Etter disputaset: Intervju med Ingvild Nordtveit

Ingvild Nordtveit har i dag disputert for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Capital flows to developing countries: Essays on the behavior of aid donors and official creditors».

Nordtveit (f. 1985) har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Veiledere har vært førsteamanuensis Rune Jansen Hagen ved UiB og professor Axel Dreher fra Universitetet i Heidelberg.

Opponenter under disputasen var Associate Professor Christopher Kilby, Department of Economics, Villanova School of Business, Villanova University og Associate Professor Silvia Marchesi, Dipartimento di Economia, Metodi Quantitativi e Strategie di Impresa, Università degli Studi di Milano-Bicocca.

Det tredje medlemmet i komiteen var professor Gaute Torsvik, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Disputasen ble ledet av settedekan, professor Anne Karen Bjelland.

Siden januar har Ingvild Nordtveit jobbet for Asplan Viak i Stavanger. Vi har tatt en prat med henne om samfunnsøkonomi, doktorgraden og om arbeidslivet.

- Kan du fortelle litt om utdanningsbakgrunnen din?

Etter videregående studerte jeg økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen i to år. Jeg var mest interessert i samfunnsøkonomi, og spesielt makroøkonomi, og valgte derfor å søke meg over til Universitetet. I 2009 fullførte jeg mastergraden i samfunnsøkonomi på Universitetet, og søkte på en stipendiatstilling innenfor utviklingsøkonomi.

- Hva er det med samfunnsøkonomi som interesserer deg?

Det meste. Samfunnsøkonomi kombinerer matte, politikk og samfunnsfag og er relevant for (nesten) alt som skjer i livet. Jeg er vel spesielt interessert i økonomisk utvikling og liker veldig godt å jobbe med dataanalyse.

- Hva forsket du på i ph.d.-prosjektet ditt?

Jeg har sett på hvordan de tradisjonelle bistandsgiverne, det vil si de vestlige giverlandene, gir bistand og lån til lav- og mellominntektsland. Det er flere sider ved bistandssystemet som kan forklare hvorfor vi ikke har sett en sterkere positiv effekt av bistand, og en av dem er de økonomiske insentivene som følger av måten bistanden fordeles på. Det er ofte fokus på korrupsjon og andre forhold i mottakerlandene når manglende resultater skal forklares i media, men det er og grunn til å kritisere giverlandene for måten bistanden overføres på.

- Hvordan føles det nå som disputasen er gjennomført?

Det er en veldig god følelse. Etter å ha jobbet med noe i fire år er det veldig godt at det nå er ferdig, og i tillegg er det fint å få bekreftet at det jeg har jobbet med holder et visst nivå.

- Du har allerede fått fast jobb. Fortell litt om hva den går ut på.

Jeg har jobbet i Asplan Viak i Stavanger siden januar. Det er et konsulentfirma med kompetanse innenfor flere fagfelt, og kunder fra både offentlig og privat sektor. Jeg jobber i hovedsak med analyse og utredning av samfunnsøkonomiske problemstillinger, blant annet konsekvensutredninger, ulike evalueringer og mulighetsstudier.

- Var det stor overgang å gå fra å være stipendiat til å gå ut i arbeidslivet?

Det har gått veldig greit. Det er selvfølgelig stor forskjell på forskning og å være ansatt i et konsulentfirma, men det har stort sett vært som forventet. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe i prosjekt som dekker svært mange ulike tema innenfor samfunnsøkonomi. Da er det en forutsetning å kunne metode, og å kunne sette seg inn i nye tema på relativt kort tid. I tillegg har det vært lærerikt å jobbe sammen med flinke folk med en annen faglig bakgrunn enn meg, og jeg synes at arbeidsmiljøet i Asplan Viak er veldig godt.

- Hva vil du si er fordelene på arbeidsmarkedet med å ha en ph.d.-grad i forhold til "kun" master?

I utgangspunktet tenker jeg at en ph.d.-grad er en forutsetning for en karriere innen forskning, men opplever at det innenfor konsulentbransjen er positivt med erfaring fra forskning.