Inkluderende evaluering av folkehelsetiltak

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR), som en del av helseforskningsprogrammet BEDREHELSE, et helsefremmende og forebyggende program som skal fremme forskning av høy kvalitet for å bidra til bedre folkehelse, økt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse.

Her følger en oppsummering av hovedinnholdet i prosjektet: bakgrunn og mål, faglig gjennomføring og prosjektets organisering.

Bakgrunn og mål

Gode folkehelsetiltak er nødvendige for å møte mange av Norges største helseutfordringer: en aldrende befolkning, ikke- smittsomme sykdommer og sosiale ulikheter i helse.

Grundig evaluering av folkehelsetiltak er uunnværlig for å sikre riktig prioritering og finansiering. Likevel har tidligere evalueringer av folkehelsetiltak ofte vært snevre og ikke tatt hensyn til kostnader, effekter utover helse og/eller innvirkning på sosial ulikhet. Videre er dagens system for evaluering i begrenset grad knyttet til sentrale beslutningsprosesser. Broen mellom evaluering og implementering bør styrkes. En bedret prosess vil gjøre evalueringer av folkehelsetiltak mer verdifull og gi kraft til det forebyggende og helsefremmende arbeidet lokalt og nasjonalt – i Norge og internasjonalt.  

Prosjektets hovedmål er å fremskaffe ny kunnskap og nye verktøy for å fremme folkehelsetiltak som er kostnadseffektive, som har både helse- og andre velferdsgevinster og som reduserer ulikhet. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet er blant de tiltak hvor vi trenger mer kunnskap. Vi vil videreutvikle inkluderende evalueringsmetoder (delprosjekt 1), teste dem ut på utvalgte tiltak innen fysisk aktivitet (delprosjekt 2) og identifisere og vurdere nye prosesser for å bedre koble evaluering og implementering (delprosjekt 3). Funn og verktøy vil også kunne overføres til andre deler av folkehelsearbeidet for å fremme andre verdifulle tiltak.

Faglig gjennomføring

For å nå prosjektets hovedmål skal det gjennomføres tre delprosjekter. Totalt åtte hovedartikler skal publiseres, i tillegg til produksjon av andre vitenskapelige bidrag.

Delprosjekt 1: Innovasjon av evalueringsmetoder

Som nevnt, måles ofte effekt av folkehelsetiltak uten å vurdere dette opp mot implementeringskostnader. Videre vurderes ofte direkte helseeffekter uten å ta hensyn til andre potensielle velferdsgevinster (som for eksempel utdanning/læringsutbytte, sykdomsfravær, økonomisk produktivitet osv.) – og til tross for at sosial ulikhet i helse er et uttalt mål, er analysen av hvordan effekten fordeler seg i befolkningen ofte fraværende.

Nye metoder (utvidede kost-effekt analyser) kan benyttes, men har ikke tidligere blitt brukt i norsk kontekst. Slike økonomiske vurderinger, som inkluderer både flere typer velferdsgevinster og fordelingshensyn, skal videreutvikles og tilpasses tilgjengelige data og den norske konteksten. Spørsmål som må reises er hvilke typer ulikhet som bør vektlegges, med utgangspunkt i tilgjengelige data – og hvordan kombinere generelle effekter og fordeling på måter som oppleves meningsfulle for beslutningstakere. En sentral del av forskningen vil derfor konsentrere seg om å finne svar på slike problemstillinger.

Resultatene fra dette delprosjektet vil gi viktige bidrag til verktøykassen for evalueringer av folkehelsetiltak og styrke en evidensbasert beslutningsplattform i folkehelsearbeidet. 

Delprosjekt 2: Teste metoder på tiltak knyttet til fysisk aktivitet

I prosjektplanen er det identifisert tre kategorier av tiltak som har dokumentert økning i fysisk aktivitet, og som også til dels har dokumentert kost-effekt, men hvor det mangler kunnskap om velferdsgevinster og innvirkning på sosial ulikhet i helse. Det mangler også kunnskap om hvordan målretting mot spesifikke befolkningsgrupper (basert på risiko, sosial status, eller begge deler) vil påvirke effekter, kostnader og sosial utjevning.

