Nyhetsarkiv for Institutt for geovitenskap

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets nye æresdoktor, Christopher Aiden-Lee Jackson, æres for sin forskning som har hatt stor betydning for forståelse av jordskjelv, vulkanisme og utvinning av naturressurser. Og for sin innsats for mangfold, inkludering og likestilling.

En ny mikrobiologisk studie viser at svært aktive mikroorganismer lever i "døde" skorsteiner lenge etter at væskestrømmen har sluttet å forsyne dem med tradisjonelt kjemisk drivstoff. Funnene har viktige implikasjoner for forståelsen av inaktive hydrotermiske skorsteiner som er av kommersiell interesse for gruvedrift i dyphavet.

Dekan Gunn Mangerud trekker fram instituttets systematiske innsats: «Konstruktivt og tydelig forankret i instituttets struktur.»

Utforsking av isens hemmeligheter er bare begynnelsen for professor i klimadynamikk, Kerim Hestnes Nisancioglu, ved UiB og Bjerknessenteret. Fra sin lidenskap for naturen til politisk engasjement og nullutslippsrenovering av boliger, viser han hvordan individuelle handlinger kan bidra til globale endringer.

En ny studie viser hvordan dryppstein kan spille en avgjørende rolle i å rekonstruere fortidens klima. Den nye tilnærmingen gir oss et mer detaljert bilde av hvordan klimaet kan ha påvirket bosetningsmønsteret i Sør-Afrika for 45 000 år siden.

Klimakonferansen Ilulissat Science Forum ble arrangert for første gang, 2.-4. oktober. Det hele startet med offisiell åpning av lokalet ILLU Science and Art Hub, hvor UiB-professor Kerim Nisancioglu og forskningsprosjektet ClimateNarratives legger til rette for samarbeid med lokalbefolkningen.

Saskia Tschache disputerte torsdag 28. september for doktorgraden med avhandlingen «Quantitative seismic interpretation in thin-bedded geology using full-wavefield elastic modelling».

Hvordan så jordoverflaten ut for mer enn tre milliarder år siden? Hva slags mikrober levde der, og når begynte de å produsere oksygen? Og hvordan var temperaturen og sammensetningen av de gamle havene og atmosfæren? Store spørsmål som disse var det som trakk en gruppe på 41 forskere til solfylte Berlin i forrige uke, deriblant vår førsteamanuensis Desiree Roerdink.