Gravejournalistikken sitt grunnlag

Målet med emnet er å etablere eit historisk, teoretisk, etisk og praktisk grunnlag for ei praktisk og teoretisk fordjupning i undersøkande journalistikk. Undersøkande journalistikk blir plassert inn i fagets samanheng. Samtidig blir dette gjort aktuelt gjennom drøfting av aktuelle døme på gravejournalistisk verksemd. Det blir lagt vekt på utforsking av publiserte og omdiskuterte grave-case samt tett samarbeid med undersøkande journalistikkmiljø. Emnet skal vidare bidra til oversikt og innsikt i relevante samfunnsinstitusjonar sine operative roller, i tillegg til dei rammefaktorane som bidreg til å setje premiss for undersøkande journalistikk. Emnet gir ein første oversikt i relevante metodar. Særleg vil det bli vektlagt oversikt innan datajournalistikk. Emnet blir innleia med ein workshopserie der studentane arbeider med akademisk skriving, bibliotekressursar og fagleg integritet.

Modul 1 drøftar historisk og samtidig plassering av den undersøkande journalistikk. Det blir gitt oversikt og innsikt i institusjonar som samfunnsaktørar, og relevante rammevilkår innanfor etikk og jus, ikkje minst innsyn og offentleghetslov, blir løfta fram og drøfta. Gjennom workshops får studentane høve til å bryne argument og også praktisk trening når dei arbeider med ulike former for oppgåveløysing. 

Modul 2 fokuserer på analyse og diskusjon av case i undersøkande journalistikk der reporterane har utmerka seg med spesielt interessante metodetilnærmingar eller resultat som har fått store konsekvensar og ført til handfaste endringar i samfunnet. Problematiske og omdiskuterte case vil også bli ettergått i konstruktivt lys. Her vil det bli arbeidd spesielt tett med gjestelærarar frå bransjen og frå ulike samfunnsinstitusjonar. Aktuelle tema kan hentast frå for eksempel helsejournalistikk, økonomijournalistikk, sportsjournalistikk, miljøjournalistikk eller kulturjournalistikk. Modulen kan også innehalda praktiske skriveøvingar inn mot Bymag-plattformen.

Modul 3 har eit eksplisitt fokus på bruk av nye teknologiar i undersøkande journalistikk, som kunstig intelligens, mobilteknologiar og osint-ressursar. I modulen får studentane ei første innføring i statistikk, og blir også kjente med arbeidsmetodane til teknologiske utviklarar i mediehusa. Teoretiske perspektiv på fenomen som visuell desinformasjon og overvakingskapitalisme blir løfta fram og diskutert i lys av gravejournalistiske prosjekt. Ein eigen workshop blir via GDPR og lagring og sikring av datamateriale. Modulen førebur studentane fagleg og etisk på den meir konkrete, praktisk-refleksive treninga i datajournalistikk som følgjer i vårsemesteret.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• kan forklare, diskutere og kritisk evaluere aktørrolla til sentrale norske samfunnsinstitusjonar
• kan forklare, diskutere og kritisk evaluere tema som handlar om offentlegheitslov, personvern og etiske retningsliner i undersøkande journalistikk

Dugleik:

Studenten

• kan analysere og kjenne att sterke og svake sider ved metodar og data brukt i ulike former for undersøkande journalistikk
• kan gjere bruk av datajournalistiske verktøy og andre former for ny teknologi i sjølvstendige graveprosjekt, og reflektere vitskapleg over desse tilnærmingane

Generell kompetanse:

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar innan feltet undersøkande journalistikk
• kan kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innafor fagområdet undersøkande journalistikk, både med spesialistar og eit allment publikum