I tillegg til at dette delprosjektet har en egenverdi i form av studier på de aktuelle tiltakene, vil et annet viktig formål være å teste metodene som utvikles i delprosjekt 1.  Her følger en oversikt over de utvalgte kategoriene av tiltak

Delprosjekt 3: Bidra til bedre kobling mellom evaluering og implementering

Det er flere grunner til at folkehelsetiltak er vanskelig å implementere. Folkehelsetiltak krever ofte innsats fra mange ulike aktører, og på tvers av sektorer. Videre er evalueringen av folkehelsetiltak ofte ikke godt nok systematisert og integrert under planleggingen av nye folkehelsetiltak – ei heller tilstrekkelig integrert i beslutningsprosesser og politikkutforming.

Delprosjektet skal identifisere og vurdere nye prosesser for å bedre koble evaluering og implementering. Mer spesifikt skal prosjektet utforske hvordan metodevurdering (health technology assessment, HTA), som mange land i dag benytter som beslutningsstøtte ved innføring av nye tiltak i helsetjenesten, best kan tilpasses for å styrke beslutningsstøtte nasjonalt og lokalt i forbindelse med prioritering og innføring av folkehelsetiltak. Vi ønsker å utforske hvordan en mer systematisk tilnærming til å vurdere kunnskapsgrunnlaget for folkehelsetiltak – gjort tilgjengelig for beslutningstakere – kan tilrettelegge for bedre prioriteringer mellom ulike folkehelsetiltak, og mellom folkehelsetiltak og kliniske tjenester. Vi ønsker å vurdere bruk av metodevurdering for folkehelsetiltak i en rekke land og sammenlikne disse – samt undersøke og indentifisere spesifikke fremmere og hemmere for at et slikt system skal fungere for folkehelsetiltak, blant annet gjennom intervju av nøkkelaktører. Vi vil vektlegge hva erfaringene fra de ulike landene kan vise om hva som vil være den beste tilnærming i Norge. Videre ønsker vi å utforske hva som hindrer Norske kommuner å anvende forskningsbasert kunnskap om folkehelsetiltak. Også her vil vi intervjue nøkkelaktører i og for kommunene.

Organisering

Prosjektledelse

Prosjektet ledes av Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk og leder for forskningsgruppen globale helseprioriteringer (GHP) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. Trygve Ottersen, førsteamanuensis ved UiO og områdedirektør ved FHI, er med-prosjektleder.

Prosjektgruppe

• Ole Frithjof Norheim, professor, leder GHP
• Trygve Ottersen, førsteamanuensis og områdedirektør FHI
• Pascale Renee Cyr, PhD- kandidat
• Unni Gopinathan, førsteamanuensis UiO og FHI
• Admassu Lamu, førsteamanuensis ved GHP
• Kjell Arne Johansson, professor ved GHP
• Linn J.R. Knudsen, forskningskoordinator GHP

Internasjonale forskere vil bidra med faglig produksjon som en del av den sentrale prosjektgruppen:

• Dean Jamison, professor, Department of Global Health, University of California
• Stéphane Verguet, associate Professor, Harvard T.H Chan School of Public Health
• Ezekiel J. Emmanuel, vice provost for Global Initiatives 
• Steven Hoffman, professor, University of Ottawa

Samtlige medlemmer i prosjektgruppen er affilierte med forskningsgruppen GHP ved UiB.

Fagpanel

Fagpanelet vil gjennom årlige møter guide prosjektet og bidra til å løse utfordringer prosjektet møter – i tillegg vil flere medlemmer bistå med faglig produksjon. Panelet vil orienteres om innspill som kommer fra brukerforum, og ta dette med i faglige vurderinger/beslutninger.

Både norske og internasjonale partnere er med:

• Knut Inge Klepp, områdedirektør, FHI
• Stein Emil Vollset, professor, UiB og FHI
• Berit Bringedal, seniorforsker, LEFO
• Eli Feiring, professor, UiO
• Jon Magnussen, professor, NTNU
• Eline Aas, førsteamanuensis, UiO
• Atle Fretheim, fagdirektør, FHI, og professor II, UiO
• Frode Forland, fagdirektør, FHI
• Theos Vos, professor, IHME
• Daniel Wikler, professor, Harvard T.H Chan School of Public Health
• Harald Schmidt, førsteamanuensis, University of Pennsylvania
• Patrick Fafard, professor, University of Ottawa
• Richard Cookson, professor, University of York
• Dean Jamison, professor, university of California

Brukerforum: se egen beskrivelse i nedtrekksmeny.

