DEMAB

Hoftebrudd er en viktig årsak til varig uførhet og død og skyldes hovedsakelig osteoporose (beinskjørhet). Det er utviklet flere medikamenter som har til hensikt å redusere risikoen for brudd blant pasienter med osteoporose. Et nytt medikament, Prolia (virkestoffet heter Denosumab), kom på markedet i 2010. Dette medikamentet har vært testet i omfattende og grundige kliniske studier etter vitenskapelige regler og prinsipper, og funnet å kunne redusere risikoen for hoftebrudd (1, 2, 3).

Slike randomiserte kliniske studier gjennomføres oftest i løpet av relativt kort tid, vanligvis noen få år. I løpet av denne tiden kartlegges medikamentets effektivitet og mulige bivirkninger, og det er på bakgrunn av disse resultatene at medikamentet godkjennes for salg eller ikke. Imidlertid er det mulig at eventuelle bivirkninger og uheldige konsekvenser av medikamenter ikke kommer frem før etter lengre tids bruk. Derfor har helsemyndighetene i USA (U.S. Food and Drug Adminstration – FDA) og Europa (European Medicines Agency – EMA) bestemt at det må gjennomføres en ti års studie etter at medikamentet kommer i salg, der mulige bivirkninger av medikamentet Prolia skal kartlegges.Det er publisert to artikler med evaluering av metodene som brukes i studien (4, 5). DEMAB studien er registrert i EU PAS registeret (6).

DEMAB er en langtids sikkerhetsstudie av et nytt osteoporosemedikament (Prolia) som kom i salg i Norge høsten 2010. Studien gjennomføres i et forskningssamarbeid mellom Norge, Danmark og Sverige. Studien skal pågå frem til og med 2022 (sluttdato 2025-10-31) og har tittelen «Denosumab Global Safety Assessment Among Women With Postmenopausal Osteoporosis (PMO) and Men With Osteoporosis in Multiple Observational Databases». Prosjektleder i Norge er professor Grethe S. Tell ved Universitetet i Bergen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Dette er en åpen kohortstudie med årlige vurderinger og rapporteringer av deskriptive funn. Studien inkluderer opp til 10 års oppfølging i de skandinaviske landene og i USA. Det er allerede publisert to artikler med evaluering av metodene som brukes i studien. Foreløpige resultater rapporteres kun til de europeiske og amerikanske helsemyndighetene.

Studien baserer seg på data fra Norsk pasientregister og Reseptregisteret, begge nasjonale helseregistre. Data er samlet inn i over ti år, og flere hundre tusen personer er inkludert i datasettet.

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) har godkjent at studien gjennomføres uten samtykke fra de hvis data inngår, dvs at det er REK som godkjenner studien på vegne av de registrerte. Komiteen har bedt forskningsteamet om å opplyse om at vi kan beholde innsamlede data til utgangen av oktober 2025. Deretter kan det bli aktuelt å oppbevare data i fem år etter prosjektslutt til kontroll av analysene. Studien er også godkjent av Datatilsynet. Godkjenningene er gitt blant annet fordi det vil være helt umulig å innhente samtykke fra alle kvinner i Norge 55 år og eldre, og at det er umulig for forskerne å identifisere enkeltindivider (se under).

Slike studier som er basert på nasjonale helseregistre gjennomføres alltid uten samtykke fra de registrerte, men etter godkjenning fra REK. F.eks. er det gjort svært mange studier basert på data fra Medisinsk fødselsregister for å studere faktorer som kan påvirke svangerskapsutfallet.

Fordelen med å bruke data fra de nasjonale helseregistrene er at disse er komplette og dekker hele befolkningen. ‘Svakhetene’ med slike studier er at det da ikke foreligger noen informasjon om den enkelte bortsett fra det som er registrert i registrene, som i DEMAB studien er informasjon om medikamentbruk og sykehusopphold. Vi har altså ingen informasjon om individuelle forhold som kan påvirke resultatene i studiene, som f.eks. vekt, høyde, røyking og kosthold.

Dataene som forskerne får tilgang til er avidentifiserte, dvs at forskerne ikke har mulighet til å identifisere enkeltindivider. Datasettene og de statistiske analysene lagres og gjennomføres på sikre dataservere, i DEMAB studien på en sikker server ved Universitetet i Bergen.

Det er allerede publisert to artikler med evaluering av metodene som brukes i studien. Foreløpige resultater rapporteres kun til de europeiske og amerikanske helsemyndighetene.

Vi har skrevet to artikler basert på norske data innsamlet i DEMAB studien. I den første artikkelen skrev vi om økt dødelighet blant kvinner etter hoftebrudd dersom kvinnene samtidig har flere underliggende sykdommer (7). Den andre artikkelen er ennå ikke publisert, men er sendt til et vitenskapelig tidsskrift for vurdering. Her ser vi på i hvilken grad kvinner som behandles med Prednisolon (en type kortison) også starter medikamentell behandling mot osteoporose.

DEMAB studien er omtalt i juni-utgaven 2020 i Osteoporosebladet.

En annen aktuell nasjonal studie som omhandler osteoporose og brudd er NoFRACT studien. Dette er en stor norsk multisenter studie som skal forebygge benbrudd hos pasienter som allerede har hatt et benbrudd. Et standardisert forebyggingsprogram er introdusert ved syv sykehus i Norge, og studien skal måle effekten av denne intervensjonen i nasjonale registre. Se: https://www.med.uio.no/helsam/forskning/prosjekter/nofract/

Det finnes også et nasjonalt forskningsnettverk innen osteoporose og brudd: NOREPOS (Norske Epidemiologiske Osteoporose Studier). Se: http://www.norepos.no/.  Som del av dette samarbeidet har forskerne samlet inn informasjon om alle hoftebrudd i Norge fra 1994 til 2013, og formålet er å studere risikofaktorer for hoftebrudd, for å besvare spørsmålet om hvorfor Norge ligger på verdenstoppen i hoftebrudd.

Initiation of anti-osteoporotic drugs in high-risk female patients starting glucocorticoid treatment: a population study in Norway. Arch Osteoporos. 2020 Aug 5;15(1):121.

¹ Eastell R, Christiansen C, Grauer A, et al. Effects of denosumab on bone turnover markers in postmenopausal osteoporosis. J Bone Miner Res. 2011 Mar;26(3):530-7.

² Cummings SR, San Martin J, McClung MR et al. Denosumab for prevention of fractures in postmenopausal women with osteoporosis. N Engl J Med 2009;361(8): 756-65.

³ Xue F, Ma H, Stehman-Breen C, et al. Design and methods of a postmarketing pharmacoepidemiology study assessing long-term safety of Prolia® (denosumab) for the treatment of postmenopausal osteoporosis. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2013;22(10):1107-14.

⁴ Gammelager H, Sværke C, Noerholt SE, et al. Validity of an algorithm to identify osteonecrosis of the jaw in women with postmenopausal osteoporosis in the Danish National Registry of Patients. Clin Epidemiol. 2013;1(5):263-7.

⁵ Bergdahl J, Jarnbring F, Ehrenstein V, et al. Evaluation of an algorithm ascertaining cases of osteonecrosis of the jaw in the Swedish National Patient Register. Clin Epidemiol. 2013;5:1-7.

⁶ EU PAS register http://www.encepp.eu/encepp/viewResource.htm?id=30483.

⁷ Lunde A, Tell GS, Pedersen AB, et al. The Role of Comorbidity in Mortality After Hip Fracture: A Nationwide Norwegian Study of 38,126 Women With Hip Fracture Matched to a General-Population Comparison Cohort. Am J Epidemiol 2019;188(2):398-407.