Blogg
Fram i lyset. Episode 1
Ny kunnskap med ny teknologi. Episode 2
Rikdomen i havet. Episode 3
Kyrkjestaden. Episode 4
Bløming og forfall. Episode 5
Turning a spindle whorl in soapstone
Norway (Borgund Kaupang Project) - Gitte Hansen
Hovedinnhold
Lær fra Borgund 6800 fragmenter og Oiii-følelsen
Av Gitte Hansen
I løpet av de første månedene av 2024 studerte jeg lærfunnene fra Borgund og reklassifiserte de godt 6800 fragmenter av gjenstander og produksjonsavfall (trolig mest skomakeravfall), som er funnet fra 1954 og frem. Jeg gjorde denne jobben fordi jeg skal studere Borgunds demografiske sammensetning og komme nærmere den sosiale identiteten til håndverkerne som jobbet i Borgund. Hvem var det egentlig som bodde her eller besøkte og hadde sitt virke i Borgund? Menn, kvinner, barn, bofaste, tilreisende? Dette er tema som jeg samarbeider med Sigrid S. Mygland om, Sigrid er også en del av Borgundteamet.
Jeg dokumenterte skoenes størrelse og type og ikke minst delte jeg opp produksjonsavfall i ulike katagorier... Noe avfall stammer fra tilvirking av ny-garvet lær, mens annet stammer fra gjenbruk og reparasjon av lærsaker. De fleste fragmentene ble fotodokumentert og data på størrelser, vekt, diverse redskapsspor mm. ble lagt inn i Universitetsmuseet i Bergens databaser for Borgundprosjektet. På en del funn dokumenterte jeg hårsekkmønsteret, for å kunne supplere artsbestemmelsesstudiene gjort av Heidi Haugene og kolleger, (publisert i 2023, se lenke til artikkelen i oversikten over publikasjoner her på hjemmesiden).
De fleste lærfunn er ukonservert, så læret kan være sammenbøyd eller krøllete og veldig sprøtt. Lærstykkene kan ikke tåle å bli bøyd ut, så det er utfordrende å ta mål. Jeg brukte et lite stykke tau, som jeg førte langs stedene hvor jeg ønsket mål. På den måten fikk jeg innhentet mål uten å ødelegge noe. Forhåpentlig er det nå nok data på skostørrelse til å kunne si noe om andelen små børn, kvinner og menn i Borgund. Småbarn er her de som er under arbeidsfør alder, altså 6 år. Middelalderen var andre tider!
Oiii-FØLELSEN!
Det er alltid noe nytt som dukker opp, når man dykker ned i et arkeologisk materiale. Det var spesielt to detaljer som ga meg Oii-følelsen.
En detalje var de mange lærremser, tykke og tynne, som var bundet med en knute. Knute-remsene lå blant produksjonsavfallet. Kanskje det var overskudslær, som ble brukt til å knytte sammen/bundte ett eller annet? En måte å holde verkstedet ryddig på?
Den andre detaljen var tannmerker, som syntes i en del lærbiter, igjen i produksjonsavfallet, men kun i 'ferskt' - ikke gjenbrukt lær. jeg forestiller meg at tannmerkerne stammer fra at håndverkeren hadde bruk for 'en tredje hånd' og brukte munnen til å holde fast læret med.
HVORFOR Oii-FØLELSEN?
Hvorfor ga knutene og tannmerkene meg denne Oiii-følelsen? Kanskje fordi detaljene var noe nytt for meg? Som arkeolog har jeg jobbet mye med lær fra middelalderen, men aldrig sett tannmerker og har ikke lagt merke til knuter før... så som yrkesutøver så jeg noe nytt. Noe nytt og uventet er alltid velkommen for en forsker! Kanskje det utløser 'jakten på mønstre' og nye innsikter?
Men jeg tror også at disse små detaljene ga meg følelsen av å stå 'uten filter' overfor mennesket som satte tennene i lærstykket da en ekstra hånd var tiltrengt, og mennesket som knøt knuten for å holde litt orden i rotet. Det er hverdagssituasjoner som jeg kjenner meg igjen i. Kanskje det var menneskemøter på tvers av 1000 år?
Sko kan på en veldig direkte måte si noe om alderen på den som gikk i skoen, et det et barn eller en voksen mann? Det er en masse spørsmål om konservering, skrumping av arkeologisk lær, størrelsen på menneskene for 1000 år siden og så videre. Dette er spørsmål som må tas på alvor. Jeg håper likevel at vi med de nye datasett på lær vil bli bedre kjent med de som fant veien til Borgund i middelalderen.
En uke med prøvetaking
av Mathias Blobel
De siste ukene har vært travle for Borgund Kaupang Prosjektet: ulike team tok prøvemateriale for analyse av tre ulike materialgrupper. Keramikk analyseres med ICP-MS, beingjenstander med ZooMS, og metall for sporelementer og blyisotoper. Disse analysene gir innsikt i funnenes materielle egenskaper, og muliggjør dermed besvarelse av spesifikke forskningsspørsmål.
