Hjem
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier
Fra journalist til rådgiver

Forskningsjournalist med filosofi i bagasjen

På den ene siden er filosofi en tredemølle for hjernen. Etter en stund med hjernegymnastikk blir det lettere å analysere og sette sammen tanker og språk i perspektiv. På den andre siden kan livs- og eksistensfilosofien være grei å ha i baklommen når man føler seg rådvill i perioder av livet.

Hovedinnhold

Men bortsett fra ren nytte er det først og fremst gøy å lese filosofi, for ikke å glemme den gode samtalen i hyggelig lag.

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Som mange andre i min studentgenerasjon var det viktigere å følge hjerte enn fornuften når det gjaldt utdanning. Selv om jeg likte filosofi svært godt allerede på ex.phil., begynte jeg å studere sosialantropologi etterpå. Etter mellomfag i sosialantropologi var jeg fast bestemt på å ta hovedfag i dette faget, men slik ble det jo ikke.

Ettersom jeg trengte flere vekttall til cand.mag.-graden, uten at det var så viktig hvilke fag det var,  reiste jeg et år på Erasmusutveksling til Manchester. Det var i England jeg virkelig ble besatt av filosofibasillen. Hume-kursene til professor Martin Bell gjorde et sterkt inntrykk. Men kursene i indisk filosofi som ble undervist av lamaen av Manchester,  Lama Jampa Thaye (Dr. David Stott), kunne også ta pusten fra en enkel student fra provinsen.

En av hovedgrunnene til at jeg ble filosofifrelst var nok alle de inspirerende lærerne jeg har møtt gjennom studiene. Jeg kunne ha nevnt navn på uvanlige personligheter i fleng.

Etter å ha fulgt min hovedfagveileder Paola de Cuzzanis Spinoza-seminarer en stund, ble jeg etterhvert interessert i nyere fransk filosofi. Særlig synes jeg verkene til Michel Foucault var underholdene, men samtidig svært intelligente. Det er ikke mange filosofer som skriver om sex, tortur og galskap for å få frem poengene sine.

Hovedfagsoppgaven min ”Fra epoke til etos: En undersøkelse av Michel Foucaults opplysningsprosjekt” omhandler Foucaults senere tenkning. Med utgangspunkt i Immanuel Kants tekst ”Was ist Aufklärung?” fra 1784 og slagordet ”Sapere Aude!” (Våg å bruke din egen fornuft), skrev Foucault teksten ”What is enlightenment?”. Her røper Foucault sitt nære slektskap med Kants kritiske prosjekt, og reformulerer sitt eget opplysningsprosjekt.  Foucaults tekst kom for øvrig ut nøyaktig 200 år senere, i 1984, det samme året som han døde av aids.

Har du annen utdannelse enn filosofi også?

Ja. Ettersom jeg jobber med forskningsjournalistikk og koser meg med filosofi i stresslessen hjemme, har jeg tatt etterutdanning i journalistikk.

Hvilke andre fag/emner har du?

Jeg har studert sosialantropologi og noen emner i sosiologi.

Hvor jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende jobb vært?

I dag jobber jeg på Kommunikasjonsavdelingen ved UiB. Her har jeg vært journalist i UiBs nyhetsavis På Høyden og skriver for UiBs forskningsmagasiner Hubro og UiB Magazine.

Etter at jeg var ferdig med hovedfaget skrev jeg noen artikler og jobbet et par høster som ex.phil-lærer.  Men så ble jeg mett, løftet hodet og begynte å se meg litt rundt. Før jeg visste ordet av det satt jeg og skrev for Kommunikasjonsavdelingen. Her liker jeg meg godt fremdeles.

Kan du si litt om arbeidsoppgavene dine i nåværende jobb?

Mye av jobben går ut på strategisk tenkning, for hvordan vi skal profilerere Universitetet i Bergen på best mulig måte, både nasjonalt og internasjonalt. I mitt tilfelle betyr det å plukke ut hvilken forskning som bør formidles til enhver tid.  Jeg er imidlertid heldig som har kompetente kolleger å diskutere med.

Et annet gode er at ingen dager er like. Jeg møter hele tiden interessante personer med spennende forskning som skal formidles. En del av tiden går med til å oversette forskerens stammespråk til forståelig norsk for mannen i gata.

På hvilken måte har du hatt nytte av det du lærte gjennom filosofistudiene i din nåværende jobb?

I løpet av et hovedfag i filosofi lærer man blant annet å systematisere store mengder fragmenter av tekst, som i utgangspunktet kan virke uforståelige og ugjennomtrengelige. Min nåværende jobb har mange likhetstrekk med dette.

Det å formidle forskning går ofte ut på å trekke essensen ut av mer eller mindre usammenhengende og komplisert informasjon. Denne skal struktureres på en logisk og leservennlig måte. I tillegg skal artikkelen settes i en bestemt sammenheng, for eksempel universitetets strategiplan.

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiene i andre sammenhenger enn jobb?

Ja. Filosofiens historie tøtsjer innom de fleste sider av tilværelsen.

På den ene siden er filosofi en tredemølle for hjernen. Etter en stund med hjernegymnastikk blir det lettere å analysere og sette sammen tanker og språk i perspektiv. Med andre ord, man blir smartere. På den andre siden kan livs- og eksistensfilosofien være grei å ha i baklommen når man føler seg rådvill i perioder av livet.  

Men bortsett fra ren nytte er det først og fremst gøy å lese filosofi, for ikke å glemme den gode samtalen i hyggelig lag.
 

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

Dersom du vurderer å studere filosofi, er det bare å begynne. Du finner fort ut om dette passer for deg. Til de som allerede studerer filosofi vil jeg si at det viktigste er å følge sine interesser fullt ut. Ingen filosofi er viktigere enn andre.

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi?

Ja. Dersom du er interessert i filosofi er det ingen grunn til å la være. Man blir somregel god til det man er interessert i. Hvis man er god til noe, er man attraktiv.

Andre ting du mener det er viktig å få med?

Følg hjertet!