Uredelighet i forskning

Med fabrikkering menes blant annet oppkonstruering av data, beskrivelser, informasjon og resultater. Det kan eksempelvis være tilfeller hvor forskeren gir inntrykk av at undersøkelser eller forsøk er gjennomført uten at det er tilfelle.  

Fabrikkering kan også være å bruke data og observasjoner som ikke er i tråd med metodebeskrivelsen i forskningsrapporten, eller når det presenteres oppdiktede resultater i en forskningsrapport. 

Med forfalskning menes blant annet manipulering av forskningsmateriale, utstyr, metoder, prosesser og å endre eller utelate data, beskrivelser, informasjon og resultater uten faglig begrunnelse.  

Forfalskning kan eksempelvis være endring eller tilpasning av observasjoner og data slik at resultatet blir endret.  

Å utelukke resultater eller fakta som er vesentlige for konklusjonene, kan også være forfalskning. Det samme gjelder selektiv bruk av data eller metoder for at sluttresultatet bedre skal passe til teori eller hypotese. 

Plagiering i forskningsetisk sammenheng betyr bruk av andres formuleringer, figurer, tabeller, resultater, ideer, metoder, prosesser og lignende, uten at dette angis og uten at kilden oppgis.  

Den vanligste definisjonen av plagiat er å utgi andres arbeid som sine egne, og slik villede leseren om hvem som har utført arbeidet, for eksempel skrevet teksten.  

Forskjellige vitenskaper og fagfelt har ulike publiseringstradisjoner, men felles for alle er et behov for å kreditere andres og eget tidligere arbeid når man bygger ny kunnskap og nye resonnementer på dette. 

Andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer betyr handlinger som direkte eller indirekte påvirker det vitenskapelige resultatet. 

Eksempler på andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer kan være: 

• Tilbakeholdelse, villedning om eller selektiv/skjult kassering av uønskede resultater 
• Ensidig eller forvridd tolkning av egne resultater og konklusjoner 
• Villedende bruk av statistiske metoder 
• Villedning eller fortielse om egen vitenskapelig innsats og/eller vitenskapelige resultater og om hvor mye den enkelte har bidratt. Urettmessig angivelse av forfatterrolle m.m. 
• Tilbakeholdelse av vesentlige detaljer i metodikk 
• Uriktige opplysninger om vitenskapelige kvalifikasjoner i søknader m.m. 
• Destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser av uredelighet i forskning 
• Tilbakeholdelse av vesentlig kritikk. I slike tilfeller bør en forsker henvende seg til relevante miljøer for å få problemene allsidig belyst. 
• Rapportering om forskningsresultater eller metode på en misvisende måte 
• Publisering av resultater flere ganger som tilsynelatende nye (såkalt selvplagiat) 
• Registrering og lagring av resultater og forskningsmateriale på en utilstrekkelig måte 

Listen over hvilke tilfeller som er alvorlige og mindre alvorlige er ikke fullstendig. 

Diskutabel forskningspraksis (questionable research practice – QRP) ligger i "gråsonen" mellom god og ulovlig forskningspraksis, og innebærer gjerne en form for uredelig eller uetisk atferd som kan skade troverdigheten til forskningen. Dette kan være å:  

• unnlate å rapportere data som går mot egen tidligere forskning 
• bruke andres ideer uten tillatelse 
• publisere de samme dataene i flere publikasjoner 
• endre forskningsdesign, metode eller resultater etter press fra dem som finansierer forskningen 

En hovedregel for medforfatterskap er at en har hatt vesentlige bidrag i forskings- og skriveprosessen. Ulike fagområder har sine egne regler og normer for medforfatterskap. 

Vancouver-anbefalingene 

I utgangspunktet kan fire kriterier definere rettmessig forfatterskap. Alle må være innfridd, slik det framgår av anbefalingene fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE): 

1. Forskeren skal ha bidratt vesentlig til idé og utforming eller datainnsamling eller analyse og fortolkning av data og 
2. Forskeren skal ha bidratt til utarbeiding av manuskript eller kritisk revisjon av publikasjonens intellektuelle innhold og 
3. Forskeren skal ha godkjent den endelige versjonen før publisering og 
4. Forskeren skal kunne stå inne for og holdes ansvarlig for arbeidet i sin helhet (om enn ikke nødvendigvis alle tekniske detaljer) med mindre annet er spesifisert. 

Vær oppmerksom på bidrag som i hovedsak ikke kvalifiserer til medforfatterskap: Veiledning, språkredigering, språkvask, revidering av strukturen i manuskriptet, hjelp med figurer/tabeller, hjelp til bruk av programvare. 

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) støtter bruk av Vancouver-anbefalinger og har retningslinjer for: 

• Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) 
• Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) 
• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)