Med Kvam under lupen
Forrige uke hadde studentene i GEO124 sitt aller første møte med samfunnsgeografisk feltarbeid. I to dager ble Kvam herad satt under lupen, og alle steiner ble snudd av engasjerte studenter som ønsket å lære mer om samfunns- og arealplanlegging, turisme, næring og demografi i Kvam.
Hovedinnhold
Reisen begynte tidlig onsdag morgen fra Bergen, og tidlig formiddag var vi på plass på ærverdige Sandven hotell i Norheimsund sentrum. På hotellet fikk vi et konferanselokale som fungerte som «base» og kontor når studentene ikke var ute for å sikre seg datamateriale. De over 40 studentene var derimot sjelden å se her – fra første sekund i Kvam var de på vei til rådhus, gårder, skoler og næringslokaler for å sikre seg gode intervjuer og nyttige svar på problemstillingene de hadde satt seg.
Kreativ metodebruk
Det er rimelig å anta at en stor andel kvemminger ble intervjuet i løpet av disse to dagene. Samfunnsgeografistudentene gjorde et tydelig inntrykk på bybildet, og alle gruppene hadde forberedt seg godt og gjort mange intervjuavtaler i forkant av feltkurset. Flere intervjuer ble også tatt på sparket ettersom problemstillinger ble endret og spisset og man så at man trengte andre, flere og nye synspunkt.
Flere av årets feltkursgrupper var også svært kreative når det gjaldt metodebruk. I tillegg til de mer tradisjonelle semistrukturerte intervjuene hadde flere av studentene valgt kreative metoder for datainnsamling; de arrangerte fokusgruppeintervjuer, var på befaringer i lokalsamfunnet, eller ble med informantene sine på gåtur. Imponerende fra helt ferske samfunnsgeografer i felt!
Relevant kunnskap
Blant temaene som ble undersøkt i Kvam herad finner vi blant annet tematikk knyttet til Kvam som destinasjon for turister, hvordan Kvam kan jobbe for å være attraktivt for ulike samfunnsgrupper, integrering av klimatilpasning i kommunens arealplanlegging og spørsmål knyttet til vern. Dette er tematikker som trolig vil være nyttig for kommunen som innspill i videre planlegging. Flere av gruppene har poengtert dette gjennom utarbeidingen av sine problemstillinger: relevansen oppgaven har for kommunen bør være sentral. Samtidig er denne typen feltkurs helt sentral for samfunnsgeografistudentene, og det å lære seg å knytte teorier opp til empiri innsamlet i løpet av slike feltkurs er sentralt for videre utdannelse og jobb.
Nå jobber studentene med behandling og presentasjon av dataene de samlet inn under feltkurset, og skal i begynnelsen av mai levere inn oppgavene de har jobbet med. Og om en måneds tid kan planleggere, utviklere, lokalt næringsliv og bønder – og alle andre – glede seg til en rykende fersk rapport om tilstanden i Kvam - fra unge lovende samfunnsgeografer.