Vi fikk god hjelp av Kathrine Bekhøj Pedersen. Hun er arkeologistudent i Århus og besøkte Borgund Kaupang Prosjektet som praktikant. Hun hjalp til i prøvetakingsprosessen, samtidig som hun fikk innsikt i hvordan hverdagen ser ut i et tverrfaglig arkeologisk prosjekt. Takk for innsatsen, Kathrine!
Religion in Every-Day life
by Henning Laugerud
In the last few days we have gone through some of the finds that might have a bearing on the understanding of the religious life of the people at Borgund. We have studied beads and some other objects that might be of relevance. Nothing decisive yet, but some possible traces of the religion in the every-day life of the people of Borgund.
More Wooden Artefacts from Borgund
by Lísabet Guðmundsdóttir
This is artefact BRMI/6435/6 from Borgund. These pieces were originally registered as seven different artefacts. They comprise of both wood and iron and when I took a closer look, the object looked quite similar, mushroom shaped end while tha handle part was narrowever. I was able to pussle them together and saw they all belonged to the same artefact. This is a knife handle, with part of the blade still preserved. The wood used for the handle was oak, which is not common to find within the Borgund assemblage. This knife might therefore have been brought to Borgund from another area in Norway.
Bakstehellene fra Borgund
av Martine F. Engvik
Da er det mitt prosjekt som står for tur her på bloggen:) Jeg skriver masteroppgave om Borgund sin rolle i handel av baksteheller - hvor de ble utvunnet og om de ble distribuert videre til nærområder. For de som lurte; baksteheller er flate steiner av klorittskifer, kleberskifer eller kleber som ble brukt til å bake og varme mat på. De er som oftest runde og kan gjenkjennes på rillene som går på kryss og tvers på overflaten.
I Borgund er det funnet 1500 fragmenter, og denne høsten har jeg endelig med materialstudie. For tiden pusler, måler, veier og sorterer jeg fragmentene ut ifra den geologiske sammensettingen. Det er nemlig hovedsakelig tre brudd de kan ha kommet fra: Øye i nærheten av Trondheim, Ølve ikke så langt fra Bergen, eller Ertenstein rett nord for Stavanger. Jeg har fått god opplæring av Øystein Jansen i å skille fragmentene ved makroskopisk analyse. Øye-heller er veldig grovkornet, Ølve-heller er finkornet, mens Ertenstein kan kjennes igjen på den blanke overflaten. I desember skal jeg i gang med pXRF-analyse for å se på den kjemiske sammensettingen, og da blir det spennende å se om sorteringen min stemmer med resultatene av dette!
I tillegg til den geologiske studien titter jeg også på hvorvidt bakstehellene har blitt brukt eller ikke. Hvis bakstehellene er skjørbrent eller har sotmerker/matrester har de trolig blitt brukt i Borgund og ikke blitt videresolgt. Men, hvis det er mange fragmenter som er ubrukt er det rimelig å tro at de ble lagret i Borgund, kanskje for å selges videre? Hvis jeg får tid ønsker jeg også å se på baksteheller fra områdene rundt Borgund for å se om de samsvarer med det som er funnet i Borgund.
Sist, men ikke minst titter jeg på rillene på bakstehellene. Ikke bare fordi størrelsen og dybden muligens kan fortelle noe om verktøyene som ble brukt for å lage dem, men også for å klassifisere dem etter rillemønster (inspirert av klassifiseringen til Sigrund Tengesdal fra hennes MA-prosjekt om baksteheller ifra Bergen fra 2010). Det finnes nemlig flere forskjellige typer riller. Vi har hakkete riller som (selvforklarende) er riller hakket inn i hellen, og enkeltriller som vil si riller i parallelt linjemønster. Enkeltrillene kan man finne i et kryssmønster, i et fiskebeinsmønster eller bare i enkle linjer. Det som er spennende med å studere rillemønstrene er hvorvidt man kan se en sammenheng mellom mønster, geologi og størrelse. Kan man på den måten skille ut ulike verksteder innad i bruddene? Jeg er ferdig til våren, så da blir det gøy å se hva analysene viser!
Brønnane ved Borgundkaupangen
av Jens Øvrestrand Rysjedal
Det er etter dei arkeologiske undersøkingane ved Borgundkaupangen blitt funne 27 brønnar.
Eg vil i MA-prosjektet mitt kategorisere brønnane, og finne ut kva funksjon dei har hatt på Borgund. Eg vil då sjå på korleis brønnane ligg i terrenget, for å definere kva dei har blitt brukte til i Borgund.
Prosjektet vil også ta føre seg brønnane sin bruksperiode, og brønnens oppbygging. Eg vil derfor også undersøke om materialet etter brønnane kan ha vore gjenstand for sekundært bruk,Studiet vil også sjå på om brønnane har blitt brukte som latriner etter at dei gjekk ut av bruk. Ein studie av brønnane sitt innhald blir derfor gjort.
Hvor kommer marmoren i kirkene ifra? Isotoper kan gi svar
av Tom Heldal and Per Storemyr
Alle middelalderkirkene på Sunnmøre er bygget av hvit marmor. Vi er veldig sikre på at steinen ble brutt ut i ganske lokale marmorforekomster. Men var det ett stort steinbrudd som forsynte alle kirkene, eller var det mange små? Kunnskap om kildene til marmorsteinen kan gi mye nyttig informasjon om både organisasjon av byggeriene og eiendomsforhold.
