Om prosjektet

Forvaltning av tid er et hovedtema som går igjen i UiB FRAM-undersøkelsen. Dette reiser spørsmålet om hvordan universitetet kan tilrettelegge for tilstrekkelig og sammenhengende tid til forskning i fagmiljøene. Organisering av tid til både forskning og undervisning må sees i sammenheng. Her anbefales det at fakultetene drøfter med fagmiljøene hvilke tiltak som kan sikre god tidsplanlegging, samtidig som det også undersøkes hvordan en kan sikre at omfang av andre arbeidsoppgaver enn utdanning og forskning kan holdes innenfor åtte prosent av arbeidstiden for ansatte i delte stillinger. 

I UiB FRAM-rapporten er den tydeligste tilbakemeldingen fra forskerne på UiB behovet for mer sammenhengende tid til forskning. Høsten 2021 etablerte derfor universitetsledelsen oppfølgingsprosjektet UiB FRAMtid som et eget delprosjekt hvor man går dypere inn i dette temaet og ser nærmere på hvilke barrierer og muligheter det er for å sikre og skjerme forskningstid. Seks pilotinstitutter er involvert i prosjektet, som skal utforske og prøve ut tiltak som kan skape rom for mer sammenhengende tid til forskning.

Les om hva de ulike pilotinstituttene gjør og hvilke erfaringer de har gjort seg så langt i prosjektet.

UiB FRAM-undersøkelsen viser at det er sammenheng mellom velfungerende fagfelleskap og kvalitet i forskning. Det kan tyde på at mange ansatte har behov for mer tid til deltagelse i fagfelleskapet, flere formelle og uformelle møteplasser internt og på tvers, mer mentorering, deling og åpen kritisk diskurs. Det anbefales derfor at det rettes et særlig søkelys på hvordan gode fagfellesskap kan utvikles.

Kunnskapsgrunnlaget peker på at det det er til dels uklare rollefordelinger knyttet til formell og uformell forskningsledelse ved UiB, og at det er behov for å styrke forskningsledelsen ved UiB. UiB FRAM foreslår at UiB tydeliggjør hvilket ansvar som skal ligge til de ulike ledelsesnivåene, og hva som er en funksjonell delegering av myndighet.

Å styrke og tydeliggjøre forskningsledelse er en av de åtte anbefalingene i UiB FRAM-rapporten. UiB har både valgte og ansatte ledere på ulike nivå. Uavhengig av type organisasjonsform peker de vitenskapelig ansatte selv på at det er behov for å ha tilfredsstillende systemer for ledertrening- og utvikling, både for prosjekt- og institusjonsledelse. Flere av fakultetene ser på ulike tiltak for å styrke forskningsledelse. Noen ser også på tiltak som å utforme tydeligere mandater for forskningsgruppeledere, sette i gang opplæring for prosjektledere og etablere egne forskningslederforum for erfaringsdeling og utvikling.

For å utvikle gode forskningsmiljøer er det viktig at fagmiljøene sikres nok ressurser gjennom god administrativ støtte og en finansieringssituasjon som er forutsigbar og gir rom for langsiktighet. Det anbefales at UiB arbeider konstruktivt og analytisk for å legge til rette for en god dialog mellom fagmiljøene og nasjonale og internasjonale forskningsfinansiører. Gjennom UiB FRAM-undersøkelsen peker de vitenskapelig ansatte på at det er behov for å øke administrativ støtte i driftsfasen av prosjektene, og at støtten bør ta hensyn til de ulike prosjektfasene; mobilisering, søknad, oppstart og drift. UiB FRAM anbefaler at dimensjonering av støtte til forskningsprosjekter bør vurderes og diskuteres videre ved fakultetene.

Det har lenge vært et uttalt behov fra både vitenskapelig og administrativt ansatte å sikre bedre oppstart og drift av BOA-prosjekter ved UiB. I det empiriske kunnskapsgrunnlaget bekreftes dette. Forskerne peker på at driftsoppgaver i BOA-prosjekter stjeler viktig forskningstid, og at god støtte i denne fasen vil kunne gi dem mer tid til forskning. Det fremheves at gode rutiner for prosjektgjennomføring har betydning for både gjennomføring og resultater, og trygge og kompetente prosjektledere er viktig både for å sikre ansvarlig prosjektdrift og for å skape motivasjon til å arbeide med nye søknader. 

