Publikasjonsprisen 2015 til Katrine Løken

Professor Katrine Løken ved Institutt for økonomi fikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet sin publikasjonspris for 2015 for publikasjonen Peer Effects in Program Participation publisert i American Economic Review, 104, 2049- 2074.

«Alle» ideene fungerte

- Det var veldig hyggelig å motta prisen. Artikkelen er publisert i flaggskipjournalen til økonomi og i min mening den beste jeg har jobbet med. Den er skrevet sammen med Gordon Dahl og Magne Mogstad og kom på plass det året jeg bodde i San Diego (2011-2012). Det var en av de artiklene der «alle» ideene vi hadde fungerte. Det er ikke typisk for empirisk arbeid, som regel er det en lang prosess og en del frustrasjon før man lander på endelige resultater, sier Løken.

I tillegg til heder og ære fikk Løken en premie på 25.000 kroner i driftsmidler.

Om publikasjonen

Spørsmålet om ‘sosial smitte’ er mye diskutert i økonomisk analyse, men et fenomen som har vært vanskelig å fange. Sosial smitte betyr at enkeltaktører til en viss grad kopierer venner, naboer, slektninger og andre forbindelser. Hvis en ønsker å evaluere politikk, er det viktig å vite ikke bare hva slags effekt dette har på umiddelbar sikt, men også hvordan dette i sin tur fører til en kulturendring over tid. Denne artikkelen er den første på verdensbasis som knytter litteraturen om sosial smitte til en slik konkret politikkevaluering. Tilnærmingen viser også hvordan en kan løse en del av det som har vært tenkt på som empiriske problemer i den øvrige litteraturen om sosial smitte.

Det konkrete politikkeksperimentet som brukes, er innføringen av ‘pappaperm’ fra 1993. Siden Norge var svært tidlig ute med denne typen politikk, er resultatene av politikken politisk interessante ikke bare i Norge, men i mange andre land. Det som typisk har skjedd ved innføringen av pappaperm og ved senere utvidelser av ordningen er at et visst antall fedre tar i bruk permisjonsmulighetene med én gang, mens bruken av ordningen så øker over tid fra dette utgangspunktet.

Den empiriske designen er som følger: Man tar utgangspunkt i en gruppe fedre som fikk tilgang på fedrepermisjon i 1993. Denne gruppen sammenlignes så med en tilsvarende gruppe fedre som fikk barn rett før, og som dermed ikke fikk tilgang på fedrepermisjon. Så identifiserer man fedre som enten er brødre av de opprinnelige fedrene eller arbeider i samme firma. Det å ha en bror som fikk tilgang på fedrepermisjon, øker sannsynligheten for eget uttak av fedrepermisjon ganske kraftig (med 10-15%). Tatt i betraktning at vi studerer brødre og medarbeidere i de opprinnelige gruppene som fikk muligheten til å ta ut permisjon, men ikke som nødvendigvis tok ut permisjon – og at mange medarbeidere i et firma knapt kjenner hverandre – så må dette sies å være svært overbevisende bevis på at sosial smitte eller kulturendring er viktig i den empiriske analysen av politikktiltak.