Med hjerte for undervisning og arbeidsmiljø

Førsteamanuensis Atle Austegard, Institutt for geovitenskap, skal nå gå av med pensjon og kan se tilbake på en lang og innholdsrik karriere ved UiB. Sin første vit.ass. stilling fikk han så langt tilbake som i 1969. I sin karriere har han hatt fokus på fag og undervisning, med også gjort en stor innsats for instituttets arbeidsmiljø.

- Hvor kommer du fra, og hvorfor ble det geofysikk som fanget din interesse?

Jeg vokste opp på et småbruk på Flatøy i Meland kommune. Etter realskole og gymnas i Bergen, startet jeg studier innen matematikk og fysikk ved UiB. Planen var å bli lektor, så jeg tok geofysikk og geografi som tilleggsfag, for å få undervisningskompetanse i tre fag.

Hovedfag i geofysikk

Sammen med en kamerat bestemte vi oss for å ta hovedfag i geofysikk ved Jordskjelvstasjonen, da vi syntes fagfeltet virket interessant, med passelig blanding av feltarbeid og teori. Dessuten var Professor Sellevoll og kontorsjef Liv Sverdrup veldig sympatiske og imøtekommende.

Vit.ass i 1969

Jeg fikk stilling som vit.ass. i 1969, og i 1970 avla jeg cand.real. eksamen. Arbeidsoppgavene som vit.ass. var avlesing og kontroll av registreringer fra de norske seismiske stasjonene, undervisning av lavere grads studenter i seismologi, og forskning basert på registreringer av norske skjelv.

Sverige opphold

I 1972 hadde jeg et år i Sverige ved den seismiske stasjonen i Hagfors, hvor vi forsket på måter å diskriminere mellom registreringer fra jordskjelv og atomprøvesprengninger.

Noen år i skoleverket - og så til Jordskjelvstasjonen

- Det ble også noen år i skoleverket?

Ja, etter 5 år som vit.ass. begynte jeg som lektor ved Sydneshaugen Ungdomsskole, hvor jeg underviste til skolen ble overtatt av UiB i 1980. Jeg søkte så en realiststilling ved Knarvik Gymnas, og også en amanuensisstilling ved Jordskjelvstasjonen, som nå hadde flyttet fra idylliske Villavei 9 til Realfagbygget. Jeg fikk ikke stillingen i Knarvik, men ble ansatt ved Jordskjelvstasjonen med en ”prøvetid ” på to år. Etter dette ble jeg fast ansatt, og fikk opprykk til 1.amanuensis i 1990.

Undervisningsoppgaver

- Hva var undervisningsoppgavene den gang?

I denne tiden underviste jeg det grunnleggende kurset i Faste Jords Fysikk, og i refraksjons seismikk og gravimetri, og utarbeidet undervisningskompendier i disse fagfeltene. Videre deltok jeg på tokt og var med å kartlegge sokkelen utenfor vest- og nordkysten av Svalbard.

Samarbeidsprosjekt i Dhaka, Bangladesh

- Og så bar det utenlands?

Ja, i 1990 hadde jeg ”friår” i Dhaka, Bangladesh, og jobbet der i et samarbeidsprosjekt mellom OD og BPI (Bangladesh Petroleum Institute). Etter friåret forsatte jeg i to år på samme sted, med permisjon fra jobben på Jordskjelvstasjonen.

- Hva arbeidet dere med?

I Dhaka jobbet jeg med seismiske landdata og gravimetriske data, og sammen med bengalske kollegaer kartla og modellerte vi deler av det Bengalske sedimentbassenget Sedimentene her kan ha en tykkelse på mer enn 20km, og inneholder foldninger og forkastninger i øst, hvor en har funnet betydelige gassforekomster.

- Hva fikk du ut av oppholdet?

Oppholdet i U-landet Bangladesh var lærerikt ikke bare faglig, men også rent menneskelig. Vi fikk erfare hvordan 2/3 av verdens befolkning har det rent materielt, innblikk i en ny kultur, nytt språk, religion og samfunnsstruktur, og erfarte at menneskenaturen i bunn og grunn er svært lik, enten en kommer fra et av verdens fattigste land eller fra rike Norge.

Bygget opp nytt fagfelt: Bassengmodellering

- Hjemme ventet nye oppgaver?

Vel tilbake til instituttet, som nå hadde skiftet navn til Institutt for den faste jords fysikk, fikk jeg i oppgave, sammen med Birger Dahl, å bygge opp fagfeltet Bassengmodellering. Jeg tok den geofysiske delen mens Dahl tok den geokjemiske.

Månedlig undervisningsopphold ved UNIS, Longyearbyen

Videre var jeg på UNIS, Longyearbyen og underviste en måned hvert år i en tiårs periode fra midten av 90-tallet.

