Avlagte doktorgrader

Embracing both sides of the same coin: Work-related psychosocial risks and resources among child welfare workers.(2022). Stipendiat Oyeniyi Samuel Olaniyan

Norske barnevernsarbeidere har møtt krass kritikk i media og flere saker har blitt tatt opp i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Selv om grunnlaget for kritikken er omstridt, tar diskusjoner om det norske barnevernet i det offentlige ordskiftet sjeldent utgangspunkt i det krevende arbeidsmiljøet som møter barnevernsarbeidere. Barnevernsarbeidere, spesielt de som jobber i frontlinjen, har det mest komplekse arbeidsmiljøet innenfor forskingsfeltet på menneskelige tjenester.

Barneoppdragelse i et flertekulturel perspektiv i Norge: innvandrerforeldre erfaringer med å oppdra sine barn i Norge (2017-2021). Stipendiat Raquel Herrero Arias

Gjennom intervjuer og fokusgruppediskusjoner med til sammen 20 søreuropeiske migrantforeldre, undersøker prosjektet hvordan disse foreldrene forhandler om identitet, tilhørighet, og normer og idealer for barneoppdragelse gjennom sitt foreldreskap.

Avhandlingen synliggjør hvordan migrantforeldre må håndtere ulike oppfatninger av hva som anses som godt foreldreskap og hvordan en god barndom ser ut på ulike arenaer i samfunnet.

Styrking av barn med foreldre i høykonflikt-et eksplorerende kvalitativt studie av barn og foreldres syn på familieliv, mestring og resiliens av foreldrekonflikt (2017-2021). Stipendiat Jan Stokkebekk

Prosjektet bygger på intervju med barn og deres skilte foreldre i vedvarende høy grad av konflikt. I prosjektet utforsker Stokkebekk hvordan barn og foreldre forstår, posisjonerer seg og navigerer et familieliv preget av konfliktvansker. Det fremkom at barn og unge tar opp tre dominerende posisjoner for å håndtere konfliktvanskene i familien: «holde balansen» (i historien om familiekonflikt), «holde avstand» (i historien om den trøblete forelderen) og «holde på med livet» (i historien om livet - som mer enn familieutfordringer).

Sosialisering og tidlig intervensjon for barn i risiko. (2019) Stipendiat Andrea Margarita Baldomir

I Buenos Aires, Argentina, utveksler migranter og lokale befolkningsgrupper erfaringer med offentlige barne- og familietjenester. Kulturforskjeller i det flerkulturelle rommet krever at det offentlige tverrfaglige hjelpeapparatet gjør justeringer i sin mangfoldige praksis, for å sikre godt samarbeid med og gi god hjelp til utsatte familier og barn i risiko. Forskningsbaserte teorier og argentinsk lovgivning understreker betydningen av å være sensitiv overfor familiekulturer og gir retningslinjer til hjelpetjenesters praksis i byen og landet.

Barn og unge i fattige familier: Selvoppfattet skolekompetanse, etnisitet og akademisk resiliens. Hvilke faktorer kan fremme skoleprestasjoner hos barn og unge i risiko? (2010-2017). Stipendiat Anja Johnsen

Prosjektet undersøker i tråd med et overordnet resiliensperspektiv risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til skoleprestasjoner hos barn og unge i fattige familier med både norsk bakgrunn og etnisk minoritetsbakgrunn i Norge. Det sentrale i resiliensbegrepet er hvordan barn og unge som lever under komplekse risikoforhold fungerer bra eller tilpasser seg godt. I tillegg undersøkes akademisk resiliens blant etniske minoritetsbarn i nordiske land. Akademisk resiliens viser til skoleprestasjoner hos barn og unge som har opplevd betydelig risiko og motgang og likevel gjør det bra på skolen.

En samfunnspsykologisk studie av treffsteder for personer med psykiske helseproblemer (2013-2017). Stipendiat Lill Susann Ynnesdal Haugen

Treffsteder innen lokalbaserte psykisk helsetjenester fremstår som frirom fra samfunnets press om å være produktiv og normal for personer med psykiske helseproblemer. Dette viser en doktorgradsavhandling om treffsteder for personer med psykiske helseproblemer i et samfunnspsykologisk perspektiv, av ph.d–kandidat og psykolog Lill Susann Y. Haugen. Studien er gjort i samarbeid mellom medforskere med erfaringer med psykiske helseproblemer og erfarne forskere.

