Tilknyttede masterstudenter

Ingvild K. Hoel skriver sin masteroppgave om utviklingen innenfor internasjonal og EU-rettslig regulering av skipsopphuggingsindustrien, med særfokus på ‘beaching’ av skip. Den berører blant annet temaene miljørett og bærekraftig ressursutnyttelse i maritim sektor, havrett og kontraktsrett.

EU-rettslig ser oppgaven på «Shipments of Waste» Regulation (EC) No 1013/2006 og «On Ship Recycling» Regulation (EU) No 1257/2013, som har vært gjeldende rett i EU/EØS-landene siden henholdsvis 31. desember 2012 og 31. desember 2018. Av internasjonale konvensjoner fokuserer oppgaven på the Basel Convention on the Control of Transboundary Movements of Hazardous Wastes and their Disposal av 1989 og the Hong Kong Convention for the Safe and Environmentally Sound Recycling of Ships av 2009 som per idag ikke er trådt i kraft.

Oppgaven undersøker de pågående rettsutviklingene både innenfor EU-retten og folkeretten. Innen EU-retten foregår det både en rettsutvikling hva gjelder den gamle forordningen i EU-domstolenes rettspraksis, og en annen ved inntoget av den nye forordningen som retter seg spesifikt mot skipsopphugging.  Folkerettslig er det så langt kun Basel-konvensjonen som regulerer skipsopphugging, men i løpet av 2019 ble Hong Kong-konvensjonen ratifisert av både Tyrkia og India hvilket har bragt den svært nær ikrafttredelse.

Regelverkene som idag er gjeldende har i stor grad blitt omgått av aktører innen skipsopphugging, til betydelig skade for miljø og arbeidere ved skipsopphuggeriene i særlig Sørøst-Asia. Oppgavens siktemål er å undersøke samspillet mellom regelsettene, og hvorvidt den nye og formodentlig kommende rettstilstanden tilkjenner miljøet og opphuggerienes arbeidere en reell beskyttelse. Oppgaven vil også se på hvordan finansielle institusjoner kan avbøte eventuelle hull i regelverket gjennom å oppstille CSR-klausuler som finansieringsvilkår.

Sigrid Hamre går på forskarlinja og skriv stor master innan havbruksrett. Målet hennar for masteren er å finne ut kva rettslege skrankar som gjeld ved inngrep i allereie etablerte rettsposisjonar der miljøomsynet talar for inngrep. Ei slik rettsleg skranke kan vere proporsjonalitetsprinsippet og dette prinsippet skal Sigrid fokusere på. Proporsjonalitetsprinsippet er mykje omdiskutert i den alminnelege forvaltningsretten, men i mindre grad opp mot spesielle føresegner.

Problemstillinga er meir spesifikt om det gjeld eit proporsjonalitetsprinsipp etter akvakulturlova § 9 om omgjering av akvakulturkonsesjonar av omsyn til miljøet, og i så fall med kva innhald og verknadar. Med denne problemstillinga får Sigrid undersøkt eit meir allment forvaltningsrettsleg spørsmål med å sjå nærmare på ei spesiell regulering. Samanhengen mellom alminneleg forvaltningsrett på den eine sida og konsesjonsrett og næringsforvaltningsrett på den andre side vert såleis sentralt i masteroppgåva.

Miljøomsynet sin plass i forvaltningsretten skal særleg undersøkast, der det vert fokus på tilhøvet mellom miljøomsynet, omsynet til ei effektiv forvaltning og rettstryggleiksomsynet. Sigrid gler seg til å finne ut kva som er gjeldande rett og moglegvis kva som bør vere gjeldande rett.

Per-Harald Hirsch skriver om problemstillingen "Hvilken adgang og plikt myndighetene har til å omgjøre konsesjonsvilkår grunnet krav til vannkvalitetsnormer." Oppgaven vil særlig fokusere på de vannkvalitetsnormene som har sin bakgrunn i EØS-retten for å se hvilken betydning dette kan ha for statens omgjøringsadgang og eventuelle omgjøringsplikt.

Planen er å illustrere problemstillingen ved å ta utgangspunkt i og sammenlikne omgjøringsadgangen for oppdretts-, vassdrags- og forurensningskonsesjoner opp mot den mer alminnelige omgjøringsadgangen etter fvl § 35 og etter aktuell sektorlovgivning. Oppgaven ligger derfor innenfor den alminnelige forvaltningsretten, den spesielle forvaltningsretten; miljørett og konsesjonsrett, og noe EØS-rett.

Magnus Mathias Rasmussen skriver sin masteroppgave om trafikklyssystemet. Trafikklyssystemet er kort forklart et styringsverktøy for forvaltningen som innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet kan regulere produksjonen i oppdrettsnæringen ut fra hensynet til miljøet. Når miljøpåvirkningen i et produksjonsområde er uakseptabel, har departementet mulighet til å nedjustere produksjonskapasiteten.

Han skal se nærmere på hvilke krav som stilles for å ivareta en forsvarlig saksbehandling før den inngripende beslutningen om nedjustering av produksjon fattes av departementet. Et spørsmål i denne sammenheng er hvilken beslutningsform akvakulturloven § 9 forutsetter. Han vil se nærmere på hvordan sentrale rettssikkerhetshensyn som kontradiksjon og begrunnelse er ivaretatt, og vil også undersøke i hvilken grad EØS-rettslige krav til forvaltningens saksbehandling er relevant for denne delen av den spesielle forvaltningsretten.