Friår i USA

I 1999/2000 hadde jeg ”friår” ved University of Wyoming, Laramie, hvor jeg fortsatte å utvikle bassengmodellerings-kurset, og jobbet med rekonstruering av utviklingen i Mørebassenget.

Analyser av data fra Vøringplatået

Siden 2000 har jeg oppholdt meg på instituttet, og jobbet bl.a. med data fra Vøringplatået og metoder for kombinert seismiske og gravimetriske modellering.

Med hjerte for undervisning og bedre undervisningsmetoder

Det som spesielt har lagt meg på hjerte i denne tiden er undervisning, og hvordan den kan tilrettelegges ikke bare teoretisk, men også gjennom praktiske eksempler. Innen seismisk prosessering og tolking, gravimetri, bassengmodellering og temperaturmodellering har jeg laget programbibliotek i Matlab, der studenten kan bruke relevante programmer, sette parametrene selv og se og vurdere kvantitativt de fremkomne resultatene.

Nærmere om Bassengmodellering

- Hva innebærer den geofysiske delen av Bassengmodellering?

Modellen er basert på tolkning av seismiske og gravimetriske data fra bassenget. En slik tolkning er vist på figuren under (0 My) for en seismisk linje som krysser Vikinggraven i den nordlige Nordsjøen. For å finne ut hvordan dette bassenget har utviklet seg over tid må en ha antagelser om alderen på de forskjellige sedimentlagene. Ved å fjerne lag etter lag, kan en ved kjennskap til havdypet ved gjeldende tid, sedimentasjonshastighet, porøsitetsendringer som funksjon av trykket, samt andre mer eller mindre kjente eller observerte parametre, rekonstruere bassengets geometriske og termale utvikling fra starten av.

På figuren nederst på siden: "Rekonstruksjon av bassengutvikling langs en seismisk linje i den nordlige Nordsjøen", ser en hvordan bassenget så ut for henholdsvis 210, 152, 96, 54 og 25 Myr siden, og hvordan det ser ut i dag. Modellering av temperaturutviklingen brukes til å beregne modning av eventuelt organisk materiale i bassenget til hydrokarboner. Denne omdannelsen er temperatur og trykkavhengig. Siden olje og gass er lettere enn vann vil hydrokarbonene stige (migrere) oppover i bassenget, avhengig bl.a.av porøsitetsfordelingen i lagene. Kjennskap til den geometriske utviklingen kan da være til hjelp både for å forstå migrasjonsveier, og sannsynliggjøre hvor hydrokarbonene i dag befinner seg.

Mangeårig rolle som verneombud

- Du har ikke bare interessert deg for fag og undervisning, men også i mange år vært engasjert i HMS-arbeidet ved instituttet?

Jeg har vært verneombud ved instituttet i snart to perioder. Arbeidsmengden har variert, og mye av den ”fysiske” delen har vært ivaretatt av HMS-koordinatoren ved instituttet (materielt og fysisk tilretteleggelse av arbeidsplasser, HMs-møter, trivselstiltak i lunch etc, oppfølging av sikkerhetsrutiner og pålegg).

- Hva har vært de største utfordringene i dette arbeidet?

Det er ofte den psyko-sosiale delen som er den mest problematiske. På en så stor arbeidsplass der vitenskaplig ansatte, administrasjon og teknisk ansatte skal arbeide tett sammen, kan prioriteringer og personlig kjemi som ikke stemmer overens resultere i sure arbeidsmiljø, som i noen tilfeller hos oss har resultert i ineffektivitet, mistrivsel og sykemeldinger. Personalsaker av slik karakter er vanskelig å håndtere, og som verneombud  har jeg enkelte ganger følt meg hjelpeløs. Samtaler med partene i en konflikt, samt god kontakt med instituttstyrer har vært til en viss hjelp i slike tilfeller 

Aktive pensjonistdager venter

- Du går av med pensjon om få uker. Hva er planene for pensjonist-tilværelsen?

Jeg vil fortsatt følge med i fagets utvikling (litteratur, internett). For tiden holder jeg på å utarbeide moduler for opplæringsprogrammet GeoCLASS, der bl.a. mine Matlab programmer skal inngå. Dette arbeidet vil jeg sannsynligvis forsette med på konsulentbasis 1-2 dager i uka. Videre skal jeg holde et foredrag for seniorer, om platetektonikk etc.

Ellers planlegger jeg å bruke tiden til det pensjonistene vanligvis bruker tiden til: reiser, lesing, humanitært og kristen arbeid, vedlikehold av hus og hytte, fisking, hagearbeid, hjelpe til hos barn og barnebarn, trening osv. Alt blir selvsagt avhengig av helsetilstand, avslutter Atle Austegard.

Vi takker han for stor og verdifull innsats for instituttet gjennom mange år, og ønsker lykke til som pensjonist!