Et delprosjekt har som mål å finne dette ut. Steinprøver ble tatt fra marmorforekomster (2020) og fra kirker/kirkeruiner (2021). Sistnevnte ble først tatt etter at alle prøvepunkter var godkjent av Riksantikvaren. Det er kun løse steiner uten kontekst som er prøvetatt, så ingen kirkevegger eller ornamenter har kommet til skade. Borgund kirke, restene etter andre kirker på Borgund, Giske kirke, Herøy kirkeruin og Ulstein kirkeruin er prøvetatt.
2022 er året for bearbeiding av prøvene og analyser. Totalt 129 steinprøver ble først «våtsaget» for å dele materialet i to, og få frem en liten kjerne av uforvitret marmor.
På hver av disse blir det brukt små, diamantkledde «tannlegebor» for å få noen milligram med pulver. Det skal sendes til et laboratorium i Estland, som analyserer innholdet og forholdstall av såkalte stabile isotoper, karbon og oksygen (18O/16O og 13C/12C). Det er en mye brukt metode for proveniens av marmor, for eksempel for å spore kildene til antikkens marmorskulpturer. Den brukes også for å undersøke fortidens klima og havkjemi, så kanskje vi får reultater som kan være nyttig for flere?
I tillegg bruker vi en ørliten diamantsag til å skjære bitte små biter av hver prøve, noen millimeter tykk og stor. Disse limes på en tape innenfor en sirkel på rundt to centimeter. En foring (lite plastrør) blir deretter plassert på tapen og de små prøvene støpes inn i epoxy. Epoxytablettene blir så plassert i et avansert analyseinstrument (ICP-MS) der laserstråler bombarderer mikroskropiske punkt i hvert korn og analyserer både isotop- og sporelementsammensetningen av disse punktene (ikke stabile, men radioaktive isotoper). Vi er mest ute etter strontiumisotoper, som har vist seg å øke treffsikkerheten av analyser av stabile isotoper. Dette gjøres på NGU.
Det forlatte restmaterialet skal heller ikke bli liggende i fred. Tynnslip (supertynt flak av marmor for optiske mineralstudier) skal lages av rundt en femtedel av de resterende prøvene. Til slutt vil alle restene være tilgjengelig for andre analyser som geologisk kartlegging av land og ressurser kan kreve, og lagres i henhold til FAIR-prinsippet.
I dette delprosjektet satser vi på å få mest mulig ut av de samlete prøvene, innenfor de grenser teknologien gir oss i dag. Det kan være vi får flotte resultater som gir oss mye informasjon, eller i worst case at de eventuelle forskjeller mellom marmorforekomstene på Sunnmøre er så liten, eller unisont samvarierende, at vi ikke får resultater. Men det er jo for så vidt også et resultat.
Vi tror at analysene blir ferdig i løpet av oktober og november. Og at undertegnede da er grundig lei av lange arbeidsdager med «tannlegelyder».
Ongoing Studies into the Borgund Finds: The Clay pipes
This week Natascha Mehler is visiting Bergen from Germany to look at the more than 300 fragments of clay pipes found in the excavation. With tobacco becoming a commodity in early modern Europe, clay pipes became a common sight and they are one of the defining categories of archaeological finds of the period. The post-medieval period in places like Borgund is often poorly understood and artefacts like clay pipes can help illuminate this era.
The Borgund Kaupang Project Workshop 2021
On November the 10th to 12th, the Borgund Kaupang Project held its midway project workshop. We invited all colleagues involved in the project to Bergen in order to take stock of the progress so far, chart the future of the project, and to get a chance to socialise after a long period of pandemic-related isolation from each other. However, the pandemic is not over, and several of our colleagues had to join us online. The Borgund Kaupang Project's first hybrid meeting went off without a hitch.
After two days of papers and discussions about the different sub-projects at Bryggens Museum, in the heart of medieval Bergen, we retreated to Osterøy Museum in Gjerstad, who had invited us to hold the third day of the workshop on the premises of their open air museum. We used the day to inform ourselves about the textile-related research and experiments that form part of the BKP, as well as to discuss the overall project.
Thank you to our hosts at Bryggens Museum/Bymuseet and at Osterøy Museum/Museumssenteret i Hordaland and thank you to all the participants of the workshop (and the collaborators who unfortunately couldn't attend) for an interesting and intellectually stimulating three days!
Ongoing Studies into the Borgund Finds: The Wooden Material
The Borgund Kaupang Project is nearing the mid-point of its original project period and we are checking in with our collaborators during a three-day conference later this week.
Some researchers are already in Bergen, in order to use the chance to work with material from Borgund while in town. Lísabet Guðmundsdóttir has arrived from Iceland to study wood utilisation practices in Borgund (as well as in the wider North Atlantic world). She is recording wooden objects from the excavations and analysing wood species through optical microscopy.
Lísabet explains her process to Gitte in this short video
Dokumentarserie om mellomalderbyen Borgund i Ålesund
En dokumentarserie på fem episoder om Borgund laget av vår samarbeidspartner Viti Museum.