BAKGRUNN

Det er et politisk krav om at det skal være brukermedvirkning i forskning. Dette skal sikre at det forskes på relevante temaer for brukerne og at innovative løsninger er i tråd med brukernes behov (Kunnskapsdepartementet, 2013; HOD, 2014).

Ivaretagelse av brukermedvirkning gjennom hele forskningsprosessen er ett av kriteriene i helseforskningsprogrammet BEDREHELSE som prosjektet har mottatt bevilgning fra (NFR, 2016). Dette innebærer aktiv deltakelse i prioriterings-, planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Brukerforum skal gjennomføres årlig, totalt fire ganger i tidsrommet 2018- 2021.

DELTAGERE I BRUKERFORUM

Brukere forstås i denne sammenhengen som de aktører som prosjektets forventede funn vil kunne være relevante for og som vil kunne anvende disse funnene.

Prosjektgruppen har gjort en utvelgelse av deltagere på bakgrunn av at fokusområdene i prosjektet skal være ivaretatt ved relevante representanter. Felles for alle medlemmer er at det er en del av deres mandat og interesse å ivareta folkehelseperspektivet, med fokus på forebygging og helsefremming i befolkningen. Se oversikt over deltakere i brukerforum 2018.

FORMÅL OG PÅVIRKNINGSMULIGHETER

Hovedformålet med brukerforumet er å bedre forskningens kvalitet, relevans og nytteverdi– slik at prosjektet skal kunne resultere i et reelt samfunnsbidrag.

NFR har gitt tilsagn til prosjektet på bakgrunn av fokus i prosjektsøknaden. Innenfor disse rammene er det like fullt mange viktige valg som må tas og der det er ønskelig at brukerforumet er med å forme prosjektet.  Brukerforumet skal:

Gi innspill til prosjektets utforming, herunder:  

• Gi innspill til metode/studiedesign samt kommentere planer, resultater og implementering (også mht. tilpasning av funn til den norske konteksten).
• Bidra med strategisk kunnskap, inkludert pågående prosesser om folkehelsearbeid og folkehelsetiltak som prosjektet bør være oppmerksom på.
• Bidra med kritiske innvendinger til prosjektet, påpeke svakheter der det er behov for justering.

Være kunnskapsoverførere og gi råd om implementering, herunder:

• Fasilitere policy dialog: gi råd om hvordan prosjektets funn effektivt kan videreformidles til aktører som er involvert i relevante beslutningsprosesser om folkehelsearbeid og folkehelsetiltak
• Bidra til innovasjon: implementering av nye metoder/verktøy for evaluering i folkehelsearbeidet, nasjonalt og lokalt.
• Kommunikasjon: formidle kunnskap, funn, nye metoder/verktøy til relevante aktører og befolkningen.

PROSESS

Følgende skal sikre en inkluderende prosess og tilrettelagte muligheter til å gi innspill: 

• Deltagere får tilsendt informasjon om prosjektet på forhånd, samt ulike punkter til refleksjon/diskusjon.
• Utvalgte medlemmer utfordres til å forberede en kommentar på forhånd, med tilhørende rom for innspill fra deltagerne.
• Det legges opp til at tilstrekkelig tid disponeres til diskusjon (med lav terskel også for kritiske innvendinger til prosjektet). 
• Deltagere som er geografisk plassert utenfor Oslo får refundert reiseutgifter ved behov.

Oppfølging av innspill

Prosjektgruppen er ansvarlige for å vise til reell oppfølging av innspill fra brukerforum: 

• Innspillene dokumenteres skriftlig under møtet. Referat sendes ut til deltagere i etterkant, og må godkjennes.
• Tydelig kommunikasjon av avgjørelser: Prosjektgruppen justerer prosjektet på bakgrunn av innspill fra brukerforum. Avgjørelsene rundt hvordan innspill former veien videre kommuniseres til brukerforum (med rom for innvendinger).

KILDER

Helse- og omsorgsdepartementet (2014). HelseOmsorg21 – et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/8ab2fd5c4c7746dfb51e3f64cd4d71aa/helseomsorg21_strategi_web.pdf?id=2266705

Kunnskapsdepartementet (2013). Lange linjer – kunnskap gir muligheter (St.meld.nr.18 (2012-2013). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-18-20122013/id716040/

Maarten, Jansen & Bærøe: towards legitimate priority setting in health: a reflective checklist for being accountable for adversely affected stakeholders. Int J Health Policy and Manag: 2018. Hentet fra: http://www.ijhpm.com/article_3514_90eb2dd2205eeb46d70ecfc35e530d0d.pdf (open access)

NFR (2016). Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene. Hentet fra: https://www.forskningsradet.no/prognett-bedrehelse/Brukermedvirkning_i_helseforskningsprogrammene/1254019677460

Det første av totalt fire planlagte årlige brukerforum ble gjennomført i Folkehelseinstituttets lokaler i Oslo 20. august 2018 med følgende representanter (frafall merket *).