Tannhelsepersonell si meldeplikt til barnevernet, betydinga av organisatorisk tilrettelegging og personlege faktorar (2014-2018). Stipendiat Ingfrid Vaksdal Brattabø

Ph.d.-prosjektet var ein del av hovudstudien ‘Tannhelse og barnevern – samhandling til barnets beste’. Målsettinga med ph.d.-prosjektet var å undersøke tannhelsepersonell sine opplevingar og utfordringar knytt til helsepersonell si meldeplikt til barnevernet, samt deira erfaringar frå ei eventuell samhandling med barnevernet. Brattabø gjennomførte ei spørjeskjema-undersøking blant eit landsrepresentativt utval av tannlegar og tannpleiarar tilsett i den offentlege tannhelsetenesta i Noreg. Som einaste helseinstans ser tannhelsetenesta alle barn og unge regelmessig gjennom heile oppveksten. Tannhelsepersonell er såleis i unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt.

Stigmatisering av tidligere jentesoldater i Øst-Kongo. (2017). Stipendiat Milfrid Tonheim

Prosjektets formål var å undersøke hvilke holdninger og behandling tidligere jentesoldater i Øst-Kongo opplever å bli møtt med når de vender tilbake til sine familier og lokalsamfunn etter å ha vært en del av militære grupper. Doktorgradsprosjektet har et særlig fokus på hvordan stigmatisering manifesterer seg i deres hverdag.

Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten. (2013-2017). Stipendiat Marte Knag Fylkesnes

Møtet mellom norsk barnevern og familier med etnisk minoritetsbakgrunn har de senere årene skapt en opphetet mediedebatt, både nasjonalt og internasjonalt. I avhandlingen undersøker Fylkesnes hvordan familier med etnisk minoritetsbakgrunn oppfatter og erfarer møtet med barneverntjenesten. Ungdommer og foreldre med flyktningebakgrunn ble intervjuet. Et sentralt spørsmål avhandlingen stiller er hvordan etniske minoritetsfamilier kan sikres likeverdig deltakelse (brukermedvirkning). 

Forhandlinger om barn og foreldreskap (2008-2015). Stipendiat Ragnhild Hollekim

Med det utgangspunktet at hva det betyr å være barn og foreldreskap er kulturelle størrelser som stadig er i forandring, avhengig av tid og kontekst, var formålet med ph.d.-prosjektet å utforske forhandlinger om barn og foreldreskap i to aktuelle, kontroversielle og mye debatterte nedslagsfelt. For det første, den norske debatten om lik rett til adopsjon for lesbiske, homofile og heterofile par og for det andre, barneverntjenestens møte med etniske minoritetsforeldre. Data er hentet fra en landsomfattende survey om holdninger til GLBT personer og utvalgte avisartikler, der barnevernets inngripen i etniske minoritetsfamilier blir debattert. 

Homonegative skjellsord i skulen (2011-2015). Stipendiat Hilde Slåtten 

Ph.d.-prosjektet handler om ungdommar sin bruk av kallenamn slik som "homo", "homse", "lesbe" og liknande ord. Målet med prosjektet er å utforske moglege årsakar til bruken av homorelaterte kallenamn og konsekvensar av å bli kalla desse kallenamna. Data frå HEVAS undersøkinga med elevar i 6, 8, 10 og 1VGS klasse (n=5820) samt eigeninnsamla data med elevar i 9 klasse (n=916) vert nytta i dette prosjektet. 

Sekundærtilknytning

Tverrprofesjonelt samarbeid mellom skule og barnevern: Kva kan støtte utsette barn og unge? Stipendiat Elisabeth Hesjedal 

Hovudtema i hennar kvalitative studie er å synleggjere suksessfaktorar i tverrfagleg samarbeid innanfor ansvarsgrupper der skule og barnevern deltek. Hovudmålet for studiet er å belyse kva faktorar som kan fremje samarbeidet mellom desse to profesjons-områda.