Produksjon av spinnehjul i kleberstein utforsket på eksperimentelt vis
Som fersk masterstudent i høst ble jeg innlemmet i Borgund Kaupang prosjektet, hvor jeg skal jobbe med et spennende gjenstandsmateriale bestående av spinnehjul i ulike materialer. Min masteroppgave skal omhandle produksjonen av spinnehjulene i lavbrent keramikk, som er spesielle i norsk middelaldersammenheng fordi de ser ut til å ha bli produsert lokalt og i nokså stor skala i Borgund. Mer om disse spinnehjulene kommer senere, når jeg får satt fingrene i materialet til høsten. Nå i vår har jeg fått i oppgave å skrive en artikkel relatert til masterprosjektet mitt, noe som ga meg anledning til å bedrive litt eksperimentell arkeologi og utforske hvordan spinnehjul i kleberstein kan ha blitt produsert i middelalderen.
Min hypotese var at de pent og jevnt formede steinspinnehjulene fra Borgund (figur 1) var laget med svarvestol, en primitiv dreiebenk uten svinghjul. De ser ut til å være formet med omhu, og er laget av finkornet kleberstein. Blant gjenstandene fra samme arkeologiske utgraving så jeg også spinnehjul av stein som var grovere formet og som jeg regnet med at kunne ha vært laget på andre måter enn spinnehjulene i figur 1, kanskje uten svarvestol. Det jeg derimot ikke tenkte over var hvordan råvaren, steinen i seg selv, påvirker hvordan steinen, og derfor spinnehjulene, kan formes. Som uerfaren steinhåndverker tenkte jeg at kleberstein er kleberstein og sånn er det med den saken. Der tok jeg grundig feil! Det har ført til at jeg må revurdere hypotesen min og den nye kunnskapen jeg har fått, har skapt flere spørsmål enn de jeg fikk svar på i mitt lille eksperiment.
Første steg i mitt eksperiment var å lage en svarvestol. Som dere ser er den ikke konstruert med historiske korrekte metoder eller materialer, men svarvestolen er laget for å fungere på samme måte som svarvestolene fra middelalderen. Carole A. Morris (2000) beskriver i sin bok Craft, Industry and Everyday Life: Wood and Woodworking in Anglo-Scandinavian and Medieval York fire essensielle attributter en svarvestol må ha. Dette innebærer to metallspisser som peker mot hverandre på horisontalt plan, som fungerer som akselen emnet roterer rundt, en snor knyttet til en pedal som er drivkraften til maskinen, samt at stolen må være solid, uavhengig av om den er permanent eller midlertidig montert. Det siste punktet er at svarvestolen må ha et anlegg til å støtte verktøy mot, for å stå imot den store nedovergående kraften verktøyet blir utsatt for. Alle disse funksjonene blir ivaretatt på min svarvestol, selv om oppsettet hvor drivsnoren går via en trinse i takoverhenget til tuntreet lengre opp i bakken er mindre tradisjonelt enn pålen med svikt slik vi ser på illustrasjoner fra middelalderske manuskript. Den tradisjonelle pålen har gitt det engelske navnet til svarvestolen, spring pole lathe, et søkeord som ellers fører til mange interessante videoer om verktøyet. Min video viser raskt hvordan svarvestolen ser ut og fungerer.
Produksjonen av svarvestolen gikk fort og relativt enkelt unna med god hjelp fra min far Hans Christian Rentsch, takk til ham for innsatsen. De neste dagene med utforsking av teknikker ble mer utfordrende. Da eksperimenterte jeg med å grovforme klebersteinen med meisler, huggjern, rasp før jeg monterte dem i svarvestolen. Det å svarve spinnehjul viste seg å være utfordrende. Jeg vil ikke røpe for mye av resultatene jeg kom frem til her, da jeg håper å skrive en artikkel om eksperimentet, men jeg kan si såpass at raspen raskt ble mitt favorittverktøy. Raspen lot meg forme et fint og jevnt spinnehjul, helt uten bruk av svarvestolen. To av spinnehjulene jeg svarvet endte opp med å knekke i to, noe som var en skuffelse helt til jeg oppdaget at fragmentene ble seende svært like ut som fragmenter av spinnehjul funnet i Bergen og Borgund. Disse argumentene for og imot bruken av svarvestol skal bli interessant å utforske videre, og jeg vil forhåpentligvis på bakgrunn av eksperimentet bli litt klokere på produksjonen av spinnehjul i kleberstein.
BorgundKaupangProsjektet på DigNation arkeologifestival!
Den 13.-14. juni 2020 deltok BorgundKaupangProsjektet på DigNation (for DigVentures) sin internasjonale arkeologifestival. Sjekk ut vårt bidrag!
Jern og slagg som arkeologisk kjeldekategori og korleis studere det frå heimekontor
Av Brita Hope
Forrige blogginnlegg gav innblikk i Mathias sitt PhD-prosjekt om keramikk og kleberkar frå Borgund. Dette blogginnlegget vil gi innsyn i det andre PhD-prosjektet i BKP, som tek føre seg bearbeiding og forbruk av jern i Borgund. Det overordna målet med dette prosjektet er å få kunnskap om kva rolle urbane mellomaldersamfunn som Borgund har hatt i økonomien knytt til jern, og samstundes korleis denne økonomien har utspelt seg i Borgund. Den store mengda slagg og jerngjenstandar frå utgravingane i Borgund gir inntrykk av at jern var ein viktig del av økonomien i Borgund, og gir oss gode moglegheiter til å få ny innsikt i utnyttinga av denne ressursen.
