Ph.d.-kandidater i forskergruppen

Siri Elisabeth Bernssen sitt PhD-prosjekt har som overordna tema «Barn som offer i seksuelle relasjoner». Prosjektet har ei rettshistorisk vinkling, og problemstillinga er endringar i utforming og praktisering av strafferettsreglar om seksuelt misbruk av mindreårige i norsk strafferett frå 1800-talet og fram til i dag. Gjennom undersøkingar av både rettslege og utanomrettslege kjelder skal avhandlinga ikkje berre gje ei framstilling av korleis retten har endra seg, men også drøfte kvifor denne utviklinga har skjedd. I tillegg til ei rettshistorisk framstilling, er eit av hovudmåla såleis å identifisere og bidra til større forståing og medvit kring dei grunnleggande verdiane og  normative førestillingane som dagens strafferettslege regulering av seksuell omgang med barn er eit produkt av. Både strafferettslege og barnerettslege perspektiv vil såleis vere sentrale.

Ph.d.-prosjektet ble påbegynt juni 2019, og Siri er tilknytta forskergruppa familie-, barne-, arve-, og personrett, forskergruppa for rettskultur og forskergruppa for strafferett og straffeprosess.

• Siri vert rettleia av Jørn Jacobsen og Jørn Øyrehagen Sunde.

Camilla skriv avhandling innanfor fagfeltet arverett. Prosjektet handlar om grensa mellom livs- og dødsdisposisjonar. Denne såkalla grensa handlar om kva for nokon av arvelatars disposisjonar som vert ugyldige om dei er i strid med arvelovas reglar om formkrav og råderettsgrenser. Spørsmålet er om ein disposisjon som arvelatar tilsynelatande har gjort i si levetid, likevel ikkje skal ha nokon realitet før etter hans død. Finn ein at dette var tilfellet, vil ein klassifisere disposisjonen som ein dødsdisposisjon. Kva krav som stillast til disposisjonens realitet er uklart. Dette er eit spørsmål som har oppstått hyppig for domstolane. I prosjektet undersøker Camilla høgsterettspraksis. Analysen tek sikte på å undersøke kva for spørsmål som oppstår i desse tvistane, og korleis Høgsterett argumenterer når dei tek stilling til om disposisjonen innebar tilstrekkeleg realitet til at den står seg ovanfor arvingane. Siktemålet er både å seie noko om korleis den såkalla grensa trekkast, og om let seg gjere å seie noko om korleis den bør trekkast, for fremtida.

• Camilla vert rettleia av Thomas Eeg, som er forskargruppeleiar for forskargruppa.

Karsten er ansatt som universitetslektor ved det juridiske fakultet, og skriver avhandling innenfor familierett. Prosjektet handler om den rettslige reguleringen av ekteskapet og hvordan denne direkte eller indirekte begrenser den enkelte ektefelles rett til å råde over egen formue. Et av formålene med avhandlingen er å gi en sammenfattende oversikt over de regler som innebærer et inngrep i den enkelte ektefelles råderett over egen formue, og som er et direkte resultat av ekteskapets eksistens.

Det blir også foretatt en nærmere vurdering av de ulike formål reglene bygger på, vurdert opp mot deres evne til å realisere disse formålene. Flere av bestemmelsene som innebærer et inngrep i den enkelte ektefelles råderett er videreført fra tidligere lovregulering. Av den grunn kan de være mindre aktuelle i dag enn hva tilfellet var ved regelens opprinnelse. Familieretten er riktignok et rettsområde som preges av tradisjoner, men det har også skjedd store endringer både i reguleringen av, og i samfunnets syn på, ekteskapet og på familien som sådan. At ekteskapet som samlivsform er i stadig endring, medfører en fortløpende risiko for at lovreguleringen blir utdatert ved at begrunnelsen for reguleringen ikke lengre bygger på relevante hensyn. Spørsmålet er altså om formålet som begrunner inngrep i ektefellenes råderett fortsatt er relevant, og om reguleringen i så fall er egnet til å ivareta det angitte formålet.

• Karsten har Thomas Eeg, som er leder for forskargruppen, som veileder.

Lucie Ducarre is a PhD candidate at the Faculty of Law (UiB). Her project focuses on autistic children’s best interests and child welfare services. The aim is to study how child welfare services, especially child protection, consider and assess the best interests of autistic children in two modern welfare states, Norway and France. The project builds on the Article 3 of the UN Convention on the Rights of the Child (1989), as interpreted by the Committee on the Rights of the Child (General comments n^o14, 2013) to research the specific questions raised when examining autistic children’s best interests. The degree in which relevant national legislation and administrative/judicial decisions apply the principle of the child’s best interests with regards to autistic children will then be examined.

Autism is a neurodevelopmental disorder, recognized as a disability both in Norway and in France. Autistic people also growingly identify as a minority, through the concept of neurodiversity, and partly in reaction to the widespread oppression they have – and sometimes still – experienced. To capture these different dimensions, the project adopts a socio-legal approach and uses legal and political theories on power, ethnocentrism, and individual rights.

• Lucie's supervisors are professor Linda Gröning (main superviser) and associate professor Ingun Fornes.