Avlagte doktorgrader tilknyttet Forskergruppen for EU/EØS konkurranse- og markedsrett

Linda Midtun: Offentlige anskaffelser - Håndtering av avvikende og uklare tilbud

Regelverket om offentlige anskaffelser bygger på et system med gjennomføring av konkurranser om kontraktene som inngås. Ved gjennomføring av slike konkurranser mottar oppdragsgiver ofte tilbud som enten har et uklart innhold, eller som ikke fullt ut oppfyller de krav oppdragsgiver har stilt til ytelsen eller leveringsvilkårene.

Hvordan oppdragsgiver skal håndtere denne situasjonen reguleres av anskaffelsesregelverkets regler om avvisning, avklaring og endring av tilbud. Avhandlingen drøfter hvilke rammer disse bestemmelsene stiller opp for oppdragsgivers handlingsrom ved gjennomføring av anbudskonkurranser og konkurranser med forhandling. Herunder hva som menes med avvik og uklarheter i anskaffelsesretten, tolkning av tilbud og konkurransegrunnlag for å avgjøre om det et tilbud inneholder avvik eller uklarheter, hvilke momenter som er relevante ved vurderingen av om oppdragsgiver har rett eller plikt til å avvise avvikende og uklare tilbud, og i hvilken grad oppdragsgiver kan tillate at uklarheter avklares og avvik fjernes i henholdsvis anbudskonkurranser og konkurranser med forhandling

Kristian Strømsnes: Uten virkning: vilkår for og virkningen av at en kontrakt etter offentlig anskaffelser kjennes "uten virkning"

En offentlig oppdragsgiver skal sette sine anskaffelser ut på anbud før en kontrakt inngås. Dersom denne plikten til å sette dem på anbud ikke oppfylles, har domstolene etter nærmere vilkår plikt til å kjenne kontrakten «uten virkning», jf. anskaffelsesloven § 13. Avhandlingen analyserer og drøfter vilkårene som må være oppfylt før kontrakten kan kjennes «uten virkning». Videre drøftes det hva EU/EØS-retten krever at det norske innholdet i denne regelen blir. Avhandlingen behandler også forholdet mellom oppdragsgiveren og den tilbyderen som var part i kontrakten som nå er kjent «uten virkning», samt hvorvidt tilbyderen som var part i kontrakten kan kreve erstatning for sitt tap når kontrakten kjennes «uten virkning».

Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund: A Legal Analysis of Leniency in the Interaction of Public and Private Cartel Enforcement within EU Competition Law

Avhandlingen tar for seg hvordan konkurransestyresmaktene kan legge til rette for at kartell blir avdekket og i lengden hindret gjennom lemping. Lemping innebærer at styresmaktene tilbyr reduserte eller fritak fra sanksjoner til en kartelldeltaker som avslører kartellet («whistleblowing») mot at deltakeren samarbeider i etterforskningen. Avhandlingen reiser spørsmål om omfanget av lemping både når det kommer til hvem som bør kvalifisere for lemping og hva slags sanksjoner en bør kunne motta lemping fra, uten å undergrave retten til erstatning for aktører som har lidt tap som følge av ulovlige kartell, for å ivareta mer overordnede samfunnsinteresser i uforstyrret konkurranse.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund, Leniency in EU competition law (Wolters Kluwer 2020).

Ignacio Herrera Anchustegui: Byer Power in EU Competition Law

Reguleringen av kjøpermakt er et tema som har fått lite oppmerksomhet innenfor EU-konkurranseretten. Skillet fra den tradisjonelle vinklingen, der fokuset er på selgerens atferd, fokuseres det i avhandlingen på kjøpers adferdsmønster i markedet, som kan være skadelig, og dermed forbudt etter konkurranseretten. Avhandlingen søker å presentere et helhetlig bilde av kjøpermakt på tvers av de forskjellige forbudene innenfor konkurranseretten. Ett av hovedfunnene i avhandlingen er at utnyttelse av kjøpermakt kan skade konkurransen og at EU-konkurranseretten er rustet til å håndtere slik utnyttelse. Avhandlingen viser likevel at kjøpermakt kan ha en positiv effekt, i den forstand at det genererer effektiv konkurranse i markedet ved å redusere eller nøytralisere makt hos selger.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Ignacio Herrera Anchustegui, Buyer power in EU competition law (Institut de droit de la concurrence 2017).

