Bonnevieprisen til Harald Kryvi

Prisen er oppkalt etter Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie og utdeles av Norsk Biologforening til en person, en organisasjon, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole. Prisen tildeles bare dersom komiteen finner en verdig kandidat. Vinneren mottar et kunstverk og æresmedlemskap i Norsk Biologforening. Kunstverket ved denne utdelingen var et bilde av Ellen Karin Mæhlum. Bildet er fra serien Planktonportretter som er resultat av et samarbeid med mikrobiologene ved Institutt for biologi.

Mange strenger

Komiteen peker i sin begrunnelse på at Kryvi spiller på mange strenger i sin formidling av faglig kunnskap – enten det er til allmennheten, beslutningstakere, studenter eller kolleger. Komiteen legger vekt på at det gjennom hans engasjerte formidling på ulike arenaer merkes en ektefølt glede for biologien som fag, for hans eget spesialområde og for samspillet i naturen og naturens verdi. Kryvi er en profilert foreleser og debattant, og han nyter i tillegg stor anerkjennelse som utøvende kunstner, med motiver fra vitenskapens verden.

Det er ikke første gang Kryvi høster anerkjennelse for sine unike formidlingsevner. I 2011 ble han tildelt Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling.

Vitenskap og populærvitenskap

Harald Kryvi er utdannet cand. real., og han har en dr.philos.-grad i haianatomi. Han er i dag professor i zoologisk anatomi ved Institutt for biologi, UiB. Her ledet han i mange år gruppen for vertebratevolusjon og utvikling før denne fusjonerte med gruppen marin utviklingsbiologi hvor han i dag er medlem. Han er også professor II i human anatomi ved Høyskolen i Bergen.
Han har publisert omkring 140 vitenskapelige arbeider i referee-baserte tidsskrifter. Feltene er innen cellebiologi, cellemorfologi, fiskeanatomi og fiskeembryologi. Dessuten har han ca 60 populærvitenskapelige artikler om diverse zoologiske emner (Naturen, sjøtidsskrifter, etc.). Den siste er om ‘Fauna og flora i norske kommunevåpen’ (Biolog, 2011). Han har også utgitt lærebøker innenfor fiskeanatomi og vertebratanatomi der han står som illustratør i tillegg til å være forfatter.

En engasjerende underviser

Komiteen legger også til grunn for tildelingen Kryvis eminente evner som foreleser, og at han derfor er brukt som underviser på en rekke ulike fagutdanninger. De trekker fram at han i undervisningen bruker tavlen slik at hver time blir en anskueliggjøring av anatomi til stor inspirasjon og innsikt for studentene. Han utviser et stort engasjement og har en unik dedikasjon til sitt fagområde, og dette har resultert i særdeles gode evalueringer fra studentene. I sine forelesinger i fiskehistopatologi har studentene gitt ham evalueringen 10 av 10 mulige, som den eneste ved BIO. I tillegg til undervisning ved BIO, brukes han i undervisning for fysioterapistudenter, sykepleiere (jordmorstudenter), ved Sjøforsvarets senter for idrett og trening, og tidligere for medisinstudenter. Han har tatt initiativ til og igangsatt en rekke nye emner, blant annet øye- og øredisseksjon for medisinstudenter og kurs i fiskeanatomi og fiskehistopatologi for biologer. Les Kryvis undervisningstips.

Samfunnskontakten – debattant og formidler

Kryvi har gjennom hele sin karriere engasjert seg sterkt i samfunnsdebatten, særlig innenfor debattene rundt dyrevelferd, evolusjonslæren, rovdyrforvaltning og overbefolkning som generelt problem. Han var også tidlig ute med å forfekte et biologisk perspektiv i kjønnsdebatten. Kryvi har som debattant brukt både aviser, radio og TV som kommunikasjonsform. Han har også holdt foredrag for en rekke ulike paneler, inkludert senioruniversitet og studentersamfunn. På 90-tallet tok Kryvi initiativ til og ledet en større skjelettutstilling ved Universitetsmuseet i Bergen. Denne er nå en permanent del av museets utstillinger.

Hans engasjement for forskningsformidling vises også ved at han har vært med i styret for Akvariet i Bergen i 17 år, derav 5 år som formann (2002-2007). Gjennom dette arbeidet har han gitt et særdeles viktig bidrag til arbeidet for med å formidle kunnskap om liv i hav og ferskvann til et bredt publikum.

Kunstnerlig forskningsformidling

Som utøvende kunstner har Kryvi markert seg som en original og nyskapende formidler av biologi. De siste 20 årene har han publisert og spredt anatomisk vitenskap og kunnskap ved hjelp av kunst: han har laget nærmere 230 kobberstikk med helt nøyaktig gjengivelse av anatomiske motiver fra dyr, menneske og noen få planter. Om lag 7600 trykk er gjennom årene spredt både nasjonalt og internasjonalt, i både offentlige bygninger og i private hjem. På denne måten vises klassisk anatomisk kunnskap på en estetisk, informativ måte og tidvis humoristisk måte. Med de anatomiske bildene har han holdt separatutstillinger i kunstforeningene i Levanger, Larvik, Gol og Ålesund, og ellers i gallerier i Voss, Finse (to ganger), Bergen (fire ganger), Tromsø, Os, Lillehammer, samt andre gallerier i Norge. Han har også deltatt på en utstilling i Sør-Afrika.

Kryvi får prisen for gjennom sin karriere å ha bidratt til forskningsformidling på et nivå som er langt over gjennomsnittet for en vitenskapelig ansatt. Han har vært en aktiv bruker av tradisjonelle formidlingskanaler, og har også vist evne til å ta i bruk helt originale og nyskapende virkemidler. Han er helt unik i sin kobling av utøvende kunst som formidlingskanal av vitenskap, og han har gjennom kunsten nådd ut med sine anatomikunnskaper til et meget bredt og variert publikum, skriver Norsk Biologforening på sine nettsider.