Hjem
Senter for dyphavsforskning
Nyheter

LoCH NESs prosjektet har startet!

Sommaren 2017 vart det satt ut langtidstemperatur sensorar, trykkmålar, strømningsmålarar og seismometer for å sjå korleis naturlige fysiske prosessar, som for eksempel tidevatn og mini-jordskjelv, påverkar permeabiliteten under Lokeslottet hydrotermale område.

Neste
Temperatureprobe
Foto/ill.:
JCDeep Sea
1/2
Current Meter
Foto/ill.:
JCDeep Sea
2/2
Tilbake

Hovedinnhold

LoCH NESs (Loki’s Castle Hydrothermal iN-situ Experiments og Surveys) prosjektet fokuserer på forståinga av undergrunnens fysiske forhold, mønster av veskestrømmingar og fluksar i Lokeslottet sitt hydrotermale felt. Vårt mål er å bruke naturlige fysiske prosessar (f.eks. tidevatn, mini-jordskjelv) til å undersøkje permeabiliteten under Lokeslottet hydrotermale område, for til slutt å gjøre estimat av varme, masse og kjemiske fluksar. For å gjennomføre dette vart det sommaren 2017 satt ut langtids temperatur sensorar, strømningsmålarar, trykkmålar og seismometre (Ocean Bottom Seismometers (OBS)). Dette for i) å undersøke effekten som tidevann har på det hydrotermale systemet, og ii)  undersøke dynamiske endringar i hydrotermal sirkulasjon og samspelet mellom veskestrømminga og undergrunnsprosessar - som til eksempel jordskjelv. I tillegg utførte me vårt fyrste systematiske fotoundersøking av området ved å utføre kartlegging med bruk av både høg-oppløyseleg batymetri og  bildemosaikk. Dette blei utført for å gi ein geologisk kontekst til fysiske og kjemiske målingar av vesker og anna prøvetaking, og for å kople vårt nettverk av instrumenter med økologiske og mikrobiologiske observasjonar. Til slutt filma me hydrotermal veskeutrømning. Desse videoane vil bli prosessert og analysert for å estimera raten og massefluksen til dei ventilerande veskene. Estimata kan seinare bli kopla til temperatur og areal av hydrotermal utstrøyming og til geokjemiske målingar, for dermed å kalkulera kjemiske fluksar av viktige element relatert både til danning av malm (f.eks. Cu og Zn) til karbonsyklusen (f. eks. CO2 og CH4).