Beyond interesting: Studentenes refleksjoner fra Beyond Oil-konferansen

I timevis diskuterer vi pensum og relaterer det til hendelser i samfunnet og i våre privatliv. Vi lager nye vitser som er uforståelige for dem som ikke studerer geografi, om at vi er Lakatos-intolerante eller skal spørre kjekkasen på byen om vi kan dra hjem til ham og ”GISe”.

Vi elsker fagområdet vårt. Til tider elsker vi det så høyt at vi glemmer at geografi faktisk ikke er hovedinteressen til alle mennesker. Vi glemmer at ikke alle Homo Sapiens er Homo Geographicus. Vi forstår rett og slett at vi lever i en geografi-boble.

Derfor er det en virkelighetssjekk for geografistudenter som oss å bli invitert til å delta på en konferanse som handler om overgangen til et lavutslippssamfunn. Å få være med å delta på dette gir oss et innblikk i at fagområdene vi er så ivrige etter å diskutere, ikke kun er interessante for de andre som hører til i 7. etasje på SV-fakultetet. Vi skjønner at utenfor SV, i den virkelige verden, hvor ekte voksne lever og jobber, blir de samme temaene diskutert.

Konferanser som Beyond Oil gir oss trygghet, da vi forstår at det vi studerer faktisk er relevant. Men det gir oss også inspirasjon til enda flere temaer som kan utforskers, forklares og diskuteres. Beyond Oil var to dager fulle av håp for framtiden. Både vår egen akademiske framtid og framtiden for menneskeheten.

”Newbies” på vitenskapelig konferanse

Å delta på en vitenskapelig konferanse for første gang er interessant. Å møte akademikere fra flere land, som alle er eksperter innenfor sine fagfelt, kan være en skummel opplevelse i seg selv. Når du i tillegg møter disse på en konferanse betyr det at du forventes både å mingle med dem og å stille dem interessante spørsmål. Dette kan virke uoverkommelig.

På Beyond Oil derimot, gjorde vi begge deler. Det å erfare at det vitenskapelige miljøet både er åpent for motstridende synspunkter og konstruktiv kritikk på akademiske artikler var en åpenbaring for oss. Spesielt det å se anerkjente professorer motta tilbakemeldinger, notere dem og si ”Ja, det skal jeg undersøke videre”, kan anses som et godt innblikk inn i den akademiske prosessen. En annen interessant sniktitt inn i akademikernes verden fikk vi da en diskusjon oppstod om hvorvidt man burde si “energy transition” eller “energy transformation”. Hvem visste at forskere var så opphengte i semantikk?

Det overrasket oss hvor engasjerte deltakerne virket å være i sine fagfelt. Som student kan man fort se på forskere som relativt stive folk som legger mye ære i å være upartiske, og som kontinuerlig streber etter ”objektivitet”. Det var en lettelse å se at såpass mange forskere også kan bli heftig engasjerte i debatter rundt klimaendringer eller sosial rettferdighet. Vi så forskere med sterke meninger, men som også var villige til å endre disse dersom forskningen ikke samsvarte med deres personlige overbevisninger.

Hva skjer i forskningsmiljøet?

På Beyond Oil fikk vi innsikt i hva som skjer innenfor forskning på klimatilpasning, mobilisering og transformasjonen til et lavkarbon-samfunn. Dette var ikke bare sett fra et geografisk synspunkt, men fra flere andre disipliner. Å lære om hva som skjer innenfor andre forskningsmiljøer er noe vi vil ta med oss videre når vi nå skal jobbe med masteroppgavene våre.

De store temaene i denne konferansen virket å være mobilisering og handlingsevne (Mc Neish & Ytterstad, Nordbø, Selboe, Szolucha, Williams, and Kuijten), initiativer for en overgang til en lavkarbon-samfunn (Bouzarovski, Wesseling, Rusten, Espert, Shin, and Boamah) og denne overgangens implikasjoner for ulike samfunnsaktører (Petrova, Fischer, Jensen, Shin). Forskerne som presenterte sine artikler arbeider i ulike deler av verden, og å se hvordan mobilisering, tilpasning og transformering varierer fra sted til sted var en av de største styrkene ved denne konferansen. Ulike steder har ulike utfordringer og ulike løsninger, og å diskutere med hverandre er en god metode for framskritt.

Den oppsummerende debattens diskusjon om hva som skal være samfunnsviterens rolle innenfor denne energitransformeringen var ekstra spennende. Forhåpentligvis vil vi se flere forskere delta i offentlige diskurser for å formidle sine forskningsresultater til offentligheten og å ta en større del i å foreslå politiske endringer for et positivt grønt skifte.

Stefan Bouzarovski – vår nye professor

Stefan Bouzarovski, som på konferansen presenterte sin artikkel “Energy transitions and social equity: foregrounding spatial justice”, er en mann vi kommer til å se mer av i framtiden. Han har nylig blitt ansatt på instituttet for geografi som professor II. Det var veldig interessant å høre Stefans perspektiver på hvordan skiftet til et lavkarbonsamfunn kan produsere og reprodusere ulikhet.

Oppsummering

Inntrykket vi sitter igjen med etter to dager på konferanse, er at det definitivt finnes et forskningsmiljø som interesserer seg for det samme som oss. Innenfor dette miljøet finnes både mer kritiske og mer engasjerte stemmer enn vi hadde sett for oss, noe som vel understreker at ikke alle hippier blir klimafiendtlige kapitalister når de vokser opp.

Foredragene og diskusjonene har utvidet våre synsfelt når det gjelder hva som skjer i forskningsmiljøer som ser på energi, energiomstilling, og konsekvenser av slike omstillinger. Den konkluderende debatten var også opplysende. Vi er fornøyde med at også forskere har normative diskusjoner om hva de ideellt sett bør gjøre.

Det var i den oppsummerende diskusjonen at en av organisatorene kom med en kommentar som vi føler oppsummerer konferansen på en god måte. På slutten av sin oppsummeringstale sa Håvard Haarstad følgende: “Dette er trolig den mest opplagte observasjonen denne uka, men jeg vil si det uansett: Ting er ulike i ulike deler av verden.”

Vi lar det være siste ord, og takker for en fin konferanse!

Hilsen Kari og Marikken