Representanter for grupper av befolkningen/interesseorganisasjoner og andre

• Kreftforeningen: Jon Kirknes seksjonsleder forebygging og Carina Alm spesialrådgiver
• Nasjonalforeningen for folkehelsen: Tone Torgersen, fagsjef
• LHL: *Frode Jahren generalsekretær
• Diabetesforeningen: Bjørnar Allgot, generalsekretær
• Syklistenes Landsforbund: *Morgan Andersson generalsekretær
• Transportøkonomisk institutt (TØI): Harald Thune-Larsen forskningsleder
• Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Sykkelbynettverket: Hege Herheim Tassell, seniorarkitekt
• Landsforeningen for overvektige: *Mari-Mette Graff, leder
• KS: Yngve Carlsson spesialrådgiver

Representanter for offentlige myndigheter

• Helsedirektoratet: Øyvind Giæver, avdelingsdirektør, Levekår og helse og *Kjartan Sælensminde, Seniorrådgiver
• HOD: Geir Stene- Larsen, ekspedisjonssjef HOD/overgang til Hdir 
• Oslo Kommune: Øyvind Hesselberg, seniorrådgiver
• Folkehelseinstituttet (og NAKMI): Arnfinn Helleve, forsker helse og ulikhet, Ole Trygve Stigen, fagdirektør, Benedikte Alveberg, seniorrådgiver og Esperanza Diaz, direktør NAKMI
• Finansdepartementet: Lars Hansson, utredningsleder
• Sunne Kommuner/Østfold Fylkeskommune: Anni Skipsten, folkehelseanalytiker
• Akershus sykehus: Meetali Kakad, forsker

Prosjektgruppen var representert ved Trygve Ottersen (med-prosjektleder), Pascale-Renée Cyr (PhD student,) Admassu Lamu (postdoc.) Unni Gopinathan (veileder) og Linn Jeanette Knudsen (forskningskoordinator.) Prosjektleder Ole Frithjof Norheim var forhindret fra å delta.

Prosjektgruppen vil vurdere alle innspill, og ha en løpende dialog med brukerforum utover i prosjektet. Avgjørelser vedrørende hvordan innspill former veien videre kommuniseres til brukerforum (med rom for innvendinger).

Overordnete innspill

Lokal kontekst/realistisk gjennomføring i kommunene

• Prosjektet må ta hensyn til kommunenes store spenn i oppgaver og ressursknapphet. Eventuelle foreslåtte tiltak bør ikke bare se på implementeringskostnader, men også «fortrengingskostnader». Prosjektet må ha forståelse for prioriteringsbehovet i kommunene: nye tiltak må sees i sammenheng med det eksisterende (hva skal ut, for at noe nytt kan tas inn?).
• Jo mer tiltaket krever, desto mindre sannsynlig er det å implementere i kommunene. Tiltaket må sådan gjøres attraktivt for kommunene å implementere.
• Lokal kontekst gir ulike forutsetninger for å lykkes med tiltak. Ikke gitt at et tiltak som er effektivt et sted er direkte overførbart. Relevans av beslutningskontekst/politikk. Prosjektet må vise til kunnskap om betydning av lokalt selvstyre i kommunene.
• Kontekstens betydning bør tas enda mer hensyn til dersom gjennomføring er tenkt lokalt, designet må tilpasses i enda større grad.  
• Forskjell på en ideell intervensjon og virkeligheten – derfor viktig med oppfølging i etterkant: oppfølgingsanalyse av faktorer som gjorde at tiltaket fungerte/ikke fungerte i praksis.