Talet på gjenstandar av jern og slagg i det arkeologiske materialet frå Borgund er høgt samanlikna med andre utgravingar av mellomalderbyar i Norge. Ifølge funndatabasen frå Borgund er om lag 23 % av alle objekt katalogiserte som metall. Til samanlikning førte dei omfattande Bryggen-gravingane i Bergen, som gjekk føre seg i same tidsrom, til mindre enn 4 % metallobjekt av alt innsamla materiale. Begge desse tala inneheld alle typar metall ettersom databasane ikkje gir ei detaljert oversikt over ulike metallkategoriar. For begge utgravingane gjeld at det i all hovudsak er snakk om jernobjekt og slagg.
Situasjonen i Bergen har tidlegare vore diskutert av Gitte. Dårlege bevaringsforhold i laga som har vore utsette for saltvatn kan truleg forklare noko av den lave mengda jern i Bergen. Likevel har høgareliggande lag utan påverknad av saltvatn også lav representasjon av jern, og Gitte argumenterer for at dette i hovudsak skuldast omfattande gjenbruk av materialet. Eit naturleg utgangspunkt i mitt prosjekt vil vere å undersøke kvifor andelen jern og slagg er så høg i materialet frå Borgund samanlikna med andre byar.
Eit spørsmål ein kan stille seg er om dei to utgravingane hadde ulike metodiske tilnærmingar. Begge prosjekta starta på midten av 1950-talet og er rekna for å vere dei to første moderne mellomaldergravingane i Norge. Før desse utgravingane blei ikkje produksjonsavfall som slagg og fragment av naglar eller andre vanlege eller ubestemmelege jernobjekt rekna for å ha vitskapleg verdi. Kanskje ikkje alt materiale av denne sorten blei vurdert likt i dei to prosjekta? Likevel, begge utgravingane blei leia av Asbjørn E. Herteig, som var den som tok med seg desse metodane inn i mellomalderarkeologien, og slik sett er det sannsynleg at innsamlingsprinsippa var like i dei to prosjekta frå byrjinga av.
Det ser likevel ut som at ikkje alt slagget frå Borgund faktisk vart samla inn. Noko av slagget figurerer berre som eit nummer i funndatabasen med informasjon om kor mykje slagg som fanst opphaveleg før det meste blei kasta. Denne sida frå funnkatalogen frå 1973 viser nokre eksempel på museumsnummer som representerer fleire stykke av slagg, men der berre nokre er blitt bevarte.
Her står det til dømes at nr. 5172 representerer 86 (83) slagger fra 1 .. 2 til 12-14 cm’s lengde, herav 76 kastet, 7 bevart, eller nr. 5184: 23 slagger små, vekt 0,270 kg. Alle kastet. Døma viser at eg har ein del arbeid føre meg før eg kan gi betre estimat av den faktiske mengda slagg som er funne i Borgund.
Ideelt sett skulle eg dei komande vekene ha vore i Universitetsmuseet sitt laboratorium Funnmottaket der eg kunne ha jobba med å klassifisere og vege metallgjenstandar og slagg. Men det finst måtar å jobbe med materialet på frå heimekontoret. For å kunne måle meir nøyaktig omfanget av jernbearbeiding i Borgund er det nødvendig å gå gjennom arkivdokumentasjonen. Eg må reinse data og finne fram til ein metode for å estimere vekta eller mengda av det slagget som vart dokumentert, men som ikkje blei samla inn. Eg ser òg etter opplysningar i dokumentasjonen som kan indikere aktivitet relatert til bearbeiding av jern, som til dømes høgre konsentrasjonar av slagg i visse område. Dette er dessutan eit fint høve til å gå djupare inn i dei gamle utgravingane med alle data og dokumentasjonsmateriale som høyrer til. Ved å lage distribusjonskart i ArcMap av både slagg og jerngjenstandar, håper eg at nokre område i Borgund vil skilje seg ut som moglege aktivitetsområde, og dermed gje informasjon om korleis jernøkonomien blei organisert i Borgund.
Keramikk og kleberkar fra Borgund
In the late nineteenth century the great Arts and Crafts designer, social reformer and devotee of the Nordic Middle Ages, William Morris, called pottery “the most ancient and universal, as it is perhaps (setting aside house-building) the most important of the lesser arts”. Despite his deep interest in the Middle Ages, Morris was not an antiquarian. He did, however, grasp the importance of pottery studies for antiquarianism, the discipline that would later become archaeology. He went on to say that the art of pottery was “one, too, the consideration of which recommends itself to us from a more or less historical point of view, because, owing to the indestructibility of its surface, it is one of the few domestic arts of which any specimens are left to us of the ancient and classical times.” As Morris correctly understood it is the resilience, as well as the relative fragility of pottery that makes it ubiquitous in the archaeological record and that has rendered it one of the most important categories of finds for establishing chronological sequences, as well as the type of find, besides human remains, that is probably most associated with archaeology in the public mind.