UiBs interne kompetansehevingsprogram UiB Opp har blitt utvidet med kurstilbud for vitenskapelig ansatte. Kurs i både prosjektledelse og risikohåndtering er under utarbeidelse og vil tilbys fra 2023.

UiB FRAM-undersøkelsen viser at ansatte ser et behov for økt vektlegging og utviding av virkemiddelapparatet for rekruttering. UiB FRAM anbefaler det at det legges opp til utviklingsmuligheter for alle grupper, og at dagens karrierepolitikk rettet mot de unge utvides til å omfatte alle grupper vitenskapelig ansatte.

Flere fakultet oppgir at de i tiden fremover vil ha et spesielt fokus på rekruttering og karriereutvikling, og vil se på ulike tiltak som både kan sikre bedre rekrutteringsprosesser, og fremme karriereutvikling for ansatte i flere kategorier, spesielt knyttet til de yngre forskerne. UiB FERD karrieresenter for yngre forskere er et nyttig tilskudd i så måte. Senteret tilbyr en rekke tjenester som skal hjelpe forskere med å utvikle sin karriere. Etterspørselen etter tjenester har vært stort siden senteret ble etablert våren 2022.

UiB FRAM har vist at fagmiljøene har ulike forutsetninger for hvordan de rekrutterer vitenskapelig ansatte. Flere fakultet oppgir at de planlegger, eller er allerede i gang med, å se nærmere på sin rekrutteringsprofil de siste årene. Gjennomgang av retningslinjer for sakkyndig vurdering og innstilling og bruk av innstegsstillinger, er noen av områdene som fakultetene ønsker å se på.

Forståelsen av begrepet forskningsbasert utdanning spenner fra at studentene skal undervises av forskere på de aktuelle fagområdene, til at studentene selv deltar aktivt i forskningsprosesser. En tett kobling mellom forskning og utdanning er fortrinnet og kvaliteten UiB kan ha sammenlignet med mange andre utdanningsinstitusjoner. Det anbefales at UiB fremmer denne viktige kvaliteten. UiB FRAM anbefaler videre at fagmiljøene drøfter hvordan rekrutteringsgrunnlaget særlig til masternivået kan forbedres, og hvorvidt samspillet mellom forsknings- og utdanningsvirksomheten er godt. Her kan kapasitet for bredde i studietilbudet og dimensjonering mellom studienivå være viktige moment.

Et stort flertall av respondentene i UiB FRAM-undersøkelsen har pekt på at tverrfaglig samarbeid er viktig i fagmiljøet. Det er likevel utfordrende å etablere tverrfaglig forskning, blant annet fordi det krever tid og ekstra innsats. Tverrfaglig samarbeid kommer nedenifra, og er tidkrevende fordi det må «modnes», baseres på å bygge nye samarbeidskonstellasjoner og faller lett sammen dersom det ikke er spesifikke «ildsjeler» som driver det. UiB FRAM anbefaler at UiB identifiserer og i størst mulig grad bygger ned organisatoriske hindre og disinsentiver for tverrfaglighet.

Forskningsinfrastrukturer er sentralt for å sikre god rekruttering, viktige strategiske samarbeid og gode forskningsresultater. I UiB FRAM-undersøkelsen sier en ikke ubetydelig andel av ansatte at de mangler tilgang på nødvendig forskningsinfrastruktur. UiB FRAM anbefaler at UiB vurderer om støtten til UiBs forskningsinfrastrukturer er riktig dimensjonert i forhold til fagmiljøenes behov.

Våren 2022 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som vil følge opp UiB FRAM sin anbefaling om å videreutvikle rammer for forskningsinfrastruktur. Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til en overordnet policy for forskningsinfrastruktur ved UiB, og felles retningslinjer for etablering av nye større forskningsinfrastrukturer.