Fra lokal turbulens til global sensitivitet på årets GIS-dag

Programmet spente bredt, både i tid, rom og høyde over bakken, bedømt etter tema og metode for datafangst.

Kolera i Bergen

Lengst tilbake i tid ble vi brakt gjennom Arne Sollis foredrag om koleraepidemien i 1848-49 i Bergen. Historikeren fra Inst. for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap har over lengre tid jobbet med historiske, stedfestede data for Bergen og andre norske byer, og viste oss hvordan historiske folkeregisteropplysninger på personnivå kan stedfestes og dermed gi oss ny kunnskap om sosial klassetilhørighet og kolerarelatert dødelighet. De fleste GIS-studenter hører om John Snows koleradata fra London, men at vi hadde samme type data for Bergen var nytt for mange.

Global oversikt og lokal detaljrikdom

Høyest opp, datafangstmessig, ble vi brakt i to presentasjoner som viste ulik bruk av fjernmålingsdata til økologiske problemstillinger relatert til henholdsvis økosystemtjenester på Hardangervidda ved Tessa Bargmann fra Inst. for geografi og økosystemers sensitivitet på global skala ved Alistair Seddon fra Inst. for biologi. Men den mest spektakulære datafangsten i forhold til innsamlingshøyde ble presentert av Joachim Reuder fra Inst. for geofysikk, som viste eksempler på manuelt opererte RPAS (for folk flest mer kjent som droner) i høyder opptil 3000 meter over bakkenivå! Men ikke prøv på dette i Norge; her er maks tillatt flyhøyde for de fleste droner 122m over bakkenivå! Han viste også eksempler på droner ned mot insektstørrelse og det er ikke bare i forhold til meteorologiske applikasjoner som for eksempel måling av lokal turbulens den pågående RPAS revolusjonen åpner store fremtidige forskningsmuligheter. Anders Nesse fra Norconsult viste mange eksempler på hvordan droner og laserskanning fra luft- og bakke-nivå blir brukt i stadig større grad i konsulentbransjen. Med 9000 bilder og nok laserpunkter kan du for eksempel lage en modell av det svenske slottets fasade med 2mm oppløsning! Ikke bare gøy for nerder, men faktisk i stadig større grad et nødvendig verktøy innen mange arkitekt-, ingeniør- og entreprenør-applikasjoner. Laserdata er også svært nyttige til naturgeografiske problemstillinger og Max Koller fra Inst. for geografi viste oss hvordan han benytter seg av slike data til å studere endringer i elveløpet før og etter flommen i Flåm.

GIS for bedre lokalmiljø – og bedre humør

Nede på bakkenivå igjen kunne Akkelies van Nes fra HiB fortelle om hvordan GIS-analyser og nye metoder som ser på forhold mellom bygninger og gater gir oss kunnskap av hva som er gode og trygge bymiljø å leve i. I den urbane fortetningens tid er det mye å lære fra slike analyser. Sist men ikke minst, og godt plantet i den harde realiteten studenter kan møte etter endte studier, kunne Kristine Smaadal fra Geodata sitt traineeprogram fortelle om overgangen fra å være UiB-student til å finne sin plass i arbeidslivet. Og konklusjonen var at med litt GIS i graden blir livet lysere og jobbene lettere tilgjengelig.

Vi sees i 2017

Kvelden ble tradisjonen tro avsluttet med pizza, mingling og quiz på Muntlig. Og som vi vet er det nok med ett tilfelle for å lage tradisjon i Bergen, så det var kanskje ingen overraskelse at quizen i år igjen ble vunnet av laget med det GIS-inspirerte navnet SOSI’s venner. Og apropos tradisjon, hold av onsdagen i midten av november 2017 – da er GIS-dagen tilbake.

Programmet