Panelsamtale om ulvefellingsaken

Høyesterett kom nylig med en dom om utstrekningen av adgangen til å gi lisenser for ulvefelling i Norge, se HR-2021-661-A.  Studentgruppen Enviro arrangerte derfor en panelsamtale hvor å belyse i hvilken grad Norge har en forpliktelse til å verne om truede dyrearter som ulven, både nasjonalt og folkerettslig, sett opp mot hensynet til lokalbefolkningens økonomi, kultur og tradisjoner.

Høyesterett kom til at tre vedtak om lisensfelling av 31 ulver utenfor ulvesonen vinteren 2017–2018 var gyldige. Staten ble derfor frifunnet i søksmålet, som var anlagt av Stiftelsen WWF Verdens Naturfond. Høyesterett fant at vedtakene hadde hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og at de ikke stred med Bernkonvensjonen. Høyesterett kom for det første til at fellingene ikke truet ulvebestandens overlevelse. For det andre oppfylte det ene vedtaket formålet om å avverge skade på husdyr og de to andre vedtakene formålet om å ivareta «andre offentlige interesser av vesentlig betydning». Endelig fant Høyesterett at det ikke forelå tilfredsstillende alternativer til felling. I vurderingene anerkjente Høyesterett de hensyn som ligger bak den differensierte forvaltningen av ulvebestanden. Dette innebærer blant annet at terskelen for felling av ulv i realiteten kan settes lavere utenfor ulvesonen enn innenfor. Det ble i den forbindelse lagt vekt på uttalelser i Stortinget i 2017. Dommen klargjør de rettslige rammene for norsk ulveforvaltning. Les avgjørelsen i sin helhet.

I samtalen deltok Carl Philip F. Fleischer fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, som prosederte saken for WWF Norge, Bjørn Terje Smistad fra Bjerkan Stav Advokatfirma, Katrine Broch Hauge fra Universitet i Oslo, samt forskergruppens Ingunn Elise Myklebust og Ernst Nordtveit.