Brukermedvirkning på treffsteder
Mer demokratisk samarbeid mellom ansatte og brukere fremstår å være mulig i følge en ny BLI-studie om brukermedvirkning på treffsteder i det lokale psykiske helsetilbudet. "Ledelsesstyrt" brukermedvirkning fremsto her mer som en plikt enn en rettighet for brukere.
Hovedinnhold
Den lovfestede rettigheten til brukermedvirkning har blitt nærmere undersøkt i den første studien fra et samarbeidsbasert og "brukerinvolvert" doktorgradsprosjekt om treffsteder i det lokale og kommunale psykiske helsetilbudet ("dagsenter"/"aktivitetssenter"). Se boks for mer info om prosjektet.
Forfatterne peker på to hovedfunn:
1) Brukermedvirkning ble omtalt som et verktøy for "ledelsen" på treffsteder for å spørre brukere om råd og ønsker, samtidig som at ledelsen tok de endelige beslutningene ("konsultasjon"). For brukere, ble brukermedvirkning her omtalt mer som en plikt enn en rettighet.
2) Brukermedvirkning ble omtalt som et demokratisk samarbeid mellom brukere og ansatte på treffsteder — der flertallet bestemte, og brukere var i flertall.
Funnene er basert på analyser av tre gruppeintervjuer med ansatte fra treffsteder i flere nærliggende kommuner.
Demokratisk samarbeid var mindre omtalt enn konsultasjon for ledelsen. Forfatterne ser det i sammenheng med større globale samfunnstendenser (se boks om "nyliberalisme").
Mer demokratisk samarbeid mellom brukere og ansatte fremstår imidlertid å være mulig, i følge forfatterne.
Artikkelens forfattere er forskere og medforskere ved forskningsgruppen BLI og Institutt for samfunnspsykologi, UiB; Lill Susann Ynnesdal Haugen, Andreas Envy og Norman Anderssen, samt Marit Borg fra Høgskolen i Sørøst-Norge og Tor-Johan Ekeland fra Høgskulen i Volda.
Les mer om studien i den fritt tilgjengelige ("open access"), fagfellevurderte forskningsartikkelen:
Ynnesdal Haugen,L.S., Envy, A., Borg, M., Ekeland, T.-J., & Anderssen, N. (2016). Discourses of service user involvement in meeting places in Norwegian community mental health care: a discourse analysis of staff accounts, Disability & Society, DOI: 10.1080/09687599.2016.1139489