Det moderne: klassiske tekster

Hva er forholdet mellom individ og samfunn? Er det samfunnet som eksisterer for individet, eller motsatt? For oss i dag virker det selvsagt at samfunnet eksisterer for individet, at det rett og slett eksisterer for å gi individet frihet. Likevel vet vi at dette ikke er den eneste måten å tenke forholdet mellom individ og samfunn på. Begrepet individ er historisk skapt og det finnes ingen tilsvarende begrep i antikkens politiske filosofi. Begrepet ville rett og slett fremstått som uforståelig i en antikk gresk eller romersk sammenheng. Begrepet individ (mennesket med sin subjektivitet) er et historisk produkt av vesteuropeisk kultur. Men selv innenfor vestlig kultur finnes det en debatt om hvilken rolle samfunnet og/eller fellesskapet har i det individuelle livs utvikling. Liberalisme og kommunitarisme tar utgangspunkt i motsatte påstander: På den ene siden ble det innen liberalismen argumentert for det politiske og sosiale fellesskapets irrelevans. Margaret Thatchers utsagn «And, you know, there is no such thing as society. There are individual men and women» (Woman's Own, Douglas Keay, pp. 8-10, 31.10. 1987) er et radikalt ekspempel dette.  På den andre siden prioriterte kommunitaristene felleskapet over individet. Det grunnleggende spørsmålet kan formuleres slik: Hva kommer først, det sosiale felleskapet eller individet? Eller sagt på en annen måte: Hva innebærer det å tenke individet foran samfunnet (eller vice versa) for politisk deltakelse og for inkludering til eller ekskludering fra rettigheter?  Vi kan si at svaret på spørsmålet var utgangspunkt for to refleksjonslinjer i moderniteten: ‘possessive  individualism’ på den ene siden og en form for samfunnspakt/fellesskap på den andre. Den første linjen startet med Thomas Hobbes og John Locke, den andre er representert av Jean –Jacques Rousseau.

I dag prøver en del filosofer å tenke gjennom grunnlaget for begrepet individ på nytt for å overvinne motsetningen mellom individ og fellesskap. ‘Transindividual’ har blitt et av de viktigste begrepene i samtidens kritiske filosofi. Begrepet ble utviklet i andre halvdel av forrige århundre av Gilbert Simondon, og i den samtidsfilosofiske debatten mellom Etienne Balibari (Frankrike), Paolo Virno (Italia) og Vittorio Morfino (Italia) står begrepet svært sentralt. Begrepets filosofiske grunnlag finner vi i Spinozas relasjonelle ontologi. I og med at begrepet ‘transindividual’ fokuserer på det relasjonelle vil en ved bruk at dette kunne forlate både ‘possessive individualism’, som dominerer nyliberal ideologi i vår tid (dvs. at samfunnet er summen av atomistiske individer) og den organiske oppfatningen av individ og samfunn (samfunnet, eller den kulturelle gruppen, er primært en ensartet totalitet) som dominerer kummunitarisme.

Vårsemesteret 2016 vil vi i emnet Det moderne: klassiske tekster gjennomgå og diskutere opprinnelsen til dikotomien individ-samfunn gjennom å diskutere tekster av filosofene Hobbes, Locke og Rousseau. Deretter vil vi gjennom diskusjon av Spinozas relasjonelle ontologi analysere det nye begrepet om transindividualitet. Samlet vil dette gi et godt utgangspunkt for å forstå og ta stilling til en rekke sentrale problemstillinger innen vår tids sosialfilosofi.

Pensum

Thomas Hobbes, Leviathan, del 1, The Floating Press,Auckland, 2009
Tilgjengelig online via UB http://site.ebrary.com.pva.uib.no/lib/bergen/detail.action?docID=10801779

Spinoza, Ethics, del II,III, Auckland, NZL: The Floating Press, 2009
Tilgjengelig online via UB: http://site.ebrary.com.pva.uib.no/lib/bergen/detail.action?docID=10805210

John Locke, Second Treatise of Government, Croft Classics, 2014
Tilgjengelig online via UB: http://site.ebrary.com.pva.uib.no/lib/bergen/detail.action?docID=10931969

Jean- Jacques Rousseau: Social Contract and The First and Second Discourses,Yale University Press, 2008
Tilgjengelig online via UB: http://site.ebrary.com.pva.uib.no/lib/bergen/reader.action?docID=10170056&ppg=8

Gilbert Simondon, "The Genesis of the Individual," in Jonathan Crary & Sanford Kwinter (eds.), Incorporations (New York: Zone Books, 1992): 297–319.
Tilgjengelig online : http://www.columbia.edu/cu/arts/vad/critical_issues_on_art/Simondon.PDF 

Etienne Balibar, "Spinoza from individuality to transindividuality", i Mededelingen het Spinozahuis, (Delft, Eburon) 1997, 22-23,n.25;
Tilgjengelig onlilne: http://philpapers.org/rec/BALSFI

Sekundærlitteratur:

C. B. Macpherson, The Political Theory of Possessive Individualism: Hobbes to Locke, Introduction by Frank Cunningham, Oxford University Press, 2010 (kan kjøpes på Amazon, AdLibris)

Nicholas Dungey, Thomas Hobbes's Materialism, Language, and the Possibility of Politics in The Review of Politics, Vol. 70, No. 2 (Spring, 2008), pp. 190-220 Tilgjengelig in http://www.jstor.org/stable/20452985?seq=1#page_scan_tab_contents

Robert N. Bellah, Rousseau on society and the individual in Jean-Jacques Rousseau: Social Contract and The First and Second Discourses,Yale University Press, 2008