This week for the blog we are taking a closer look at the pottery and soapstone finds from Borgund. In keeping with other town sites in Norway pottery makes up a large amount of the finds spectrum in Borgund. At first count c. 10,000 individual sherds of pottery are registered in the project database. In the Middle Ages pottery was not produced in Norway, the need for cookware, tableware and drinkware was rather filled by importing pottery from established large-scale production centres in Germany, England, France and the Benelux region. In addition to these imports, locally produced cooking pots carved from soft soapstone would have been a ubiquitous sight in medieval Norwegian kitchens and vessels made of glass, metal and wood would have graced the tables alongside the ceramics. All in all the Borgund excavations have yielded c. 600 pieces of soapstone that can be identified as having come from pots. Investigating these two categories of finds, pottery and soapstone vessels, is the purview of one of the BKP’s two PhD projects. It is what I spend my days doing. Chronology is without a doubt one of the most important roles pottery serves in archaeology, and in the BKP the establishment of a chronological sequence is a major aspect of work with this category of finds. However, pottery and soapstone can tell us much more about the past than just when things happened. The vessels made from these two materials had to be brought to Borgund; in the case of pottery from far-away kiln sites in the south and in the case of soapstone from quarries in Western Norway. These sherds thus serve as witnesses of trade. Because in many cases we know their points of origin and where they ended up, Borgund, they can be used to reconstruct trade networks both international and domestic. As we know from other studies in Norway and elsewhere, the decorated pottery of the high Middle Ages could also serve to signal their owners’ socio-economic status or even a regional or national identity. Furthermore, drinkware and especially kitchenware reflect changing practices in cuisine and in habits of consumption.These questions and many others can be approached on the basis of pottery and soapstone material that can be properly identified and provenanced through typological and geochemical means. Traces of sooting, food incrustations and general use wear can aid in reconstructing cooking practices.
In practical terms, in the last weeks Gitte and I were in the process of establishing a system for identifying, classifying and registering pottery finds from select plan squares, in order to establish a first detailed chronology of the excavation. The current pandemic situation has put a stop to working in the storerooms, as well as stopping me from presenting the Borgund material at two international gatherings of pottery experts, so I am temporarily turning towards other aspects of my project. Nonetheless, even if it is confined to the home office for the time being, the exciting work on the Borgund pottery and soapstone finds is only just beginning!
En oppdatering om Borgund kaupang prosjektet, mars 2020
Det er en stund siden vår forrige oppdatering på bloggen, og mye har skjedd siden desember. Universitetet i Bergen stengte dørene fredag 13. mars og ansatte må ha hjemmekontor i minst to uker. Dette har ført til at ‘BKP-teamet’ sitt arbeid i magasinene og arkivene har fått en midlertidig pause, men det gir oss også en mulighet til å ta igjen litt kontorarbeid.
I januar startet Brita Hope (jern) og Mathias Blobel (keramikk og kleberkar) med PhD-prosjektene sine som er del av Borgund kaupang prosjektet. I tillegg har Ben Allport, som er post doc ved UiB, blitt med i prosjektet. Ben studerer samfunn og sosiale nettverk i Møre i vikingtid og middelalder. Vi ønsker dem velkommen til teamet. Du kan lese mer om prosjektene deres under del-studier.
I januar kom Heidi til Bergen for å studere lær og sko fra Borgund. Vi har fått resultatene fra ZooMs-analysene av læret til flere Borgund-sko. Heidi har studert resultatene og sammenlignet dem med hennes egne morfologiske studier av læret. I tillegg til skoene som Heidi har studert morfologisk har vi også fått artsbestemmelse på flere sko som hadde så slitt lær at man ikke kunne studere mønstrene fra hårsekkene.
Heidi hadde med seg en fullastet bil med gjenstander og bygningsrester fra en eldre permanent utstilling ved Middelaldermuseet på Sunnmøre. Gjenstandsmateriale er nå tilbake i magasinene til Universitetsmuseet i Bergen. Alf Tore har identifisert en del av bygningsmateriale som rester fra dokumenterte bygninger fra Borgund. Med litt hell håper vi at vi kan ta prøver av bygningstømmer til C14-datering og kanskje dendrokronologi og proveniens.
Før jul skreiv vi om kasser og poser funnet i magasinene med gjenstander, produksjonsavfall og små lapper med kontekstopplysninger som vi har identifisert som Borgund-funn. Dette består av ulike prøver tatt fra kulturlag og avfallsgroper, og består blant annet av produksjonsavfall som brent og ubrent leire, slagg osv. Disse funnene har fått sine egne tilvekstnummer, er katalogisert og har blitt en del av det samlede kildematerialet fra Borgund.