Malgorzata Agnieszka Cyndecka: The Applicability and Application of the Market Economy Investor Principle

EU/EØS-statsstøtteregelverket setter grenser for muligheten medlemsstater har til å gi støtte til næringsvirksomhet. I utgangspunktet er statsstøtte som vrir eller truer med å vri konkurransen og påvirke samhandelen i EU/EØS-området forbudt. Staten, kommuner eller fylker kan likevel investere i foretak uten at dette anses som statsstøtte, dersom de opptrer på samme måte som en rasjonell og profittorienter privatinvestor ville har gjort under liknende omstendigheter i markedet (det markedsøkonomiske investorprinsippet eller «privatinvestortesten»). Avhandlingen drøfter spørsmål om anvendbarheten til privatinvestortesten, om testen kan anvendes i den aktuelle situasjon og dens anvendelse. Det vil si, hvordan man kan sammenlikne statens investering med den tilsvarende investering gjort av en hypotetisk, og profittorienter privat entreprenør, kreditor, långiver eller selger.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Malgorzata Agnieszka Cyndecka, The Market economy investor test in EU state aid law : applicability and application (Wolters Kluwer 2016).

Herdis Helle: Konkurransereglane i EU- og EØS-retten som skranke for nasjonale styresmakter

Avhandlingen tar for seg konkurranserettsreglene i EU- og EØS-retten og konkurranseregulerende tiltak fra styresmaktene i EU- og EFTA-statene. Med «konkurranserettsreglene» menes i denne sammenheng Artikkel 101 og 102 TEUF, og de tilsvarende reglene i Artikkel 53 og 54 i EØS-avtalen. Med «konkurranseregulerende tiltak» menes tiltak fra offentlige styresmakter i medlems- og EFTA-statene som virker inn på konkurransen i det indre markedet. Hovedproblemstillingen i avhandlingen er hvor langt konkurransereglene er til hinder for at nasjonale styresmakter gjennomfører tiltak som har en slik effekt.

Halvard Haukeland Fredriksen: OFfentligrettslig erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen

Emnet for avhandlingen er det EØS-rettslige prinsippet om offentlig erstatningsansvar for tap private måtte lide som følge av myndighetenes eventuelle brudd på EØS-rettslige forpliktelser. Avhandlingen tar både for seg både grunnlaget for og det nærmere innholdet av EØS-ansvaret. Sentralt i analysen står følgelig grunnvilkårene for EØS-ansvaret, som oppstilt av EFTA-domstolen. Gjennomføringen av EØS-ansvaret er overlatt til nasjonal rett, begrenset av ekvivalensprinsippet og effektivitetsprinsippet. Analysen av EØS-ansvaret gjøres følgelig fra et norsk perspektiv, slik EØS-ansvaret og dets vilkår i dag fremstår som en integrert del av norsk rett.

Avhandlingen er gitt ut som bok: Halvard H. Fredriksen, «Offentligrettslig erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen» (2013), Fagbokforlaget (ISBN : 9788245015461).

Anniken Suominen: Gjensidig anerkjennelse i straffesaker mellom EUs medlemmer

Ronny Gjendemsjø: Oligopolproblemet - Om anvendelsen av TFEU artikkel 101 og 102 på koordinerte priser i et oligopol

Temaet for avhandlingen er om, og eventuelt i hvilken grad, EU-konkurransereglene forbyr koordinerte høye priser i et oligopol, når koordineringen ikke er en følge av et samarbeid mellom foretakene.

Christian Franklin: Consistency in EC External Relations Law

Avhandlingen tar sikte på å kartlegge utviklingen av et nytt og kontroversielt EF-rettslig prinsipp om «consistency», som stiller et grunnleggende krav til sammenheng i EFTs relasjon er med tredjeland og andre internasjonale organisasjoner. Fremstillingen er den første i sitt slag som foretar en inngående og detaljert systematisering av prinsippets innhold – både med tanke på hvordan de mer konkrete kravene til sammenheng kommer til uttrykk, hvilke aktører de er rettet mot og på hvilket ledd i EFs eksterne relasjoner de får utslag på.