Tre nye prosjekt tildelinger til GEO
Forrige uke fikk vi den gledelige nyheten om tildeling av 3 nye prosjekter. Et 4SWIND prosjekt med Haflidi Haflidason som prosjektleder og to prosjekter som er finansiert av - DeepReservoir-prosjektet hvor Christian Eide prosjektleder. Dette omhandler klorittbelegg i sandsteinsreservoarer, og PALMAR-prosjektet hvor Ritske Huismans er involvert fra GEO, og UiO er koordinator. Der de skal påta seg forskning på IODP-benet med 396 kjerner fra Midt-Norsk Margin med tungt GEO-engasjement i 2021. Dette betyr at 3 av 4 prosjekter som ble sendt inn fra GEO til KNP-prosjektutlysningene i februar, ble finansiert - 2 som koordinator og 1 som partner.
Hovedinnhold
4SWIND: Advancing seismic seabed survey techniques and optimizing site-selection for offshore wind farms
Havbunnen på den norske kontinentalsokkelen har vært dekket av isbreer mange ganger i løpet av de siste få millioner år. Disse breene har avsatt, erodert og overkonsollidert sedimentene nær havbunnen. Dette har resultert i en kompleks geologi og kompliserte forhold for ankre og fundamenter for vindturbiner til havs. I 4SWIND-prosjektet skal vi undersøke de to områdene som er åpnet for havvind i Norge, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, ved hjelp av integrerte geologiske, geotekniske og geofysiske datasett. Dette prosjektet vil føre til forbedret konseptuell forståelse av forankring og fundamentering for havvind på kontinentalsokler som har vert dekket av breer, et kart som viser forventede forankrings- og fundamenteringsforhold på norsk sokkel sør for 67°N, minst 15 MSc-studenter som er eksperter på havbunnsundersøkelser for havvind, og økt kompetanseflyt mellom institusjoner som driver med marin geologi og havvind i Norge. Dette vil føre til bedre planlegging og lavere kostnader ved fremtidige vindparker.
Involverte fra UiB: Haflidi Haflidason (PI), Jo Brendryen, Tor Arne Johansen, Christian Haug Eide (Co-PI), Isabelle Lecomte, Benjamin Robson, Hannah Petrie
DeepReservoir: Forbedret prediksjon av reservoaregenskaper i dype strukutrer på norsk sokkel: Klorittbelegg spiller en nøkkelrolle
Sandsteinsreservoar mister reservoaregenskaper raskt når de blir begravd til dyp større enn ca 2.5 km. Men, i enkelte sandsteinsforekomster er sandkornene dekket av tynne lag av mineralet kloritt. Disse klorittlagene hemmer kvartssementering og muliggjør dype (opptil 6 km) reservoarer. Slike dype reservoarer kan være viktige mål for infrastrukturledet leting, som nå er normen på norsk sokkel. Kloritt mineraliserer raskt CO2 særedeles hurtig, og det er derfor viktig å vite om sandsteiner i undergrunnen er klorittbærende eller ikke, da dette kan brukes til å planlegge fremtidige mål for CO2-lagring. Imidlertid er det foreløpig ikke kjent for vitenskapen hvorfor noen forekomster har klorittbelegg eller ikke, og hvilke dimensjoner og geometrier klorittbelagte soner har. Dette er et stort problem for leting og modellering av dype reservoarer. I dette prosjektet skal vi undersøke tre godt forståtte og datarike områder med klorittbelegg: Tiljeformasjonen som har mange viktige reservoarer utenfor Midt-Norge, de utmerkede blotningene av den tidsekvivalente Astartekløftformasjonen på Øst-Grønland hvor klorittbelagte soner kan kartlegges, og i det moderne Ravenglass-estuariet i England hvor sedimentære prosesser som fører til avsetning av kloritt-belegg-forløper kan undersøkes. Hovedmålene til DeepReservoir er å revolusjonere forståelse, prediksjon og modellering av klorittbelegg i underjordiske reservoarer, og å kartlegge alle forekomster av klorittbelegg på norsk sokkel som vil være viktige for leting og storskala CO2-lagring.
Bildetekst: Figur som forklarer DeepReservoir-prosjektet. A) Klorittbelagte sandsteiner bevarer porøsitet (blå) i dype reservoarer. Flere felt produserer fra klorittbelagt sandstein på norsk sokkel, og disse sonene kan studeres i detalj i felt i Jameson Land. B) De tre studieområdene for DeepReservoir. C) Ravenglass-estuaret, hvor klorittforløpere forekommer. Figur: Christian Haug Eide
Involverte fra UiB: Christian Haug Eide (prosjektleder), Agustin Argüello Scotti.
Paleogene Basin Development on the Vøring and Møre Margins | PALMAR
A collaborative and knowledge building project between the universities of Oslo, Bergen, and Tromsø together with leading Norwegian energy companies, Equinor and Wintershall, and international and national research partners funded by RCN Petromaks 2.
The International Ocean Discovery Program (IODP) drilled 21 boreholes on the Møre and Vøring margins in August and September 2021 to study Paleogene magmatism and paleoclimate with a budget of c. 15 MUSD. The expedition sampled the first sub-basalt sequences in the Møre and Vøring basins, documenting the presence of granites and associated eroded sandstone interbedded with lava flows on the Kolga High. One kilometer of sediment cores of Paleocene and early mid-Eocene age were recovered at 15 holes, providing unique records of the basin stratigraphy. Additionally, 400 m of lava flows were recovered providing important constraints on the basin environment during the initial opening of the NE Atlantic Ocean. The PALMAR project will provide funding for post-cruise analyses, research, and integrated subsurface interpretation, including 3 PhD/PostDoc researchers. The detailed borehole studies will be used as calibration for regional interpretation of the Paleogene basin stratigraphy and depositional processes, providing a framework for geodynamic modelling of basin development, paleoenviroment, and temperature history.
Palmar is led by Sverre Planke and Jan Inge Faleide both at UiO.
Involved in project from UiB: Ritske Huismans (PI), Robert Gawthorpe, Christian Haug Eide