Siden jul har Gitte og Therese fortsatt arbeidet med å utarbeide forskningsverktøy for teamet. Databaser med digital informasjon om gjenstander og deres kontekster har blitt etablert, i tillegg til topografiske data som skal brukes i GIS. Vi lager nå de første digitale befaringer av den romlige distribusjonen av gjenstandskategorier. Dette kan fortelle om gjenstandene har blitt flyttet på som resultat av senere aktiviteter, som pløying, eller om det er det mulig å spore meningsfulle distribusjonsmønstre mellom gjenstandskategoriene. Det gjenstår fremdeles litt arbeid med å homogenisere terminologien på klassifikasjonene i gjenstandsdatabasen for å få gode resultat fra den romlige analysen, men vi nærmer oss. Av betydning er også arbeidet med å datere kontekster. Den første oversikten over kontekster sortert i et rutesystem med 7x7 m ruter og mekaniske lag er etablert. Gjenstander som kan dateres typologisk eller er diagnostiske funn fra vikingtid eller middelalderen blir identifisert i samlingen. Dette er for eksempel keramikk, kleberkar, kammer, smykker og baksteheller. Vi kan bruke slike funn til å datere kulturlag så vel som bygninger og andre gjenstander.
En stor mengde keramikk er funnet på Borgund (ca. 10.000 fragmenter). I mange tilfeller kan vi identifisere spesifikke typer som har en kjent produksjonstid og på denne måten bli datert innenfor et avgrenset tidsrom og bidra til å datere kontekster. Forrige uke begynte Mathias og Gitte å klassifisere keramikk. Gjennom denne uken etablerte vi gode arbeidsrutiner for denne store jobben. I startsfasen fikk vi også hjelp av kollegaer som har keramikk som deres spesialfelt. Både Gitte og Mathias følte seg godt i gang… Men måtte brått pakke sammen på grunn av situasjonen med koronaviruset, og må jobbe hjemmefra en stund.
Vi håper å ha god progresjon i Borgund kaupang prosjektet hjemmefra og fortsette vårt arbeid med del-studiene, datere kontekster og romlig analyse. Sjekk også ut vår offisielle facebook-side for flere bilder.
En desember-oppdatering og hilsen fra Borgund kaupang prosjektet
Det har vært noen travle uker etter Borgund kaupang prosjektet sitt KickOff-seminar på Borgund. Her kommer en kort oppdatering fra oss før jula setter inn.
En viktig del av den første fasen av Borgund kaupang prosjektet er den vitenskapelige kurateringen av funn og dokumentasjon fra utgravningene på Borgund. Målet er å etablere en grunnleggende forskningsplattform etter dagens standard. En av hovedoppgavene er å datere lokaliteten på Borgund gjennom ulike arkeologiske og naturvitenskapelige metoder. Gitte har arbeidet med råmaterialet fra utgravningene, som består av rapporter fra 20 feltsesonger, feltdagbøker, over tusen plantegninger, og kontekstopplysninger for ca. 90.000 arkeologiske og osteologiske funn. Basert på det komplette datasett har Gitte etablert et første utkast til en matrise som blant annet viser oss hvor det mangler funn som kan dateres gjennom arkeologisk typologisk metode. Fra disse kontekstene har det vært nødvendig å ta ut prøver for C14-datering. Vi har tatt 63 prøver til C14-datering av ulikt organisk materiale (for det meste lær og tekstiler av ull, men også noe treverk). Vi ble ferdige å ta prøver for første dateringsrunde dagen før juleferien, og vi planlegger å ta ut enda flere prøver til C14-datering i 2020.
NTNU Universitetsmuseet, Nasjonallaboratoriene for datering i Trondheim skal analysere prøvene. Vi er veldig glade for dette samarbeidet, og gleder oss til vi får resultatene!
Sjekk også ut vår Facebook-side for flere bilder!
Etter KickOff-seminaret har også Michèle og Alan besøkt Middelaldersamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen for å studere tekstiler, som er en del av Michèle sin del-studie under Borgund kaupang prosjektet.
Og med det ønsker vi alle en riktig god jul fra oss i Borgund kaupang prosjektet, og vi ser fram til et nytt og spennende år i 2020!
Oppstartsseminar: KickOff-workshop 2019
Den 20.-22. november 2019 hadde BorgundKaupangProsjektet oppstartsseminar i Ålesund. Seminaret ble holdt på Middelaldermuseet ved Sunnmøre museum. Middelaldermuseet er et in-situ museum for Borgundkaupangundersøkelsene. Sunnmøre Museum- Musea på Sunnmøre var vertskap for seminaret. Nesten hele Borgund-forsker-teamet kom og vi hadde tre svært innholdsrike dager.
På onsdag ble vi ønsket velkommen med omvisning av Heidi Haugene på lokaliteten for Borgundutgravningene, det var foredrag av historiker Jarle Sulebust og fylkesarkeolog ved Møre og Romsdal fylkeskommune Arve Eiken Nytun. Deretter holdt Musea på Sunnmøre resepsjon for teamet og lokale interessenter. Resepsjonen ble holdt i et stort oppvarmet ‘middelaldertelt’ på Borgund utenfor Middelaldermuseet, og det ble servert gryterett og kaker av middelaldersk oppskrift. Det var en flott opplevelse!
Torsdag og fredag presenterte alle i forskerteamet sine del-studier. Både det overordnede prosjektet og del-studiene ble diskuterte i plenum og i grupper. BKPs internasjonale referansegruppe kom med faglige og administrative råd. Det har vært noen spennende dager med mye faglig påfyll, og vi gleder oss til fortsettelsen!
En særlig takk til Musea på Sunnmøre for en flott mottagelse, for resepsjon og for at vi kunne bruke Middelaldermuseet på Borgund til oppstartsseminaret.
