Rekonstruksjon av deglasiasjonsforløp på Andøya ved felt- og fjernkartlegging

Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn: 
Andøya (69°N, 16°E) er den nordligste øya i Vesterålen. Glasiale og periglasiale landformer er vanlige, og både regional og lokal glasiasjon har satt spor etter seg. En gjennomgang av mer enn 130 upubliserte Be-10-eksponeringsaldre (Linge et al. in prep.) gir informasjon om tidsrom for dannelse av glasiale og periglasiale landformer: lokale isbreer eksisterte tidvis mellom 61 og 12 ka, mens spor etter den siste innlandsisen gir aldre mellom 23.5 og 15.5 ka. Periglasiale landformer indikerer aktive prosesser mellom 42 og 15 ka. Indikasjoner på større isutbredelse, i form av flyttblokker, er eldre (72-25 ka), mens bergblotninger typisk gir aldre mellom 79 og 30 ka. 

I henhold til publiserte rekonstruksjoner (f.eks. Brendryen et al. 2015: Vorren et al. 2015) av det siste isdekket og deglasiasjonen i området, er en stor andel av Be-10-aldrene for gamle. Det indikerer i så fall begrenset glasial erosjon under siste glasiale maksimum. Fra 27 av berggrunnsflatene er det imidlertid også målt kosmogen Al-26. Al-26/Be-10 varierer fra 5.8 ± 0.3 til 7.4 ± 0.2, med en hovedvekt av verdier på 6.9 ± 0.2. Dette kan tolkes som at flatene har vært kontinuerlig eksponert med jevn erosjon, og at eventuelle episoder med isoverdekning må ha vært kortvarige. Gjennomgangen av datasettet avdekker også lokaliteter der motstridende tolkninger og/eller kronologisk informasjon trenger ytterligere feltundersøkelser og fjernanalyse for å avklares. 

Vitenskapelig problem: 
Masterprosjektet skal gjøre detaljert kartlegging av landformer og avsetninger innenfor et definert feltområde. Dette skal brukes til å avklare alders- og høyderelasjon mellom ulike landformer, rekonstruksjon av deglasiasjonsforløp, og evaluering av nye data i henhold til eksisterende rekonstruksjoner. 

Feltområdet er lokalisert mellom Sauradalen i nord og Sellevollfjellet/Vetten i sør, et område som dekker østlige del av Skogvoll naturreservat. Området har landformer tolket som strandvoller og morenerygger (Flakstad et al. 1985; Vorren et al. 2015), men tidligere tolkninger er stedvis motstridende og trenger avklaring. 

Arbeid: 
Feltarbeid i juni-august 2023. Prosjektet skal kartlegge (digitalt og i felt) et krevende geografisk område som i stor grad er dekket av torv. 

Til fjernkartlegging brukes digitale høydemodeller fra Kartverket. Allerede kartlagte landformer gjenkjennes lett. Høydedata er blant annet et nyttig verktøy for å bestemme høyde over havet og høydegradienter for langstrakte, lavrelieff-former. Mindre landformer som er dekket av løvskog kan tydelig dokumenteres fra digitale høydemodeller, et godt eksempel er et "channeled scabland"-lignende område sørøst for Arnipa.

I feltkartleggingen inngår observasjon av løsmasser for å avgjøre avsettende agens og eventuell påvirkning av andre prosesser senere. Derfor er det nødvendig å undersøke løsmassetyper og stratigrafi der hvor det er mulig. For å forstå isavsmeltings- og havnivåhistorien i området er det vesentlig at landformenes primære avsetning avklares og at eventuelle prosesser som har modifisert formene i ettertid identifiseres. Kartleggingsresultatene skal føre til et kvartærgeologisk og geomorfologisk kart. 

Det kan være aktuelt å prøveta steinflater (utenfor naturreservatet) for eksponeringsdatering med Be-10, og /eller preparere allerede innsamlet prøvemateriale fra f.eks. fra Kirkeraet.

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp):
GEO212 (15 sp)
GEOV225 (10 sp)
GEOV331 (5 sp)
GEOV302 (10 sp)
GEOV205 (10 sp)
GEOV300 (5 sp)
GEOV324 (5 sp)

Felt- lab- og analysearbeid
Feltarbeid, sommer 2023, kartlegging og ev. prøveinnsamling

Ev. lab-arbeid: knusing, pulverisering, mineralseparasjon og preparering av materiale til AMS-analyse