Folkehelsearbeidets kompleksitet og barrierer

• Folkehelsearbeid/tiltak har en rekke barrierer for prioritet (sammenlignet med helsetjenester) som vi bør være bevisst på:

•  mindre medievennlig på case nivå og derfor vanskeligere å skape politisk oppmerksomhet om/mobilisere til endring
• Bruk av prioriteringskriteriene for folkehelsetiltak er mer komplekse og kan ikke like enkelt benyttes som i helsetjenestene
• tidsaspektet: lang tid fra folkehelsetiltak implementeres til effekten kan sees
• folkehelsearbeidet har ikke en strøm av innovasjon fra private aktører og offentlige og ideelle aktører må derfor selv være innovatøren og hovedsakelig ta kostnaden for følgeforskningen

• Justere forventninger til at prioriteringer innen folkehelsetiltak kan følge en like systematisk og teknisk metodikk som prioriteringer i helsetjenestene, være realistisk og ta høyde for at folkehelsearbeidets kompleksitet.  
• Folkehelsearbeid/tiltak skal implementeres i alle sektorer, og må derfor forholde seg til et langt mer komplekst aktørkart.  
• Presise målinger innen forebygging/helsefremming er svært vanskelig, og jo mer presise målinger, jo mindre overførbart til andre kontekster.

Innspill til de tre delprosjektene

Metodeutvikling og vurdering av fordelingseffekter

• Brukerforum er positiv til fokus på evaluering av fordelingseffekter, men vil at prosjektet skal gjøre nøye vurderinger mtp. hvilken type ulikhet man skal se på:
• Avklare om fordelingseffekter skal måles i lys av gradientutfordringen eller selektivt mot utsatte grupper. Dette vil være styrende for hvilke grupper som får prioritet  
• Viktig å drive med gransking av fordelingseffekter for eksisterende tiltak (også ikke -intenderte effekter av andre mål og tiltak utenfor helseområdet og i andre sektorer).  
• Være oppmerksom på at ønske om å nå de aller vanskeligstilte, selektivt perspektiv, kan føre til at tiltakene som evalueres blir smale.
• Varsomhet mtp. en eventuell selektiv orientering mot målgrupper, krever omfattende kunnskap om gruppen.
• Muligheter for å se på andre utfall enn fysisk aktivitet, ved for eksempel nærmiljøtiltak, som kriminalitet/andre ikke- helse utfall.

Hvilke typer tiltak prosjektet bør fokusere på

Det var uklart for brukerforum hvor fleksibelt prosjektet er på nåværende stadium mtp endring av hvilke tiltak det skal forskes på (også mtp at prosjektet har fått tildelt penger fra NFR med bakgrunn i søknaden). I tillegg ble det uttrykt at det har blitt gitt begrenset og lite konkret informasjon om delprosjekt 2 og de ulike tiltakene – og begrunnelse for fysisk aktivitet og utvalgte tiltak.

• Det ble uttrykt at prosjektet vil bli mest nyttig hvis tiltakene som settes opp mot hverandre er reelle konkurrenter innenfor samme budsjett.
• Brukerforum mener følgende kan øke nytten av prosjektet: 

• Utvikling av evalueringsinstrumenter som omfatter områdesatsinger, ikke bare enkelttiltak. Helt konkret: evaluere tiltak som omhandler byplanlegging/infrastruktur og nærmiljøprosjekter. For eksempel «walkability» prosjekter og tiltak som gjør det lettere for folk å bevege seg.
• Fokus på strukturelle tiltak og nasjonale virkemidler (primærforebygging, forhindre nye tilfeller av sykdom) og bruk av ECEA på slike tiltak.
• Forskning på tiltak som omhandler livssituasjon og levekår, ikke bare individrettete helseatferdstiltak.
• Forskning på utilsiktede helserelaterte effekter av tiltak som i utgangspunktet ikke har helse som hovedmål, men som har en effekt på folkehelsen.  Dette gjelder spesielt tiltak gjennomført i andre sektorer (helsekonsekvensutredning kan benyttes).

• Evalueringer og forbedringer av eksisterende tiltak, ikke bare fokus på nye tiltak. Det er allerede så mange ulike tiltak der ute som mangler god nok evaluering og effekten er uklar. Det bør gjøres et arbeid på å få oversikt over disse.
• Fokus på tiltak innen fysisk aktivitet som styrker «handlingskompetanse»/konkrete ferdigheter, for eksempel svømmekunnskaper og annet.
• En times fysisk aktivitet hver dag på skolen ble foreslått som et konkret tiltak det kunne være nyttig å evaluere.

