Redesign av studieprogram
Å redesigne en utdanning vil si at utformingen av studieprogrammet skal revideres. Det handler om hvilke emner som inngår og hva slags læringsutbytte utdanningen skal gi for studentene, men kan også være en anledning til å gjøre strukturelle grep for å frigjøre større flater til sammenhengende forskning.
Hovedinnhold
Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP) startet høsten 2022 et arbeid med å redesigne masterprogrammet i logopedi, der et av målene er å tenke nytt rundt omfanget av undervisning, måten undervisningen er organisert på og hvordan man samarbeider om undervisning på instituttet.
Redesignprosessen er et av hovedtiltakene for IBMP som pilotinstitutt i delprosjektet «FRAMtid».
Kan arbeidet med å redesigne masteren i logopedi være en anledning til å gjøre strukturelle grep for å frigjøre større flater til sammenhengende forskning? Arbeidet er i startfasen. Gruppen som jobber med redesignprosessen har hatt to verksteder i løpet av høsten 2022.
Med utgangspunkt i alminnelige prinsipper for beregning av arbeidsomfang for studenter, og med støtte fra UiB læringslab, har fagmiljøet i logopedi blant annet jobbet med å:
- Vurdere foreslått arbeidsomfang for studenter og undervisere (for lite, for mye, passelig?)
- Identifisere muligheter for samarbeid om undervisning i og på tvers av emnene i masterprogrammet
Samarbeid om undervisning
I noen fagmiljøer er emner langt på vei «enkeltpersonsforetak» og undervisningen er i større eller mindre grad privatisert. Kan mer samarbeid mellom undervisere og på tvers av faggrupper bidra til mer sammenhengende forskningstid?
Lin Sørensen, instituttleder ved IBMP, ønsker mer samarbeid om undervisning og ser dette i sammenheng med behovet for større flater med forskningstid:
Vi ønsker å skape mer kollegaskap og fleksibilitet når det gjelder gjennomføringen av undervisningen. Hvis vi får dette til, kan vi støtte oss på hverandre, noe som kan gi mer sammenhengende forskningstid i perioder en ansatt har behov for det, som ved skriving av søknader.
Les mer om utviklingsarbeidet ved IBMP.
Til hjelp i arbeidet
Å beregne arbeidsomfang for studenter er en sammensatt oppgave, som omfatter flere variabler enn tid, selv om tid er en grunnleggende forutsetning for læring. Som en pragmatisk tilnærming kan vi begynne med disse holdepunktene:
- UiB legger til grunn at studieåret omfatter 1500-1800 timer arbeid for en heltidsstudent. Delt på 60 studiepoeng per studieår, betyr det at antall timer for hvert studiepoeng vil variere fra 30 til 25 timer arbeid.
- Studenter lærer mest i forkant eller etterkant av organisert undervisning. En tommelfingerregel er at studentene bør bruke minst halvparten av tiden på å jobbe med lærestoff på egenhånd.
- Dernest handler det om å differensiere mellom nivå, vanskelighetsgrad og mellom ulike undervisnings- og arbeidsformer. Av viderekomne studenter er det rimelig å forvente et større innslag av selvstendig arbeid enn for ferske studenter. Derfor er omfanget av undervisning vanligvis mindre på masternivå enn på bachelornivå.
- Det finnes ikke spesifikke krav til antall undervisningstimer. I studieplaner og emnebeskrivelser er det viktig å inkludere omtale av sentrale læringsaktiviteter, slik at det blir forutsigbart for studentene hvordan de skal jobbe underveis, individuelt og/eller sammen med andre.
UiB læringslab og den sentrale læringsdesigngruppen ved UiB anbefaler den finske rapporten Give me time to think som utfyllende og praktisk referanse. Med utgangspunkt i læringsforskning gir forfatterne prinsipiell og konkret veiledning for en rekke undervisningsformer, fra tradisjonelle forelesninger til problembasert læring og gruppearbeid.
