRK Dagsrevyen fra 12.01.23, og på BT 13.01.23. Se også LabMedica og AlphaGalileo.
Forskningen er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications, i artikkelen Early response evaluation by single cell signaling profiling in acute myeloid leukemia. Dette er artikkel 1 i Tislevolls doktorgradsarbeid. Hovedveileder har vært professor Bjørn Tore Gjertsen, og medveileder har vært forsker Monica Hellesøy.