Borgund Kaupang Prosjektet har fått logo
Ett av de mange spennende funn fra Borgund-utgravningene er en trekantet plate av kleberstein med innrisset dekor og runer (se foto i bildekarusellen øverst på siden). Gjenstanden har vært del av en større enhet; den ene langsiden er en bruddflate med spor etter et hull i. På en annen langside er runene risset inn: «IONGAFHÆINNR…» «Jon gav (denne gjenstand) Heinrek…». Resten av runeinnskriften mangler.
Basert på runeinnskriftens betydning, og at gjenstanden har hørt til en større enhet, er gjenstanden tolket å være en del av et mulig jartegnpar. Et sendebud kunne bruke et jartegn som bevis for at han var utsendt av den ene av de to som hadde platedelene. Dersom dette var tilfellet kan runeteksten tyde på at det var Heinrek, som trolig var en tysker, som i sin tid eide steinen. Da var det Jon som var avsender, og i så fall hadde han den andre halvparten. Kanskje var det forretninger Heinrek og Jon var sammen om? Steinen er datert til slutten av 1200-talet eller 1300-tallet.
Det mulige jartegnet har blitt valgt som logo for Borgund Kaupang Prosjektet. Handel, vareflyt og interaksjon mellom mennesker er noen viktige tema forskerteamet i BKP vil studere nærmere. Særlig kan disse tema bli studert gjennom de fysiske levningene etter menneskene som oppholdt seg i Borgund i middelalderen. Det mulige jartegnet er derfor en av mange gjenstander fra Borgund-samlingen som kan bidra til å øke vår forståelse av middelaldermenneskene sine liv og gjøremål på Borgund-kaupangen.
Kollegaer ved Universitetsmuseet, Aveling for kultur, har bidratt til å lage logoen: Ragnar Børsheim har stått for design, basert på fotografi av gjenstanden tatt av Adnan Icagic.
Borgund Kaupang Prosjektet er i gang!
Den 5. august startet den NFR finansierte delen av Borgund kaupang-prosjektet offisielt og vil vare ut 2023. Men selv om den offisielle starten er nå i august har flere BorgundKaupangProsjekt-studier vært i gang en stund.
Heidi Haugene studerer hvilke typer lær en brukte i sko i Borgund i vikingtiden. Gjennom studie av hårsekkmønster og ved å analysere peptider (ZooMs) fra små prøver av læret kan en finne ut hvilke dyreslag en brukte til lær. Brukte en bare lær av husdyr eller brukte en også lær av ville dyr? Brukte en forskjellige typer dyr til forskjellige deler av skoene? I 2018 ble hårsekkstudiene ferdigstilt, og suppleres nå med ZooMs analyse. Vi samarbeider med Universitetet i York som gjør peptideanalysene.
Monika Ravnagner og Marta Kløve Juul har i vår eksperimentert med ulike vevteknikker som kan ha vært brukt til fremstilling av varafelltekstil. I juni innledet de samarbeid med Elisabeth Johnston fra Shetland, som er ekspert på spinning av tråd. Sammen skal de finne frem til metoden bak garnet som ble brukt til å veve varafell.
Michèle Hayeur Smith har gått gjennom og typebestemt alle tekstilene fra Borgund. Det viste seg at det var en god del flere tekstiler enn det som var registrert i de gamle funnkatalogene. I juni tok vi prøver for Strontium (Sr) isotop analyse, og for AMS (Acceleration Mass Spectrometry)-datering av et utvalg av tekstilene. Via Sr isotop analyse kan en finne ut hvor ullen kom fra som tekstilen er laget av. Det er Brown University sin avdeling for geokjemi (Department of Earth, Environmental, and Planetary Sciences at Brown University) som analyserer Sr-prøvene i samarbeid med Haffenreffer Museum of Anthropology ved Brown University, og med hjelp av studenter ved Brown University. Tilberedelsene av prøvene ble utført i PicoTrace clean lab.
Sam Walker har sluttført sin gjennomgang av beinmateriale fra Borgund og har funnet en rekke fuglearter.
Og.. snart blir det ansatt to stipendiater!
Les mer om de ulike pågående og kommende studiene under fanen Del-studier!
Fra 5. august har prosjektleder Gitte Hansen og vit. ass. Therese Nesset vært i gang med ulike oppstartsprosjekter. Vi har fått opp nettside for BorgundKaupangProsjektet og arrangerer Kickoff arbeidsseminar for forskerteamet som skal møtes samlet for første gang i november i Ålesund. I tillegg er vi i gang med å systematisere og tilgjengeliggjøre feltdokumentasjon og arkeologiske kilder fra 20 år med utgravninger på Borgund. Dette skal legge grunnlaget for forskningen som skal utføres de neste fire-fem årene. Med god hjelp fra Universitetsbiblioteket ved UiB, spesialsamlingene, som stilte sin A2 skanner til rådighet, har vi skannet felttegninger og skal nå i gang med å georeferere disse.
Vi gleder oss, og er fornøyd med å være i gang!
Kortfilm om Borgundkaupangen fra Viti Middelaldermuseum
Episode 1, Borgund frem i lyset