Skatterettslige grunnbegreper i en ny tid

Hvorfor må vi forske på skatt?

I møte med nye samfunnsforhold, globalisering og teknologier settes grunnbegreper innen skatterett på prøve. Noen grunnbegreper har en nokså prinsippbasert og teknologinøytral utforming som gjør at de også fungerer godt på nye forhold, bare man har tilstrekkelig dybdeforståelse til å anvende dem prinsippriktig. Andre grunnbegreper er tiden i ferd med å løpe ifra, slik at det er nødvendig med regelendringer. Et eksempel på det sistnevnte er fast driftsstedsbegrepet i skatteavtalene.

Det ligger innenfor rammen av dette prosjektet å utvikle dybdekunnskap både om tidløse grunnbegreper (dvs. der de underliggende vurderingstemaene og prinsippene vil ha vesentlig overføringsverdi inn i fremtiden) og om grunnbegreper som er i ferd med å bli utdaterte og hvor målet er å gi innspill til nytt regelverk fra lovgivere eller internasjonale aktører som OECD.

Prosjektet er også ment å kunne omfatte grunnbegreper på andre rettsområder som ofte spiller en sentral rolle i skattesaker. Eksempler er EØS-avtalens restriksjons- og diskrimineringsbegrep eller statsstøtteregelens selektivitetsvilkår. I den sammenheng vil prosjektet også gjøre nytte av breddekompetansen som universitetet har på andre rettsområder, og vinkle denne mot skatterettslige utfordringer.

Skatte- og avgiftsretten i utvikling

Selv om skatte- og avgiftsretten er et omfattende og detaljrikt fagområde under stadig utvikling, er det sentrert rundt noen grunnleggende begreper og prinsipper som er relativt stabile og som utgjør kjernen av rettsområdet. Eksempler på slike grunnbegreper er skattelovens fordelsbegrep, hovedvilkårene for fradrag om at det må ha skjedd en oppofrelse av verdier for inntektservervelse, innvinningsbegrepet og skatteevneprinsippet. Tilsvarende eksempler fra merverdiavgiftsretten er vilkåret om «omsetning» og hovedvilkåret for fradrag om at varen eller tjenesten må være «til bruk» i virksomheten. Dessuten har man grunnbegreper i skatteforvaltningsretten, slik som «uriktig eller ufullstendig opplysning» som vilkår for tilleggsskatt. Dette er eksempler på begreper som omfattes av dette prosjektet. 

Den brede tematikken er bevisst valgt for å skape et overordnet forskningsmål som skal være et bindeledd mellom forskerne, uten at det samlede forskningsområdet blir for smalt. Samlet vil forskningen da utgjøre en konsentrasjon innenfor det identifiserte området, men likevel gi rom for nysgjerrighet basert på de enkelte forskeres interesser. Den fleksible rammen gir også gode muligheter til å justere de nærmere forskningsspørsmålene etter hvert som det dukker opp nye problemstillinger, kunnskapshull og funksjonssvikt innenfor det skatterettslige systemet.

Bakgrunnen for den overordnende tematikken er også at det særlig er akademia som har tid og kapasitet på å gjøre dybdeanalyser av skatterettslige grunnbegreper. Også andre aktører bidrar med viktig skatterettslitteratur, eksempelvis håndbøker som Skattedirektoratets Skatte-ABC, hvor man bl.a. finner oversikt over foreliggende praksis. Når man møter prinsipielle tvilsspørsmål og tilfeller som ikke tidligere er avgjort, er det imidlertid nødvendig med utfyllende kunnskap, særlig om de grunnleggende begrepene, strukturene og bakenforliggende hensynene i skatteretten. Det er også slik kunnskap som er viktigst i skatterettsutdanningen, da den ikke så lett foreldes og gjør studentene rustet til å håndtere nye skattespørsmål og alt nytt lovstoff som kommer. Akademia er også en vokter av de grunnleggende begrepene og strukturene i skatteretten, som med sin uavhengige stemme kan motvirke at det skjer uheldige dreininger i retning av enkelte særinteresser.

Mesteparten av prosjektmidlene skal benyttes til å ansette forskere ved Det juridiske fakultet, herunder doktorgradsstipendiater. Disse skal ha som mål å produsere uavhengig, objektiv og ledende forskning innenfor prosjektets tematikk.