Hjem
Institutt for geovitenskap
Kvikkleireskred på Vestlandet

Er det fare for kvikkleireskred på Vestlandet?

Etter det forferdelige skredet i Gjerdrum har Jan Mangerud, professor emeritus, UiB fått flere spørsmål om vi kan få kvikkleireskred på Vestlandet. Det korte svaret er: Ja, men veldig sjelden og antagelig små.

Grustak i Etne
Grustak i Etne. Lastebil som skala. Dette er et breelv-delta som ble avsatt ved brefronten (se rekonstruksjonen øverst). Flaten på toppen er 75 m o.h. og viser havnivået da deltaet ble dannet. Svære mengder leir ble spylt ut i fjorden, en del finnes i dalskråningene i Etne, mye er antagelig begravd under sanda utover i dalbunnen, men det aller meste dro nok videre ut og sank til bunns i Etnefjorden
Foto/ill.:
Jan Mangerud

Hovedinnhold

Kvikkleire, som den i Gjerdrum, er veldig sjelden i verdensmålestokk, men ikke i Norge. Den første betingelsen er selvfølgelig at det må være leire. Vi geologer kaller en partikkel for leire hvis den er mindre enn 0,002 mm.

Leirkornene er altså bitte små, det går 500 leirkorn på en millimeter, og mineralene gjør at de fleste er flate (se figuren under). Vi kaller en jordart for leire selv om mye av kornene er litt større, det vi geologer kaller silt. Jordarten får likevel egenskaper som leire.

Ferskvann eller saltvann har betydning

Leire avsettes bare i havet eller innsjøer, fordi de små leirpartiklene holder seg svevende så lenge vannet er i bevegelse, slik som i ei elv eller langs stranda. Leirpartiklene vil derfor drive utover i innsjøen eller havet og synke sakte til bunns. I ferskvann vil leirpartiklene synke til bunns én og én, legge seg flate på bunnen og derved bli tett pakket, slik en ser på figuren under merket D. Les mer fra Jan's artikkel i geoforskning.no