Astrid Elisabeth Mork-Janssen

Organismer har utviklet mekanismer for å beskytte seg mot eksponering for fremmedstoffer. Beskyttelsen innebærer metabolsk omdannelse av fremmedstoffer til mer vannløselige stoffer som lettere kan skilles ut fra organismen i en prosess kalt biotransformasjon. Biotransformasjonen omfatter et stort antall kjemiske og fysiske prosesser som katalyseres av enzymer og transportproteiner med bred substratspesifisitet. Mens deler av biotransformasjonsapparatet er konstitutivt uttrykt, så kan også innsatsen reguleres etter behov ved at flere av proteinene lar seg indusere som respons på tilstedeværelse av fremmedstoffer. Deteksjon av fremmedstoff og induksjon gjøres av kjernereseptorer som hovedsakelig er ligandaktiverte transkripsjonsfaktorer som selektivt regulerer transkripsjon av et eller flere målgen. I denne sammenheng er steroid og xenobiotika-reseptor, SXR (NR1I2), sentral og regulerer transkripsjon av blant annet gener som koder for proteiner i alle tre faser av biotransformasjonen.

Sebrafisk er en veletablert toksikologisk modellorganisme. Det er observert omfattende sekvensvariasjon mellom ulike sebrafiskstammer. Denne studien har fokusert på sekvensvariasjon i SXR-genet hos sebrafisk og har påvist genetiske forskjeller mellom ulike SXR-varianter med konsekvenser for det translaterte proteinet. Evnen til ulike SXR varianter til å bli aktivert ved ligandbinding har blitt kvantifisert og det er for første gang vist at sebrafisk SXR aktiveres av penta PBDE og ikke av PCB 153. En sammenheng mellom forskjeller i kjernereseptorvariantenes peptidsekvens og deres evne til å transaktivere ved ligandaktivering er blitt sannsynliggjort. De påviste sekvens- og aktiveringsforskjellene har betydning for videre bruk av sebrafisk som toksikologisk modellorganisme.

---

Astrid leverte masteroppgave i molekylærbiologi til graden master i naturvitenskap i november 2010