Ny artikkel: Målrettet proteomikk foreslår økning av det kalsiumbindende proteinet Secretogranin-1 hos pasienter som opplever sitt første MS-attakk.
En studie som utgår fra Kristian Gerhard Jebsen Senter for MS-forskning og PROBE ved Institutt for Biomedisin er publisert i det internasjonale tidsskriftet PROTEOMICS.
Hovedinnhold
Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet med ukjent årsak. Behandlingen bør starte tidlig for å bremse sykdomsutviklingen og det er derfor behov for nye markører for å stille en tidlig diagnose. I denne studien, som er et resultat av sterkt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, har vi ved hjelp av avansert proteomikk analyse sammenlignet proteinuttrykket i spinalvæske mellom MS pasienter og en kontroll gruppe med nevrologiske sykdommer. Målet var å finne biomarkører (proteiner) som kan bidra til tidligere diagnose og gi ny innsikt i sykdomsmekanismene ved MS, meddeler Ann C. Kroksveen (bilde).
I en innledende studie, identifiserte vi mer enn 1700 ulike proteiner i spinalvæske fra deltakerne i studien. Syv av disse proteinene kunne skille mellom MS pasienter og kontroller, og ble valgt ut til en oppfølgingsstudie for å bekrefte funnene fra den innledende studien. Blant disse proteinene var Chitinase-3-like protein 1, Secretogranin-1 (Sg1) og Neuroserpin, som alle er involvert i prosesser som kan linkes til sykdomsmekanismene i MS. For å bekrefte funnene våre benyttet vi målrettet proteomikk analyse av nye pasienter og kontroller. Dette studiet viste at proteinet Sg1 hadde økt uttrykking hos pasienter som opplevde sitt første MS-attakk, sammenlignet med kontroller og pasienter med mer langtkommen MS.
Økningen av Sg1 som observeres hos de pasientene som opplever sitt første MS-attakk tyder på at proteinet kan ha en prognostisk verdi for sykdomsutvikling i MS. Sg1 er et kalsium-bindende protein som bidrar i reguleringen av intracellulær kalsium signalisering, og kalsium er blant annet viktig for opprettholdelse av normal funksjon i nervesystemet. Sg1 bør studeres videre for å undersøke dets potensial som diagnostisk markør og rolle i sykdomsutviklingen ved MS.
Referanse:
