Institutt for geovitenskap sin historie

Med stortingsvedtaket 9. april 1946 var Universitetet i Bergen formelt opprettet. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946. I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Forut for universitetsopprettelsen hadde det r i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Universitetsmuseet i Bergen, etablert allerede i 1825.

Fra Bergens Museum til moderne universitet

Stortingspresident Wilhelm Koren Christie var en av grunnleggerne av Bergens Museum i 1825,

og troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag reiste seg i løpet av 1860-årene.

Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd.

I 1907 kom "den Sundtske Lærestol i Zoologi" til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann på Zoologisk avdeling, dr. Bjørn Helland-Hanssen på Biologisk stasjon, Jens Holmboe på Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup på Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet. 

I 1907 kom "den Sundtske Lærestol i Zoologi" til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann på Zoologisk avdeling, dr. Bjørn Helland-Hansen på Biologisk stasjon, Jens Holmboe på Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup på Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hva som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet.

Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.

Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.

Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene. Les mer her.

Kolderupene og tidlig geologisk forskning

I 1896 ble Carl Fredrik Kolderup ansatt som stipendiat og bestyrer for de geologiske samlingene ved Bergens Museum – som den første profesjonelle geolog i fast stilling på Vestlandet. I 1914 ble han, som nevnt ovenfor, utnevnt til professor. Kolderups viktigste vitenskapelige innsats og det han er kjent for er hans store pionerarbeid med å kartlegge mye av Vestlandets berggrunn. Carl Fredrik Kolderup vil også bli husket som den som i 1904 etablerte den første jordskjelvstasjonen i Norge.

Sønnen Niels-Henrik Kolderup ble ansatt som amanuensis ved Bergens Museum i 1919 og avla sin dr.philos. avhandling i 1928. I 1939 tok han over professoratet etter sin far. Sammen med faren ga han i 1940 ut den prisbelønnete avhandlingen «Geology of the Bergen Arc System». Han ble arrestert under den andre verdenskrig, og tilbragte tre år i tyske konsentrasjonsleire. Etter krigen vendte han tilbake til sitt professorat, og ledet komiteen som utredet loven for det nye Universitetet i Bergen. I 1946 inngikk Bergen Museum som en del av det nye universitetet. I perioden 1948-1953 var Kolderup dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet.

GEO historien i 10 publikasjoner

I forbindelse med Universitetets 75-års jubileum ble det 17 mars 2022 holdt et seminar om GEOs historie med bidrag fra flere av de sentrale forskerne ved instituttet. Dette var svært vellykket – og det ble bestemt at historien burde komme ut i skriftlig form. Nå foreligger resultatet - ti artikler i Norwegian Journal of Geology – med William Helland-Hansen og Mathilde Bøttger Sørensen som redaktører for artikkelsamlingen. Lenke til artiklene finner du her.