En geolog ser tilbake

Tidsspennet man opererer med i geologien er ofte vanskelig å fatte. 50 år i entusiastisk  engasjement og tjeneste for faget er også imponerende.

31. mars og i en alder av 67 år går Professor Brian Robins ved Institutt for geovitenskap av etter 41 år ved UiB. Her ser han tilbake på karrieren sin ved universitetet og frem mot tilværelsen som pensjonist.

Hvorfor fattet du interesse for akkurat geologi?

Med en far som jobbet i kullgruver og en mor som var lærerinne med geografi som spesialitet var det kanskje ikke så overraskende at jeg som barn samlet på mineraler, bergarter og fossiler. Dette ga tydeligvis mersmak for jeg fikk min første seriøse geologibok (”Principles of Physical Geology” av Arthur Holmes, en bok som inspirerte flere generasjoner med Britiske geologer) i gave fra min mor på min 12 års fødselsdag. Jeg var også heldig å kunne gå på en helt ny videregående skole i Newcastle (i NØ England) der det fantes både en lærer i geologi og et godt utstyrt laboratorium, så jeg kunne begynne å studere faget på et uvanlig tidlig tidspunkt. Jeg reiste faktisk til øya Arran i Skottland på min første geologiske ekskursjon ved påsketiden i 1962, for nesten helt nøyaktig 50 år siden!  Siden har jeg hatt mange turer til Arran, med Bergensstudenter på kartleggingskurs.

Du er jo Britisk: hva var det som gjorde at du havnet i Norge?

Ja, jeg drev med feltarbeid i Nord-Norge til PhD graden. Det var mens jeg studerte til bachelorgraden ved Universitetet i Leeds at Brian Sturt hadde en engasjerende gjesteforelesning om sin forskning i Vest Finnmark, som for oss var et fjernt og eksotisk sted. Dette tilfeldige møtet førte til at jeg etter hvert ble tatt opp som PhD-student i tilknytning til prosjektet. Min første tur til Finnmark var i juli 1967, med Englandsbåten til Bergen og så videre med Hurtigruten til Hammerfest og lokalbåt til Hasvik. Med meg hadde jeg min kone (vi var faktisk på vår bryllupsreise!) og vi havnet tilslutt med telt og lettbåt i ubebodd Olderfjord på øya Seilands østkyst. Senere leide vi et rom hos poståpneren og hans familie på Altneset. Etter tre forholdsvis lange sesonger med geologisk kartlegging og prøvetaking på Seiland følte vi at vi hadde en viss kjennskap til norsk språk og kultur og da Brian Sturt ble tilbudt professoratet etter Nils-Henrik Kolderup takket vi ja til å være med ham til Bergen. Jeg ble ansatt først som vitenskapelig assistent i et NAVF-støttet forskningsprosjekt og etter kort tid, i januar 1971, ble jeg universitetslektor ved datidens Geologisk institutt, avd. A.

Hvordan var møtet med instituttet i 70 årene?

Etter å ha studert ved forholdsvis store og moderne institutter i Leeds og London var det første møtet med instituttet i Bergen nokså nedslående. Der var et fragmentert faglig miljø med få ansatte, gamle lokaler, lite utstyr og nesten ingen laboratorier. Men fremtiden så lovende ut: Instituttet hadde noen engasjerte og flinke hovedfagsstudenter, Realfagbygget var under planlegging og en økning i undervisningskapasiteten i geologi var opplagt nødvendig på grunn av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Heldigvis var daværende universitetsdirektør Arne Halvorsen og rektor Arne-Johan Henrichsen meget positive til forandringer. Den første tiden ryddet vi kjelleren og deler av første etasjen i Frielesgaten 1 med håndmakt og slegge (!) og vi fikk etter hvert innredet magasiner, et knuserom og et lite kjemisk laboratorium. Instituttet hadde den gangen også ansvar for det geologiske museum og mange timer og lange, mørke kvelder ble brukt til å ordne samlingene og fornye noen av utstillingene til museets 150-års jubileum (i 1975), med besøk av Kong Olav. Alle instituttets ansatte og hovedfagstudenter ble stilt opp i hvite frakker på den store dagen for stolt å håndhilse på Kongen!

Innflyting i Realfagbyggets i 1977 var selvfølgelig en viktig milepæl – vi fikk store kontorer og gode laboratorier og samtidig nytt og avansert analytisk utstyr som ble finansiert over byggebevilgningen. Men selve den fysiske flyttingen måtte vi sjøl stå for!

Hva slags forskning har du gjort og hvilke resultater er du mest stolt over?

Min forskning har bevisst vært feltbasert, det vil si tuftet på observasjoner av strukturer i og prøvetaking av bergarter ute i naturen. Min hovedinteresse har lenge vært prosesser som har funnet sted under avkjøling og krystallisasjon av store legemer med magma (bergartsmelte) i jordskorpen, slik som finnes under aktive vulkaner. Disse prosesser har jeg forsøkt å avdekke ved studier av størknede og fossile magmakammere, såkalte lagdelte intrusjoner, som nå er blottet og tilgjengelig i dagen, og til dels ved å analysere sekvenser med vulkanske bergarter. I begge tilfeller angir lagdelingen, eller stratigrafi, en tidsakse. Jeg har undersøkt flere norske lagdelte intrusjoner, ved Rognsund, Lille Kufjord, Hasvik og Honningsvåg i Vest Finnmark, samt Bjerkreim-Sokndal intrusjonen i Rogaland. Vanligvis krystalliserer magmakammere innover fra veggene og ned fra taket men hovedsakelig oppover fra bunnen. Ved å analysere lagdelte bergartsserier dannet på bunnen av magmakammere kan en rekonstruere viktige prosesser og hendelser i utviklingen av et magmakammer, som fraksjonell krystallisasjon, ulike former for konveksjon, innstrømning av nytt magma, magmablanding og oppsmelting og inkorporering av fragmenter av sidebergartene. Mitt viktigste bidrag til denne forskningen er kanskje evidens som er avdekket i norske lagdelte intrusjoner for magmakammere som var fylt med magma som selv var langvarig og stabilt stratifisert med henblikk på sammensetning, temperatur og tetthet.

Hvem har du samarbeidet mest med?

Foruten Harald Furnes på eget institutt har jeg hatt et langvarig forskningssamarbeid med dosent J. Richard Wilson ved Universitetet i Århus. Våre karrierer har mer eller mindre løpt parallelt – vi er begge utdannet i Storbritannia og ble ansatte i Skandinaviske universiteter omtrentlig samtidig – og vi har delt den samme interessen i lagdelte magmatiske intrusjoner. Helt konkret har vi og våre felles studenter nøye kartlagt og analysert utallige prøve av Norges største lagdelt intrusjon, Bjerkreim-Sokndal intrusjonen i Rogaland, et stort arbeid som vi har holdt på med i nesten 30 år!

Hvordan har du tenkt å bruke din tid som pensjonist?

Mest av alt ser jeg frem til å oftere komme meg ute i naturen med en fiskestang, helst en god fluestang, på jakt etter ørret! Der er mange spennende vatn og vassdrag på Vestland som jeg har lyst til å utforske. Ellers er jeg glad i å lese og jeg har 3 barn og 7 barnebarn som jeg ser frem til å være oftere sammen med. Biler må jeg og vaske og stelle med. Jeg regner med å ha nok til å fylle dagene!  Det kan tenkes at jeg av og til vil savne jobben – men det går sikkert fort over!