Nytt klimapanel

I talen til Arbeiderpartiets landstyre den 23. september utdypet partileder Jonas Gahr Støre nærmere hvilken funksjon klimapanelet er tiltenkt å ha:

«Klimapanelet skal verken vedta politikk for oss eller avgi rapport, men gi oss råd på veien videre. Jeg sa på landsmøtet at klima ikke er en sak, men en ramme om all den politikken vi skal skape fremover.»

Kikki måtte med

Støre var klar i svaret på hvorfor han ville ha med Kleiven i klimapanelet:

-Jeg har spurt Kikki Kleiven om å bli med fordi hennes kunnskap om havet, geologien og klima vil være viktig for diskusjonene i panelet. I tillegg vet jeg at hun er en sprudlende formidler, noe jeg tror vi vil få stor glede av. At klimapanelet har en link til miljøet ved Bjerknessenteret er også et viktig poeng, på den måten vet vi at panelet har tilgang til internasjonalt ledende klimaforståelse.

27. oktober samles panelet for første gang. Starten av møtet vil være åpent for publikum før det lukkes for allmenheten. Kleiven skal holde et av de innledende innleggene under påskriften: Klimastatus – faglig og politisk. Hvor står vi i dag?

-Da jeg hørte at Ap skulle nedsette et klimapanel, tenkte jeg med en gang, «der vil jeg være med, for en mulighet til å kunne komme med klimainnspill og påvirke». Det var en ære å bli spurt og jeg er samtidig veldig stolt over at en vestnorsk forskerstemme får plass i hovedstaden, sier Kikki Kleiven, førsteamanuensis fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Et tverrfaglig panel

Støre er selv oppnevnt som panelleder og har fått med seg 17 rådgivende medlemmer. Han sa i talen at «… vi trenger innspillene fra akademia, næringslivet og miljøbevegelsen.»

-Panelet har en spenstig sammensetning. Jeg synes det er spennende at de går langt utover partisfæren, og slik får utfordret tankesettet sitt, noe jeg mener er tillitsvekkende. Den tverrfaglige samarbeidsmodellen er veien å gå, sier Kleiven og legger til:

-Viktig at panelet speiler hele samfunnet. Vår framtid og klimaspørsmål handler fort om de samme forholdene som vil virke inn på hvordan vi kan fremme en fortsettelse av et bærekraftig norsk samfunn. Da må alle være representert. Dette vises i bredden av utvalgets medlemmer, ta for eksempel konsernsjef i UMOE, Jens Ulltveit Moe til nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen.

Har du en konkret sak du håper vil bli tatt raskt opp i panelet?

-Vi må begynne å endre det norske karbonfotavtrykket. Utslippene må ned i henhold til 2-gradersmålet, men endringene må skje på grasrotnivå. På reiser rundt i landet merker jeg meg et stort engasjement og ansvarsfølelse for et bedre klima. Mange kommuner har kommet langt på vei i dette arbeidet, men trenger oppdatert kunnskap. De forteller meg at de trenger faglig påfyll. Jeg mener tiltak bør rettes mot bedre kunnskapsformidling. Jeg har troen på et samfunn med stor kunnskapsflyt vil ta flere rette avgjørelser, svarer Kleiven.

Rollen som rådgiver

Det nedsatte utvalget vil jobbe etter et tredelt mandat, med en nasjonal og internasjonal forankring. Gjennom diskusjon og refleksjon skal klimapanelet konkretisere og komme med oppdateringer på nåværende klimautfordringer, og ta stilling til hvilke klimapolitiske virkemidler man bør innføre. Til slutt gis panelet rom for å «Gi innspill til politikkutviklingen og klimadebatten og komme med forslag til politikk som kan fremmes nasjonalt og internasjonalt».

Hvilke tanker gjør du deg rundt det siste punktet?

-Det åpner selvsagt opp for en sammenblanding av roller, mellom forsker og privatperson. Likevel, hvis jeg kan få påvirke Aps klimapolitikk er det bare en glede. Mange har mytiske forestillinger om forskeren som sitter fast i sitt eget tårn. Når den globale klimautfordringen er ferd i med å bli så alvorlig som nå kan jeg ikke sitte stille. Kleiven legger til:

-Panelet vil ikke være et debattorgan, men et sted hvor vi sammen skal forsøke å komme med svar på spørsmål knyttet til et klima i endring, helst gjennom refleksjon og diskusjon, noe midt i mellom. Vi er alle enige om at vi har utfordringer, vent, muligheter foran oss.

Omdømme

Kleiven er rask frempå med å meisle ut myter og fordommer som generelle utfordringer for klimasaken og årsak til trege endringer:

-Utfordringen i dag knytter seg mye til hvordan spørsmål rundt klima blir kommunisert på. Hvilke ord blir brukt og type vinklinger? Mitt skrekkeksempel var da Miljødepartementet kalte sin etatsgruppe for «Klimakur 2020». Snakker man om klima etter sykdomstermer bidrar det til et omdømmeproblem. Ingen vil frivillig ta del i en felles slankekur og forståelsen av at fremtiden bringer med seg reduserte velferdsgoder. Språkbruken er viktig for måten vi forstår ulike fenomener på, og særlig i dette tilfellet.

Flere klimarådgivere fra Bjerknessenteret

Professor ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret, Eystein Jansen, er godt i gang med sitt rådgivende engasjement. I regi av Sosialistisk Venstreparti har det blitt opprettet et faglig panel kalt Gruppen for klimaforpliktelser. Arbeidet ledes av Steffen Kallbekken ved CICERO og representanter fra NHH, NTNU og Christian Michelsen Instituttet (CMI).

-Det er en gruppe forskere som er bedt av SV om å se på utfra tilgjengelig forskning om hva som skal til for at Norge er i takt med 2-gradersmålet. Gruppen skal bare jobbe til en rapport er lagt frem. Vi skal ikke gi råd til SV, men komme frem til et forskningsbasert grunnlag som SV og andre kan bruke, forteller Jansen.

Gruppen kom sammen i september og skal være ferdig ved juletider. Da blir den oppløst. Jansen har ingen betenkeligheter med at SV står for regien:

- I forhold til rollen, er den grei, så lenge jeg deltar i en gruppe av anerkjente forskere som opererer helt uavhengig av oppdragsgiver, noe både SV og vi som er i gruppen er nøye med å overholde.