Styrke broen mellom evaluering og implementering

• Det er stort behov for å utvikle en evalueringsmetodikk som innebærer at en er i forkant, av implementering av tiltak slik at det kan tas en god beslutning før tiltaket implementeres. Når tiltaket er implementert er det ofte vanskelige å endre eller avvikle.
• Det ble reist spørsmål om hvorvidt HTA er en egnet metode for folkehelsetiltak siden en bredere tilnærming til å samle og vurdere kunnskapsgrunnlaget er nødvendig sammenliknet med evaluering av kliniske tiltak (f. eks. at kunnskapsgrunnlaget kan ikke bare utgjøres av randomiserte studier).
• Forslag til bruk av agendasettingsteorier/health policy verktøy, som for eksempel Kingdon modellen, for å analysere hvordan vi kan øke prioritet/implementering av folkehelsetiltak.
• Tilpasse prosjektet til politiske realiteter: tiltak med lave implementeringskostnader, høy popularitet og innovasjonspreg (fremstår som noe nytt) er attraktive for politikere.  

Andre innspill

Behov for avklaringer/tydeliggjøring (basert på spm som kom opp)

• Om prosjektet skal samle inn primærdata og drive med følgeforskning). Svar: Vi vil bruke effektdata fra publiserte studier. I tillegg vil vi bruke relevante data fra registre og helseundersøkelser til å beregne fordelingen av effekter. Vi vil samle noe primærdata på kostnader. Vi har ikke budsjettert for uavhengig følgeforskning, men den kvalitative delen av prosjektet vil danne et naturlig utgangspunkt for mulige følgeforskningsprosjekter.
• I hvilken grad er prioriteringsmetodikk en del av prosjektet, som et tillegg til forskning på evaluering? Svar: Delprosjekt 3 vil til dels handle om nasjonale og lokale prioriteringsprosesser, inkludert prosesser knyttet til metodevurdering.
• Hvor fleksibelt er prosjektet mtp. å endre innhold fra det som prosjektet har blitt bevilget penger for (for eksempel tiltakene som skal evalueres)? Svar: Det er betydelig rom for å spille inn forslag til konkrete tiltak innen fysisk aktivitet, men vi ønsker også å vurdere andre relevante levevanetiltak det kan være nyttig å evaluere (med det eneste forbeholdet at vi må ha godkjenning fra NFR).

Styrket kommunikasjon/forskningsformidling

• Være oppmerksom på bruk av ikke- moraliserende terminologi: unngå ordet livsstil i beskrivelse av prosjektet, og kommunikasjon. Bruk heller «levevaner».
• Prosjektet bør finne effektive måter å kommunisere på (nyhetsbrev er mangelfullt) for å nå ut med funn og budskap.  

Annet

• Mer orientering mot det psykologiske aspektet ved atferd, og forståelse av begrenset rasjonalitet i folks valg (det emosjonelle aspektet ved atferd og levevaner). Mulig psykologikompetanse bør inn i prosjektet.
• Se prosjektet i sammenheng med pågående handlingsplan for fysisk aktivitet (FHI)

Public health interventions (PHIs) are critical for meeting many of Norway's and the world's greatest challenges. Sedentary lifestyles, overweight, and non-communicable diseases are among them. Rigorous evaluation of PHIs is indispensable for ensuring that these interventions are properly prioritised.

Yet, previous evaluations of PHIs have often been narrow: omitting costs, benefits beyond health, and impact on inequalities. Interventions promoting physical activity are among the PHIs for which we need more evidence. Moreover, today's process for evaluation tends to be fragmented and poorly linked to the policy-making process, thereby jeopardizing the implementation of even favourably-evaluated PHIs.

The objective of this project is to generate new tools and evidence to promote PHIs that are cost-effective, that generate both health and non-health benefits, and that reduce inequalities. Specifically, we will: I) further develop newly proposed methods for inclusive evaluation of PHIs, i.e. economic evaluation that incorporates non-health benefits and distributional concerns; II) evaluate three clusters of PHIs promoting a) walking and cycling, b) lifestyle services for overweight or obese children, adolescents, and adults, and c) physical activity among socioeconomically disadvantaged women using the new methods; and III) identify and assess new ways to bridge the evaluation and implementation of PHIs.

We will employ both quantitative and qualitative methods, including method development, cost-effectiveness analysis, and comparative policy analysis and interviews. We will utilise data from multiple sources, including health surveys and the national burden of disease project. 

The project will help improve the evaluation and implementation of PHIs, in particular physical activity interventions. The findings are directly relevant for municipalities, national authorities, and a wide range of other stakeholders.