Torghatten i fokus under "Geologiens dag" i Brønnøysund.

Geologiens dag (12. september) i Brønnøysund ble arrangert av Trollfjell Geopark/NGU med guidet tur i Torghatten. Professor Stein-Erik Lauritzen fra GEO var invitert til å lede turen. På tross av flere andre arrangementer annonsert på samme tid i Brønnøysund og omegn møtte vel 30 personer fram, hvilket må betraktes som meget bra.

Her er hans oppsummering av det faglige opplegget:

Stein-Erik Lauritzen ga først en kort orientering om glasioisostasi og havnivåendringer ved bruk av en fotball, en kasse med vann, plankebiter og tusjpenn.  Brønnøy og omgivelsene rundt Torghatten ligger i et område hvor standflaten er best utviklet på Helgeland, den er her nærmere 60 km bred. Som kjent er strandflaten en tilnærmet horisontal erosjonsflate, i høyde ca. 50 m over og under havets nivå, dvs. den omfatter alle skjær og lave holmer helt ut til kontinentkanten. Ned i denne flaten er skåret fjorder og djupåler, og opp av flaten stikker en rekke sukkertoppformede restfjell som vitner om toppnivået av den landmassen som er erodert bort. Vi vet ikke sikkert når strandflaten er dannet, men vi er temmelig sikre på at den er dannet etter at jura-lagene på Andøya kom på plass, for den finnes innskåret i dem.

Den klare tilknytningen til dagens (og tidligere) havnivå indikerer at strandsoneprosesser har vært viktige. I dag tenker vi oss at den er dannet ved frostprosesser kombinert med bølge- og sjø-iserosjon igjennom mange perioder og da når havet sto i omtrent samme nivå som nå. En forutgående dypforvitring i perioden fra Juratiden og fram til istidene kan ha vært medvirkende til å svekke bergmassen som vi nå bare ser restfjell av. Inne i hulene i Torghatten har vi endog funnet leirer som kan være dannet i et varmt og fuktig klima i periodene før istidene satte inn. Selve strandflaten er imidlertid skåret i uforvitret fjell.

Torghatten er ett av disse restfjellene. Den skiller seg ut ved å ha en tunnelformet havbrenningsgrotte som går tvers igjennom «sukkertoppen». Torghatthullet er imidlertid bare en av mange større eller mindre havbrenningsgrotter i dette fjellet.  Fra havnivå og opp til ca. 125 m høyde finnes en rekke strandvoller av til dels grov rullestein, flere av disse har spor etter steinalder-bosetning, og høyden over havet tjener til å aldersbestemme dem.

Havbrenningshulene ligger stort sett i to nivåer. De fleste ligger i høydeintervallet 115 – 125 m over havnivå. Her finner vi selve Torghatthullet og den såkalte «hovedlinja», en tydelig strandlinje eller plattform, utformet i fast fjell. Formene i dette nivået tilsvarer havnivået i Yngre Dryas, en periode i slutten av siste istid (11 500 år siden) da det var meget kaldt og havnivået sto stille i lengre tid. Vi tenker oss at bølge-erosjon og intens frostforvitring er de viktigste prosessene som har dannet dette nivået.
Torghatthullet er en rett, 178 m lang, tunnelformet åpning igjennom fjellet. Volumet er omtrent 107 000 kubikkmeter. Gulvet består av nedraste steinblokker, tak og vegger av fast fjell.

Vi finner havbrenningshuler og «påbegynte Torghatthull» i et nivå ned mot ca 80 m over havnivå, og en ny opphopning 30 – 50 m. ( Disse to nivåene tilsvarer havnivå for ca 11 000 og 8 – 9000 år siden). De to opphopningene av havbrenningsgrotter kan representere opphold i siste eller tidligere landhevinger og/eller at frostprosessene har vært ekstra intense i disse periodene. Figuren viser havnivåendringene, grottene og strandvoller i og rundt Torghatten.

Det var en meget entusiastisk og interessert flokk som var møtt fram, mange gode spørsmål og diskusjoner.