Sur gruvedrenering ved en svartrøykeranalog

For millioner av år siden ble sulfidforekomster dannet ved Litlabø på Stord som følge av hydrotermale reaksjoner under havbunnen (https://www.mdpi.com/2075-163X/14/4/384). Fra 1865 ble jernsulfidet i denne forekomsten utvunnet, i stor grad for produksjon av svovelsyre. Gruvedriften ble avsluttet for mer enn 50 år siden, men i dag er stedet fortsatt et verdifullt sted for å lære studenter om geokjemiske reaksjoner. Som et resultat av at sulfidmineralene er eksponert for luft, renner det svært sure og oransjefargede bekker ut av gruvegangene, og lenger nedstrøms blander de seg med elvevannet. Dette skaper et perfekt naturlig laboratorium der elevene kan undersøke løseligheten til kjemiske elementer, måle variasjoner i pH som følge av blanding, samt estimere fluksene av elementer i dette sure gruvedreneringsmiljøet.

Lærerne i GEOV-109, Eoghan Reeves, Bjarte Hannisdal, Steffen Jørgensen og Desiree Roerdink, tok derfor med seg to grupper på 30 studenter til Litlabø i forrige uke for å utføre egne undersøkelser og lære om prinsipper i geokjemi ut fra egne funn. Et feltlaboratorium ble satt opp ute i solen med pH-måler og ulike teststrimler for å måle konsentrasjoner av jern, kobber, sulfat og karbonat, mens andre jobbet i den mørke gruven for å måle flukser ved hjelp av bordtennisballer og gummiender. De innsamlede dataene ble dagen etter brukt av studentene til å vurdere usikkerheten i målingene og ta nye prøver der de mente det var behov for det.

Tusen takk til Litlabø Venelaget for Gruo for at de var vertskap for oss.