Vellykket kurs i vitenskapelig implementering

Kurs i vitenskapelig implementering i global helse ble avholdt før jul ved Haukeland Universitetssjukehus. Kurset ble arrangert av forskerskolen CIH/CISMAC med støtte fra Norwegian Research School of Global Health.

Gjennom kurset ble deltakerne kjent med konsepter og metoder innen implementeringsvitenskap i global helse med spesiell fokus på globale helseutfordringer i lav- og mellominntektsland. Målet er at de etter kurset skal kunne forstå hva implementeringsvitenskap er, og at de vil kjenne til de ulike teorier, modeller og rammeverk som finnes for å vurdere fordeler og ulemper ved bruk. 

Kurset ble holdt av Anna Bergström og Leif Eriksson fra Uppsala universitet i Sverige. De forteller at kurset er ment som et introduksjonskurs i implementeringsforskning.

– Innen helse er det mange retningslinjer og guidelines som dukker opp med ujevne mellomrom. Det som ofte skjer når man tar dem i bruk i prakis, altså i klinikkene, er at de blir til noe annet enn det de er ment som. Forskningen peker på at det er mye som ikke blir implementert godt nok eller kanskje ikke i det hele tatt. Slikt kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha. I noen tilfeller kan det ende med rettsaker og store pengetap. Implementeringsvitenskap handler rett og slett om å få samkjørt ny kunnskap og nye retningslinjer med det som gjøres i klinikkene, forklarer Bergström.

Eriksson sier at vitenskapelig implementering er et nytt vitenskapsområde, og studentene får gjennom dette kurset muligheten til å lære seg hva det er.

– De må finne ut hvordan de skal studere implementering, og hvordan de skal implementere ny kunnskap inn i det praktiske arbeidet. Er det noe de kan bidra med som kan gjøre implementeringsprosessen mer effekt og mer riktig?

Eriksson forteller videre at det kanskje er lett å tro at implementeringen kan ordnes raskt, men i realiteten er det en prosess som vil ta tid. Årsaken til at mange implementeringer ikke fungerer, at det ofte er flere retningslinjer som foregår samtidig og at det er stort press på å få innført dem så fort som mulig. 

– Som mye annet så er prioritering og planlegging viktig når det gjelder implementering. Det som ofte skjer er at man får en e-post fra overordnede om at fra nå av så gjør vi det på denne måten. Så går det noen dager før det kommer en ny e-post med en ny retningslinje som alle må følge.  Vi må bli flinkere til å se hver sak for seg, og planlegger implementering utfra dette. 

Deltakere fra hele verden

Barsha Pathak fra India var en av deltakerne i dette kurset. Hun jobber til daglig som forsker ved Society for Applied Studies i New Dehli. Dette kurset utgjør en del av hennes p.h.d-utdanning. Som veileder har hun blant andre Ingvild Fossgard Sandøy fra Senter for internasjonal helse. Hun opplevde kurset som svært givende. 

– Kurset går på det funtamentale ved implementeringsvitenskap. Kursholderne forteller oss hvordan vi kan bruke rammeverkene og modellene i implementeringsforskningen. I tillegg får vi gjennom dette kurset hjelp i å forstå hvordan vi skal bruke rammeverkene i praksis. Altså ute i feltet og i klinikkene, sier Pathak.

De første dagene gikk ut på å bli kjent med konseptet, og det fundamentale ved implementeringsvitenskapen. Deretter gikk man dypere inn i problemstillingen. 

– Vi skal gjennomføre en muntlig oppgave på slutten av kurset. Der skal vi bevise at vi har forstått pensumet riktig, sier Pathak.

Hun er spesielt glad for muligheten til å jobbe i gruppe med andre kursdeltakere, og på den måten få muligheten til å diskutere kursinnholdet samt dele erfaringene fra deres respektive hjemland. 

Første fysiske kurs siden COVID 
 

Etter sju dager med kurs på Haukeland ble deltakerne delt inn i grupper på fire som skal jobbe sammen med besvarelsen, som skal besvares muntlig online. 

 – Vi reiser hjem nå, men holder kontakten via Whatsapp. Cirka en time før vi skal besvare oppgaven vil gruppene møtes på Zoom for å diskutere og teste hverandre litt. Så skal vi gjennomføre den individuelle oppgaven. Her får vi også feedback og kommentarer fra kursholderne. 

Pathak mener at det mest verdifulle med kurset er at den interaksjonen som ble skapt mellom deltakerne og kursholderne.

– Jeg tror alle her har jobbet og lest om implementeringsforskning i sine hjemland. Problemet er at vi har gjort det selv uten at vi har fått muligheten til å gå dypt inn i diskusjonene. Det blir noe helt annet når vi fysisk kan være her sammen og kan bruke tid på å dele erfaringene med hverandre. Dette savnet jeg veldig da det ikke var mulig under COVID. 

Hun beskriver lærningen som svært dynamisk og interaktiv. Man tok for seg problemsstillingen i plenum, og takhøyden var stor for diskusjon og spørsmål underveis i kurset. 

– Det var svært høyt nivå i diskusjonene. Alle kom med idéer og forslag til problemløsning. Jeg likte også veldig godt at vi får muligheten til å reise hjem før vi følger opp med et par seminarer på Zoom og avslutter med den muntlige besvarelsen med feedback fra foreleserne. Det gjør at vi får tid til å reflektere og fordøye det vi har lært, og ser på det i sammenheng med det vi kjenner fra våre hjemland. 

Hun er svært fornøyd med kvaliteten på kurset, og ikke minst måten Bergström og Eriksson foreleste på.

– De hadde ingen hast med å bli ferdige med pensumet. Vi er en gruppe på 20 studenter og forskere med forskjellige bakgrunn. Noen kommer fra lavinntektsland, mens andre er fra land med betydelig bedre rammebetingelser. Det kan medføre at visse implementeringer er enkle å gjennomføre et sted, men som er vanskelig i et annet sted.  Anna og Leif  lytter på oss når vi beskriver hvordan situasjonen er i våre hjemland, så kommer de med gode tilbakemeldinger. Jeg liker svært godt denne type form for interaksjonen i undervisningen, og jeg tror det er nødvendig å bruke denne metodikken når man skal holde kurs i implementeringsforskning.