Digital kunst på Universitetsbiblioteket

"Vi vil skape kunst der folk faktisk oppholder seg," forklarer kunstnerduoen. Vi står ved inngangen til HF-biblioteket og ser opp på projeksjonen som beveger seg på vinduene over kafégjestene. En digital by laget av fargerike klosser stablet opp som skyskrapere flyter over venstre side av vindene. Til høyre ser vi bokstaver i en setning som faller ned, flytter seg, og blir til en ny setning. Hver setning forteller litt av Jason Nelsons erfaringer med å flytte til Bergen. 

"Kontrastene er så sterke," sier han, "mellom storbyen vi flyttet fra, med skyskrapere og sol, og de lave bygningene og våte fjellene i Bergen." Nelson er amerikansk, men har bodd i Brisbane i Australia i en årrekke, hvor han underviser på Griffith University. Partneren hans, Alinta Krauth, underviser også på Griffith, og de er begge anerkjente digitale kunstnere. De kom til Bergen i august 2016, og skal bli ut vårsemesteret 2017. Nelson er årets Fulbright i digital kultur, mens Krauth har kunnet ta med seg kunsten sin, og underviser sine australske studenter helt nettbasert i år. 

Installasjonen på Universitetsbiblioteket heter "Bindings," og er del 1.0 av en planlagt Bergenstrilogi. Andre installasjoner i trilogien vil inkludere en planlagt projeksjonsinstallasjon ved Bergen offentlige bibliotek og en installasjon hvor kunsten projiseres utendørs på Fløyen, forhåpentligvis slik at det er synlig også fra byen.

Projeksjonen til Krauth og Nelson på Universitetsbiblioteket er i konstant bevegelse, og mens vi snakker sammen ser vi også at kafégjestene kikker opp på tekstene som stadig endres. Litteraturen her er flyktig, javisst, men på en annen måte enn sosiale medier og meldingene vi stadig blar forbi på telefonen. Her flyter tekstene sakte, og vi kan ikke klikke eller sveipe forbi. Noen av de som går forbi blir stående stille og kikke en stund. Andre kikker opp nå og da. I blant virker setningene selvmotsigende. Bergen er myk og inviterende, grønn og våt, hard og uvennlig. Slik kjennes det kanskje å være ny i en by. Og når setningene glir inn i hverandre så tåler vi motsetningene. Det er en ny opplevelse å ha et dikt på veggen på kaféen.

"Vi har faktisk brukt dusjforheng som skjerm," forklarer Krauth. "Ja, det er veldig dyrt å kjøpe ordentlige skjermer til denne typen projeksjon, hvor prosjektøren er bak skjermen som vi ser på. Men dusjforheng fungerer nesten like bra, og er billige," fortsetter Nelson. Han forteller at de har brukt to prosjektører som de har fått av IT-avdelingen. "De sto bare på et kontor og var ikke i bruk," forteller Nelson. "De var bare glade for at vi tok dem." 

The work that he and his partner Alinta Krauth have installed at the University Library is constantly in motion, and as we talk, we notice how people sitting in the café watch the images and words as they change. The words describe a Bergen in ways that sometime seem contradictory, but that are interwoven by the morphing effect where the letters in one sentence are repositioned to shape a new sentence.

Krauth og Nelson planlegger å bytte på hva som vises på vinduene et par ganger i uken de ukene fram mot jul installasjonen skal stå framme. Dette første verket er laget av Nelson. 12. november er det Krauth sin tur.