Samarbeid om rettferdig fordeling

Denne saken er hentet fra Bladet forskning og Forskningsrådet.

Under årets Transatlantic Science Week fikk en tverrfaglig forskergruppe fra Bergen konkretisert samarbeidet med amerikanske toppforskere. Sammen skal de arbeide innenfor prioriteringsfeltet med sikte på mer rettferdig fordeling av tiltak innen global helse.

Dialog på toppnivå

- Det er tydelig at amerikanske miljøer ønsker mer samarbeid med Norge innenfor dette feltet, sier Berit Johne, spesialrådgiver i Forskningsrådet og nylig avtroppet vitenskapsråd i Washington.

For å møte de globale helseutfordringene har både norske og internasjonale miljøer de siste årene trappet opp forskningen på feltet, og global helseforskning var ett av hovedtemaene for årets konferanse i Washington. I fjor inngikk Forskningsrådet og USAs National Institutes of Health en intensjonsavtale om økt samarbeid, der global helseforskning og biobanker er sentrale tema.

- Begge land ønsker å videreutvikle og konkretisere dette samarbeidet. En avtale i seg selv er ikke nok, og utfordringen fremover er å finne gode virkemidler, sier Johne.

Innflytelsesrik prioriteringsforskning

- Under møtene i Washington fikk vi konkretisert samarbeidet med prosjektet Disease Control Priorities ved Institute of Health, Metrics and Evaluation ved University of Washington, sier Dr. Med. Ole Frithjof Norheim.

Han er lege ved Haukeland sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Til daglig arbeider han innenfor medisinsk etikk og vitenskapsteori ved Institutt for samfunnsmedisinske fag.

Norheim fremhever en rekke fordeler ved dette viktige samarbeidet.

- Institute of Health, Metrics and Evaluation er svært innflytelsesrik og blir i stor grad hørt når det gjelder prioriteringer innen global helse. De har en stor gruppe som alle jobber med den samme tematikken. Vi er en liten tverrfaglig gruppe bestående av medisinere, økonomer og filosofer.

- Men til gjengjeld har vår gruppe svært god kompetanse på de etiske aspektene ved prioritering innenfor global helse. Spesielt kan vi bidra mye når det kommer til å utvikle redskaper for å se på fordelingseffekten av prioriteringer.

Større fokus på etikk

I 2004 fikk Norheim YFF-midler av Forskningsrådet til å se på det etiske grunnlaget for prioritering av helseressurser i land med ekstrem knapphet. Ifølge Norheim er det relativt nytt å bringe etiske hensyn inn i helseforskning, og få miljøer forsker direkte opp i mot etikk og rettferdig fordeling.

Norheim fremhever at man tidligere stortsett bare har undersøkt kostnad og effekt, hva som kan maksimere helsegevinsten, og dermed oversett hvordan man skal fordele helsegevinsten rettferdig.

- Denne formen for innsikt krever en etisk analyse, understreker han.

Mer rettferdig og lik fordeling

Et viktig aspekt ved prosjektet er derfor å belyse behovet for en mer lik og rettferdig fordeling av helseressurser.

- En av målsetningene er å vise hvordan prioritering av helseintervensjoner kan påvirke ulike grupper forskjellig, blant annet ved å undersøke effekten på fattige grupper og hvordan ulike prioriteringer slår ut på disse.

Et eksempel er prioriteringene i forbindelse med tiltak mot malaria i Kenya. Her ble to ulike typer intervensjoner, som begge involverte myggnett, sammenlignet. Den ene var å la markedet og småbutikkene på landsbygda fordele subsidierte myggnett. Den andre modellen baserte seg på masseutdeling av gratis myggnett.

- Teoretisk sett trodde forskerne det ville være mer effektivt å la markedet og småbutikkene på landsbygda fordele myggnettene, med tanke på antallet som fikk tilgang. Men etter å ha analysert hvilke effekter disse to intervensjonene hadde, viste det seg at gratis masseutdeling hadde større effekt på andelen barn som sov under myggnett.

I følge Norheim ble det også registrert en mer lik effekt mellom fattige og rikes tilgang, i motsetning til subsidieringsmodellen som ga en langt lavere effekt blant de aller fattigste enn blant mer velstående.

- Det kan virke selvsagt når man tenker over det, men ved å måle og analysere effekten av tiltak kan vi gi klarere råd til beslutningstagerne.

Fra forskning til beslutning

I første omgang vil samarbeidsprosjektet undersøke prioriteringsbeslutninger i India og Etiopia. Her vil forskerne først foreta konkrete analyser av forholdene i de to landene. Deretter vil det bli knyttet teoretiske refleksjoner til disse, noe de amerikanske miljøene er langt fremme på.

- Vi er opptatte av å oversette kunnskapen som blir produsert til et relevant og egnet grunnlag for politiske beslutninger i de to landene. 

- Bare slik kan vi både adressere og tilføre konsekvente og forsvarlige svar på viktige spørsmål og temaer som vil forme fremtidige bestrebelser innen prioriteringsfeltet.

Legitim mekanisme

Forskningsprosjektet har som mål å utvikle et verktøy som kan forbedre prosessene bak prioritering av helseressurser i lavinntektsland.

Uten en slik mekanisme som de fleste givere, mottakere, internasjonale organisasjoner og NGO’er kan godta, kan det oppstå kamper mellom ulike interessegrupper som ønsker å få sin sykdom prioritert. I tillegg kan ulike giverstrategier havner i konflikt med hverandre.

- Dette verktøyet vil bestå av to hovedelementer der det ene vil være et sett av prioriteringskriterier og det andre er metoder for å måle fordelingseffekter, basert på økonomiske metoder.

I utviklingen av dette verktøyet vil prosjektet også undersøke hvilke kriterier som er akseptable.

- Dette er et kontroversielt område å bevege seg inn på og vi ønsker i første omgang å utarbeide forslag til kriterier, som igjen kan bli diskutert i demokratiske fora. Herfra vil det være helt sentralt med full åpenhet og tydelighet på hvilke kriterier man prioriterer etter, samtidig som disse kriteriene må være åpne for debatt.

Denne saken er hentet fra Bladet forskning og Forskningsrådet.