Blokkundervisning

Historie legger om undervisningen

Fra januar 2023 legger historiefaget ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) om undervisningen sin. De går over til blokkundervisning i de fleste emner. Det innebærer at studentene skal ta ett emne om gangen i stedet for å ta to emner parallelt hvert semester. De fleste emner på historie er på 15 studiepoeng, noe som gjør en slik todeling mulig.

Fagmiljøet i historie snur også om på rekkefølgen på en del emner, slik at noen blir flyttet fra vår til høst og omvendt. Dette vil gi en mer logisk fremdrift i studiene. Fra nå av blir fordypningsemnene samlet i vårsemesteret og oversiktsemnene i høstsemesteret. Det betyr blant annet at studentene vil møte eldre historie før de møter den nyere historien. Det motsatte har vært tilfelle frem til nå.

Innholdet i emnene er stort sett det samme som tidligere, men på flere emner gjør fagmiljøet visse endringer når det gjelder obligatoriske arbeidskrav og vurderingsform.

Faggruppen for historie føler seg trygge på at nåværende og fremtidige historiestudenter vil få et enda bedre tilbud, samtidig som de er spent på hvordan det vil fungere i praksis for både studenter og undervisere.

- I FRAM-sammenheng er naturligvis det sentrale at mer konsentrert undervisning kan frigjøre større flater til sammenhengende forskning for staben. Men jeg har også tro på at mer konsentrert undervisning, og et system der man gjør seg ferdig med ett emne før man starter på det neste, vil være et gode også for studentene, sier Yngve Flo. Han er professor i historie.

Som fagkoordinator for historie har Flo spilt en sentral rolle i omleggingen til blokkundervisning. Han forteller at fagmiljøet har vært opptatt av hva en slik omlegging vil bety for studentenes læring.

Vi legger opp til en modell der studentene slipper å håndtere flere emner parallelt, noe enkelte av dem finner utfordrende.

Flo fremhever også at det fortettete formatet kan gi bedre vilkår for studentaktiv læring, og styrke fellesskapet studentene imellom.

Omleggingen til blokkundervisning har vært en kompleks og ressurskrevende prosess, som kommer på toppen av ordinær drift. Det er krevende å gjøre endringer i studieplaner. For historiefaget har et ekstra usikkerhetsmoment vært den parallelle prosessen for å redesigne lektorutdanningen ved UiB. Dette krever gode samarbeids- og kommunikasjonslinjer, internt på instituttet og mellom ulike nivåer på universitetet.

Reformene handler i denne omgang om organisering av undervisning og vurdering, men fagmiljøet har gjort minimale endringer når det gjelder selve emneporteføljen, det faglige innholdet i emnene og i læringsutbyttet. For store endringer på en gang ville ha gjort det krevende å vurdere hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Men flere endringer kan være aktuelle når fagmiljøet har høstet erfaringer fra omleggingen til blokkundervisning.

Blokkundervisning i andre fag

Det er flere fagmiljøer ved UiB som har erfaringer med ulike varianter av blokkundervisning. For eksempel har Det juridiske fakultet og Institutt for sosialantropologi ved SV-fakultetet hatt dette i flere år. Også arkeologimiljøet ved AHKR har lang erfaring med blokkorganisering av undervisningen.

Det som fungerer godt på ett institutt fungerer ikke nødvendigvis like godt på et annet. Det er behov for ulike løsninger, også internt på instituttene og for ulike fag. Hvis blokkundervisning i det hele tatt skal være aktuelt, krever det kanskje fag og en vitenskaplig stab av en viss størrelse.

Forskning på blokkundervisning

Selv om vi er vant til ukentlige forelesninger på 2 x 45 minutter, er ikke denne strukturen den eneste mulige eller nødvendigvis den beste for studentenes læring. Universiteter i ulike land eksperimenterer med alternative strukturer, som å organisere undervisningen i blokker. Ønsket om å legge til rette for læring i et mer konsentrert format, i stedet for å spre undervisningsøktene over et helt semester, kan være en viktig del av motivasjonen for å gjøre dette. Men kan blokkundervisning føre til bedre læring?

Forskningen på blokkundervisning sin betydning for studentenes læring er ikke entydig.

Det sier Robert Kordts. Han er førsteamanuensis ved UiBs Program for universitetspedagogikk (UPED) og forsker på undervisning og læring i høyere utdanning. 

I noen tilfeller støtter blokkorganisering læring, mens i andre gjør de ikke det, ifølge Kordts. Men den eksisterende forskningen forteller oss at:

• Når undervisningen på et studieprogram er organisert i blokker, er det viktig at underviserne tilpasser undervisningen sin til den nye strukturen, ikke bare kvantitativt, men også pedagogisk.
• Når studenter tilbringer mer tid sammen på samme dag eller flere dager samme uken, kan undervisere utnytte de sosiale dynamikkene ved at studentene blir bedre kjent med hverandre.
• Undervisere kan også inkludere mer studentaktive læringsformer og de kan tenke nytt rundt læringsaktivitetene som studentene er forventet å gjøre på egenhånd i forkant eller etterkant av organisert undervisning.
• Det er viktig å gi studentene nok tid til refleksjon og faglig modning.