Hydrotermale hotspots for mikrobiell sulfatreduksjon i Norskehavet
Er inaktive hydrotermiske områder virkelig inaktive? Kanskje ikke... I hvert fall ikke mikrobiologisk.
Hovedinnhold
Har du noen gang lagt merke til lukten av råtne egg når du går gjennom et sumpområde? Sannsynligvis er det resultatet av mikrobiell sulfatreduksjon, en biologisk prosess der oksidert svovel (sulfat) omdannes til den reduserte formen for svovel (sulfid) med den karakteristiske lukten.
Sulfatreduserende mikrober er vanlige i områder der det er rikelig med sulfat og organisk materiale, for eksempel i kystsumper eller grunne havområder nær land. Derimot har de en tendens til å trives dårligere i dyphavsmiljøer der organisk materiale - deres viktigste energikilde - er mangelvare eller brukes opp av andre mikroorganismer før det når frem til sulfatreduserende bakterier. Hydrotermiske ventilasjonsfelt på havbunnen ser ut til å være et unntak fra denne regelen.
Forskning utført av Dr. Desiree Roerdink og et team av geokjemikere og mikrobiologer ved Senter for dyphavsforskning viser at hydrotermale dyphavssystemer i Norskehavet er hotspots for mikrobiell sulfatreduksjon. Sammen med doktorgrads- og masterstudenter injiserte Desiree radioaktivt sulfat i hydrotermale skorsteiner og sedimenter og målte hvor mye av dette sulfatet som ble omdannet til sulfid over tid. De gjorde det samme i marine sedimenter utenfor skorsteinene, og fant en bemerkelsesverdig forskjell: Mikrobiell sulfatreduksjon ble bare påvist i de hydrotermale områdene.
Interessant nok fant teamet noen av de høyeste aktivitetene av sulfatreduserende bakterier i hydrotermale baryttskorsteiner med lav temperatur som man trodde var inaktive, og de målte hastighetene tyder på at mikrober kan tilføre en betydelig mengde sulfid til utluftingsvæskene. Disse funnene tyder på at hydrotermale systemer er et hyggelig tilfluktssted for sulfatreduserende bakterier i omgivelser som ellers virker som en mørk og karrig del av planeten vår.
Forskningen i artikkelen gjenspeiler arbeidet til mange doktorgrads- og masterstudenter ved Senter for dyphavsforskning de siste årene: Francesca Vulcano (BIO, PhD 2023), Karen Moltubakk (GEO, MSc 2022), Hannah Babel (BIO, MSc 2019), Jan-Kristoffer Landro (GEO, MSc 2016), samt et fruktbart samarbeid mellom Institutt for biovitenskap og Institutt for geovitenskap.
Finn artikkelen her.
