Senter for internasjonal helse etablerer ny nasjonal forskerskole
Senter for internasjonal skole og IGS etablerer ny forskerskole som skal samle de norske miljøene i global helse.

Hovedinnhold
– De fleste miljøene innen global helse er små, vi ønsker derfor å etablere en plattform der vi fanger opp alle i fagfeltet. Her i Bergen er vi sterke, og i Oslo er miljøet relativt stort. Ellers er det mye spredt. Det sitter også noen ph.d.-kandidater som jobber med global helse som ikke har noen miljø rundt seg. Det er derfor et stort ønske for oss å samle alle ph.d.-kandidatene i en forskerskole, sier Thorkild Tylleskär ved Senter for Internasjonal helse (SIH). Tylleskär er professor i global helse og skal lede denne skolen
SIH ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin har mottatt 16 millioner kroner av Norges forskningsråd til etablering av ny nasjonal forskerskole. Skolen får navnet «Norwegian Research School in Global Health for Sustainable Futures».
– Det er viktig å understreke at vi også ønsker å få med kandidater som er knyttet til et norskfinansiert prosjekt, men som jobber i et annet land. Nasjonaliteten til kandidaten har ingenting å si, sier Tylleskär.
Flere forskerskoler
IGS har allerede flere lokale forskerskoler. Til forskjell fra eksisterende forskerskoler vil «Norwegian Research School in Global Health for Sustainable Futures» inkludere opp mot 250 ph.d.-kandidater. Det blir et mye større antall enn de lokale forskerskolene.
– Vi har tidligere hatt en nasjonal forskerskole, men siden prosjektperioden gikk ut for et par år siden, har vi kjent på et savn. Derfor er det flott å få dette på plass nå.
Norsk tilknytning
Mange ph.d.-kandidater som jobber med global helse er tilknyttet NORHED-programmet. Flere av dem bor ikke i Norge, men gjør mesteparten av arbeidet i hjemlandet. Dette gjør de gjerne på oppfordring fra NORHED.
– Det er ofte en fordel for disse kandidatene å oppholde seg i hjemlandet der forskningen pågår, så kan de heller komme hit og ta noen nødvendig kurs noen måneder i året, sier Tylleskär.
Han forteller at SIH har god oversikt over hvilke universiteter, høyskoler og instittutter som jobber med global helse i Norge. Det er en del som er i full jobb for Folkehelseinstittutet, SINTEF eller andre, men som tar graden sin på et universitet eller høgskole ved siden av. Disse blir naturlig også en del av nettverket.
Tylleskär ønsker også å komme med en oppfordring til miljøene om å melde kandidatene sine inn.
– Vi skal opprette en nettside der vi ber interessenter om å melde seg. Deretter vil vi også aktivt sende e-poster til våre kontakter slik at de kan melde kandidatene sine inn. Dette håper vi å få på plass i løpet av noen uker.
Ph.d.-konferanse i november
I november skal SIH arrangere den årlige Global Health Norway Conference. Den skal avholdes i Bergen, og i den anledning skal forskerskolen arrangere en ph.d.-konferanse som skal finne sted et par dager tidligere. Det blir en fin anledning for ph.d.-kandidatene å bli kjent med andre i samme fagfelt.
– Dette er et populært tiltak. Vi har gjort det før, og erfaringsmessig samles det 50-60 kandidater på slike ph.d.-konferanser, forteller Tylleskär.
Forskerskolen vil også tilby flere kurs, blant annet kurs i metodikk innen global helse, som sjelden undervises i universitetene. I tillegg kommer det reisestipend som ph.d.-kandidatene kan søke på. Regelmessige webinarer vil også dukke opp etter hvert.
Styrker fagmiljøet
Finansieringsperioden for denne forskerskolen blir på åtte år. Målet er at i løpet av disse åtte årene vil forskerskolen bidrar til fagmiljøet rundt global helse blir styrket.
– Vi håper at skolen blir en samlende plattform og at den bidrar til en positiv utvikling i fagfeltet, sier Tylleskär.
Han understreker at nettopp det å styrke miljøet i global helse blir mer og mer nødvendig, sett i lys av de endringene man opplever i verden.
– Vi har dessverre sett eksempler på at fakta blir marginalisert og undergraves. Tidligere har USA vært en ledende aktør i utviklingen av forskning innen global helse, men nå virker de ikke lenger så interessert. Da må andre miljøer, som den vi har i Norge, steppe opp, sier Tylleskär.