Flygravimetrisk undersøkelse

Saken er hentet fra Geoviten Ekstern.

Prosjektet ledes av Institut for Rumforskning og Teknologi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU Space). Øvrige samarbeidspartnere er Instituto Antártico Argentino i Buenos Aires og CECS (Centro De Estudios Cientificos) i Valdivia, Chile.

Første året legges det opp til en relativt kort feltsesong fra 12. januar til 20. februar 2010.

Kartet til høyre viser linjene i det planlagte flyprogrammet over Den Antarktiske Halvøya. Her vil en benytte flyplassene både på den Argentinske basen Marambio og den Chilenske basen Teniente Marsh. Bildet til høyre viser en Basler BT-67 (en videreutvikling av Douglas DC-3 flyet) som er innleid fra Ken Borek Air Ltd i Canada til flymålingene.

Det vitenskapelige utstyret inkluderer UiB sitt LaCoste & Romberg flygravimeter S-99. I tillegg bidrar DTU med et Geometrics Cesium Magnetometer, en is-penetrerende radar og et radaraltimeter samt nødvendig navigasjons- og loggeutstyr.

Under feltarbeidet deltar prosjektleder Rene Forsberg og Arne Olesen fra DTU og Arne Gidskehaug fra UiB.

Planen er å fortsette de geofysiske målingene i 2011, muligens med Troll som base for flyvninger inn mot Sydpolen i områder hvor det tidligere ikke er foretatt gravimetriske og magnetiske målinger. Sannsynligvis vil en 75 MHz ispenetrerende radar fra den første sesongen bli erstattet med en ny høyoppløselig 450 MHz is-penetrerende radar utviklet ved DTU. I denne perioden deltar også Statens Kartverk i prosjektet, og Norsk Polarinstitutt er bedt om å være
behjelpelig med logistikk i Dronning Mauds Land.

Formålet med prosjektet:

1. Å bidra til en mer nøyaktig beskrivelse av jordens tyngdefelt og geoide1 ved å la de gravimetriske dataene inngå i utviklingen av nye høyoppløseligeglobale potensialmodeller.

2. Å bruke de innsamlede gravimetriske-, magnetiske- og is-penetrerende radardata til generelle geofysiske og glasiologiske studier.

Prosjektet finansieres av DTU og NGA (National Geospatial Intelligence Agency, USA). Sist nevnte organisasjon har tidligere støttet flygravimetriske prosjekter hvor S-99 er benyttet i Mongolia og i Arktis. NGA utviklet i samarbeid med internasjonale partnere Earth Gravitational Model 2008 (EGM2008) med over en million koeffisienter.

Den europeiske GOCE satellitten (Gravity Field and Steady-State Ocean Circulation Explorerer), som ble skutt opp våren 2009, er den første satellitten utstyrt med et gradiometer. Data fra denne satellitten forventes å danne grunnlaget for stadig mer presise potensialmodeller av jordens gravitasjonsfelt og tilsvarende presise beregninger av jordens tyngdefelt og geoide. Flygravimetri bidrar med å bestemme kortere bølgelengder av feltet og til å fylle hull i datadekningen ved polene. Kinematisk relativ posisjonering med satellittnavigasjonssystemet GPS (Global Positioning System) gjør det i dag mulig å utføre tyngdemålinger fra fly med en nøyaktighet på ca 1.5 mgal og med en oppløsning på ca. 6 km.

Rombaserte teknikker får stadig større betydning innen flere områder av geovitenskapen. Dersom geoiden er kjent, kan en overvåke geostrofe strømmer og havsirkulasjon ved hjelp av satellittaltimetri. Av den grunn er også oseanografer og klimaforskere interessert i en så nøyaktig geoidemodell som mulig. En endring over tid av massefordelingen på og i jorden resulterer i en endring av geoiden. Således vil den kunne fungere som en markør for eventuelle klimaendringer.