- Tidlig skolestart ingen tabbe

I sin kommentar om skolestart for seksåringer fra 14.11.2017 skriver Pål Mykkeltveit at Reform 97 – som førte til at alder for skolestart ble senket fra syv til seks år – har skadet barna, ikke hjulpet dem.

Også Knut Arild Hareide har tatt opp Reform 97 i det siste, senest da han talte til KrF sitt landsstyre forrige fredag. Fra talerstolen sa Hareide:

«Når vi i dag ser at reforma – slik vi frykta – har ført til at seksåringar vert pressa inn i eit system basert på skulen sine premiss med fokus på skulefag, testing og prestasjonar er eg ikkje i tvil om at KrF dessverre fekk rett».

Argumentene som både Mykkeltveit og Hareide bruker er i liten grad forskningsbaserte.

For det første baserer argumentene seg i hovedsak på en forskningsartikkel som kun har sett på et lite utvalg av utfall, som prøveresultater på slutten av ungdomsskolen og drop-out av videregående. Fortsatt mangler det studier som viser hvordan det har gått med barna som begynte på skolen som seksåringer når de har blitt voksne, for eksempel om de har tatt mer høyere utdanning, og har bedre arbeidsmarkedstilknytning enn de som begynte når de var syv år.

Hva forskningen viser

Det finnes også annen forskning både fra Norge og andre land, som viser at det å begynne tidligere på skolen har positive effekter. For eksempel finner forskere fra University College London, når de studerer rullerende skoleopptak, at det å starte et halvt år tidligere på skolen i England er positivt for gutter. Når guttene er syv år, har de som startet tidligere på skolen bedre karakterer på ferdighetstester enn de som startet ett halvt år senere.

Også forskning fra Norge viser at det er positive effekter av å starte et år tidligere på skolen. Professor Kjell Salvanes ved NHH og hans medforfattere finner positive effekter på IQ-tester i militæret for gutter som starter tidligere på skolen.

På den andre siden støtter ikke forskningen hypoteser om at barn som begynner tidlig på skolen får dårligere konsentrasjonsevne (f.eks. forskning fra Danmark,) og det er ikke påvist en kausal sammenheng mellom tidlig skolestartalder og flere skoletapere. For eksempel har antall ADHD-diagnoser, som nevnes i teksten som en potensiell konsekvens av reformen, ikke økt bare i Norge i denne perioden. Flere land har opplevd en tilsvarende økning uten at de har hatt samme reform som Norge. For eksempel har USA sett en økning på antall ADHD-diagnoser med opptil 90 prosent i det første tiåret etter årtusenskiftet.

Alt i alt er det fremdeles lite forskningsmessig belegg for å konkludere med at det er negativt for barn å begynne på skolen som seksåringer, noe Mykkeltveit selv understreker når han tipper «… at de aller fleste norske barn i løpet av relativt kort tid tok igjen et eventuelt forsprang barn i andre land måtte ha skaffet seg gjennom tidligere skolestart. Slikt gjør man i kraft av å være et menneske som gradvis blir mer intelligent frem til i alle fall midten av tenårene».

• Les kronikken i Minerva.