Kartlegging og innsiktsarbeid

Tre av pilotinstituttene i delprosjektet «FRAMtid» har valgt å gjennomføre intervjuer med et utvalg vitenskapelig ansatte for å forstå brukerbehov, frustrasjoner og hva forskerne skulle ønske var enklere.

Samarbeid med UiB Tjenesteutvikling

Våren 2022 gjennomførte UiB Tjenesteutvikling intervjuer med 10 vitenskapelig ansatte ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE). Intervjuene ble gjort på oppdrag fra instituttledelsen ved LLE, som ønsket å forstå bedre behovene til forskerne ved instituttet når det gjelder tid til forskning.

I samråd med UiB Tjenesteutvikling valgte LLE en kvalitativ tilnærming til undersøkelsen. Sammen utviklet de en semistrukturert intervjuguide der respondentene fikk anledning til å uttale seg fritt om ulike spørsmål sentrert rundt tre temaer:

1. Arbeidshverdag og oppgaver
2. Mestring og samarbeid
3. Tid og disponering av tid

LLE er et stort institutt som består av mange og ganske ulike fagmiljø, flere av dem med relativt få vitenskapelig ansatte. For å sikre et noenlunde representativt utvalg, ble det valgt ut 10 vitenskapelig ansatte fra ulike fag, i ulike stillingskategorier og med ulik grad av erfaring. Intervjuene hadde ca. 1 times varighet. Noen av intervjuene ble gjennomført individuelt og andre i mindre grupper. 

Struktur, kultur og individuelle faktorer

Undersøkelsen ved LLE indikerte at det er forskjeller mellom fagene, men også noen mønster. Grovt oppsummert kan vi si at utfordringene med å sikre sammenhengende forskningstid handler om:

• Struktur
• Kultur
• Individuelle faktorer

Mye tyder altså på at en del av utfordringene med å sikre sammenhengende forskningstid handler om strukturelle forhold, men også om å utvikle en kultur der de ansatte er tilgjengelig for studentene og for hverandre, men der de ikke nødvendigvis er tilgjengelige hele tiden og man anerkjenner behovet for at forskningstiden må skjermes i avgrensede perioder.

I tillegg er det individuelle faktorer som spiller inn, for eksempel hvilken livsfase man er i, hvor god den enkelte forsker er til å planlegge og strukturere arbeidstiden sin, eller i hvilken grad man «forhandler» og samarbeider med kolleger for å få undervisningen så samlet som mulig.

Funnene fra den kvalitative intervjuundersøkelsen ble brukt som grunnlag for en strukturert og felles idégenerering blant de ansatte på LLE. På et instituttseminar i mai 2022 jobbet deltakerne med å identifisere muligheter og utvikle konkrete forslag til tiltak for å styrke sammenhengende tid til forskning.

Dette var starten på en utviklingsprosess ved LLE, som fortsetter i 2023. Flere tiltak er under planlegging, mens andre er allerede iverksatt. For eksempel har instituttledelsen kommunisert ut tydelig at de ønsker at de vitenskapelig ansatte ved LLE skal bruke fleksibiliteten i arbeidstiden aktivt slik at de i uttrykkelig avtale med fagmiljøet setter av deler av arbeidsdager, hele arbeidsdager eller arbeidsuker til forskning. Flere av innspillene fra de ansatte pekte nettopp på behovet for «å gjøre implisitte eksplisitt» og utvikle en kultur der det oppfattes som legitimt å sette av større flater med sammenhengende tid til forskning.

Nye prosesser på gang

Høsten 2022 startet Institutt for sosialantropologi og Institutt for helse, miljø og likeverd en tilsvarende prosess med å utforske den vitenskapelige stabens behov, som forhåpentligvis kan danne grunnlag for å utfordre arbeidsmetoder og praksis. Også disse instituttene samarbeider med og får hjelp fra teamet for UiB Tjenesteutvikling til å utforske behov og sikre at de ansattes perspektiver blir ivaretatt.