Hjem
Unge lovbrytere (CHILDCRIM)
Forskning

Hvordan vurderes barn av rettssakkyndige?

PhD-stipendiat Kari Øverland forsker på hvordan sakkyndige vurderinger av barn som har begått alvorlige kriminelle handlinger foregår.

Profilfoto av Kari Øverland
PhD-PROSJEKT: Stipendiat Kari Øverland arbeider med en vitenskapelig artikkel som en del av forskningsprosjektet CHILDCRIM.
Foto/ill.:
Daniel Nygård / UiB

Hovedinnhold

Politiet rapporterer om en bekymringsfull utvikling innen ungdomskriminalitet, både blant barn over og under den kriminelle lavalderen. I mange av de alvorligste sakene som straffeforfølges gjennomføres det rettspsykiatriske vurderinger av hvorvidt det er gjentakelsesfare og av om barnet er å anse som tilregnelig.

Rettspsykiatriske erklæringer av barn er således en viktig premiss for domstolenes behandling av straffesaker mot barn. Hvordan slike rettssakkyndige vurderinger gjennomføres og hvordan de anvendes i retten, er imidlertid et tema vi vet svært lite om.

CHILDCRIM er det første forskningsprosjektet på feltet som spesifikt fokuserer på barn, og vil utforske hvilken betydning det har at lovbryteren er et barn i rettslige og rettspsykiatriske vurderinger av utilregnelighet og voldsrisiko. Prosjektet vil blant annet systematisk å gjennomgå samtlige rettspsykiatriske erklæringer av barn i perioden 2013-2024.

Barns utvikling

Kari Øverland er spesialist i barne- og ungdomspsykologi, og og har jobbet klinisk med barn i fengsel i over ti år. Hun har nå startet som stipendiat ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Helse Bergen, som er forskningspartner i CHILDCRIM-prosjektet.

Det overordnede spørsmålet i Øverlands doktorgrad er hvordan barn vurderes av rettspsykiatriske sakkyndige, og i hvilken grad norske rettspsykiatriske erklæringer av barn adresserer barns utvikling. Hun vil blant annet undersøke om verktøy som benyttes for å vurdere risiko hos barn egentlig er utformet for å vurdere risiko hos voksne.

- Hvis dette er tilfellet, vil vurderingene trolig ikke ta tilstrekkelig høyde for faktorer som nettopp utvikling og de særskilte mulighetene barn har til atferdsendring. Satt på spissen vil vi forsøke å avdekke hvorvidt barn vurderes som barn eller som små voksne, forklarer Øverland.

Satt på spissen vil vi forsøke å avdekke hvorvidt barn vurderes som barn eller som små voksne

Bruk av forvaring

Kunnskapen fra CHILDCRIM-prosjektet og den delen av prosjektet som Øverland bidrar til kan få stor betydning for barn og unges rettssikkerhet. 

- Fordi barn i Norge kan idømmes forvaringsstraff, er kvaliteten på de rettspsykiatriske vurderingene særlig viktig, påpeker Øverland.

Forvaring er en tidsubestemt straff som benyttes når lovbryteren vurderes å være særlig farlig og gjentakelsesfaren som stor. Når retten avgjør om man skal idømme forvaring skjer det blant annet på bakgrunn av rettspsykiatriske vurderinger av risiko. 

- Jeg håper at vi kan utvikle faglige og metodiske retningslinjer for rettspsykiatriske erklæringer av barn som sikrer at barns utvikling hensyntas i tilstrekkelig grad, sier Øverland.

Prosjektets siktemål

Øverland presenterte nylig planene for arbeidet sitt for CHILDCRIM sin referansegruppe på et seminar ved Det juridiske fakultet. Fra referansegruppa deltok Inga Bejer Engh (Barneombudet), Maria Hessen Jacobsen (Advokatforeningen), Torunn Holmberg (Riksadvokaten), Lise Gro Søreide (Hordaland tingrett) og Svein Øverland (Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet).

Samtlige deltakere var enige om at det er et stort behov for kunnskap og kompetanse på feltet, og at det å heve kvaliteten på det rettssakkyndige arbeidet med barn er viktig. Det er et syn som deles av prosjektleder Linda Gröning, som er professor ved Det juridiske fakultet.

- Et grunnleggende premiss i FNs barnekonvensjon er at barn er under utvikling og dermed må behandles annerledes enn voksne. Jeg håper CHILDCRIM kan bidra med kunnskap om hvordan hensynet til samfunnets sikkerhet kan ivaretas, samtidig som barnets rettigheter beskyttes, sier Gröning.