Hvor mye teller risikovilje for om en person blir gründer?

Det har gått bedre med bedrifter som ble startet av mindre risikovillige personer, enn bedrifter som har blitt startet av personer som er mer risikovillige. En grunn til dette kan være at risikovillige personer er mer på hugget når det gjelder å satse penger på nye idéer – de bruker mindre tid og energi på å skille mellom gode og dårlige investeringer.

Dette er ett av funnene Hans K. Hvide ved Institutt for økonomi skriver om i Bergens Tidende (BT) søndag 27. oktober. I sin forskning undersøker Hvide hvor mye risikovilje teller for om en person blir gründer eller ikke.

Hyppig aksjehandel forsterker en risikovillig sin tanke om at en har gode evner til raskt å tolke markedsinformasjon, og ligger et hestehode foran, selv om det ikke er noen korrelasjon mellom et høyt tempo og hvor stor suksessen til en bedrift er.

Stor risikovilje demonstreres også ved å ha stor gjeld i forhold til inntekt. Høyere gjeldsgrad kan bety både flottere bil og hjem, men samtidig større risiko for å havne i økonomisk uføre.

Hvide skriver i BT at de tror kunnskapen kan ha betydning for landets økonomiske politikk. Innovasjon Norge som eies av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene deler hvert år ut milliarder av kroner til norske gründere, og tanken bak er at det største hinderet for gründervirksomhet er mangelen på private investorer. Hvis en snur dette kan en ut fra undersøkelsen stille spørsmålet om det er en god investering av fellesskapet at Innovasjon Norge muligens satser på risikovillige mennesker med middelmådige idéer? Kanskje det er slik at private investorer har gode grunner for ikke å gi de midlene Innovasjon Norge kan gi, og at de har gjennomskuet at bedriftene ikke har høy kvalitet?

«I så fall,» skriver Hvide, «skal vi ikke gråte over markedssvikt, men juble over at markedet klarer å skille klinten fra hveten.»