Skeptisk til Høyre-forslag om like innkjøpspriser

Høyres Peter Christian Frølich vil ha et forbud mot ulike innkjøpsvilkår i dagligvarebransjen.  Kort fortalt vil dette innebære at leverandører er nødt til å tilby alle dagligvarekjedene de samme innkjøpsvilkårene. Forbudet mot diskriminerende vilkår skal ikke gjelde alle dagligvareleverandører; kun de som er dominerende.

Bakgrunnen er at ulike innkjøpsvilkår skal gjøre det vanskelig for nye kjeder å etablere seg på det norske markedet, med henvisning  til Icas og Lidls exit fra det norske markedet, og vanskelighetene som møter nettbutikkene marked.no og kolonial.no.

Mange støtter forslaget. Coop og Rema vil ha forbudet, kolonial.no støtter forslaget, og mange leverandører, men Norgesgruppen er imot. Hvis disse aktørene er ved sine fulle fem så må dette bety at leverandørene, Rema, Coop og kolonial.no vil tjene på forslaget og at Norgesgruppen vil tape. Det kan godt være at dette er sant, men det betyr ikke at dette er god samfunnsøkonomi.

Det avgjørende fra samfunnets side er om dagligvarekundene vil vinne på et slikt forbud, altså om kundene vil oppleve lavere priser og bedre vareutvalg. Det er langt fra opplagt.

Mange fagøkonomer og Konkurransetilsynet advarer mot en slik regulering. Grunnen er at forbud mot diskriminerende innkjøpsvilkår kan ha motsatt effekt og faktisk føre til høyere priser, og grunnen til dette er veldig enkel. Når en kjede forhandler med en leverandør vil kjeden være svært opptatt av at den ikke får dårligere betingelser enn sine konkurrenter.  En effektiv håndheving av like innkjøpsvilkår for alle vil fullstendig fjerne denne frykten, og det er dermed ikke like viktig for kjedene å forhandle hardt med leverandørene.

Det er mulig at like innkjøpsvilkår vil gjøre det lettere for mindre aktører å etablere seg, og at man slik sett kan få økt konkurranse på kjedeleddet. Sterkere konkurranse når alle kjedene har høyere innkjøpspriser er ikke nødvendigvis en fordel for kundene. I så fall må det godgjøres at marginene på kjedeleddet i dag er store, og at etableringen som følger av loven vil bli så stor at det vil bryte ut en priskrig som vil viderføre disse marginene til kundene.  Studier viser at marginene i dagligvarebransjen er små og at det kreves volum for å få lønnsomhet: Det er også tvilsomt at vi vil se massiv etablering av nye kjeder på grunn av loven. Til det står tollvernet for landbruksvarer i veien.

Dessuten vil like innkjøpspriser påvirke konkurransen mellom kjedene – dess mer konkurrenter vet om hverandres betingelser, dess kjøligere blir konkurransen. Og fra et høyere prisnivå blir selvsagt skadevirkningene verre.

Et tredje poeng er at loven vil være vanskelig å håndheve. Alle som har har befattet seg det minste med kontrakter i denne bransjen vil vite at de er svært kompliserte. Det praktiske problemet med å avgjøre om to ulike kontraktssett innebærer diskriminering vil derfor utløse et stort behov for flere saksbehandlere og byråkratisering av forhandlingene, med tilhørende fare for ulike typer feil. Det synes ikke å være effektivt.

I Dagsrevyen torsdag på NRK sier Frølich seg enig med Konkurransetilsynets bekymring for høyere priser hvis dette var en generell lov. Han hevder at siden loven kun skal gjelde store leverandører vil effekten bli motsatt. Her savner vi et argument for hvorfor det skal være tilfelle. Frølich hevder også at mange fremtredende fagøkonomer støtter forslaget.  Vi kjenner ikke til noen. Dessuten forbyr konkurranseloven allerede at dominerende leverandører bedriver konkurranseskadelig diskriminering mellom kundene sine. Forslaget blir derfor både overflødig og skadelig.

Erling Hjelmeng har bistått NorgesGruppen med en vurdering av å innføre en regulering.

Kronikk i Dagens Næringsliv 7. april 2018.